Publisert den 23. desember 2015

OFA-info nr 10, 2015

På grunn av det store oppussingsprosjektet har det ikke blitt så mange OFA-info i år. All tid har gått med til det siden juli. Ikke har det vært noe spennende fisk å skrive om på anlegget siden sommerutsettingene av laks i Akerselva heller. Det er vel også begrenset hvor interessant det er å høre om gulvsliping, maling, snekring, rørlegging, løfting og graving.

Her kommer et sammendrag av diverse håndverkerting med litt forskjellige bilder som er knipset på anlegget gjennom året. Vi starter med de ferskeste nyhetene først og ser videre bakover på hva som har skjedd av saker.

Klekking

Sjøørret

De første dosene med innlagt rogn av sjøørret/ørret har akkurat begynt å klekke skikkelig. Først har det som vanlig vært en drøy uke med for tidlig klekkede rogn ("prøvehoppere"), men nå er de som klekker velskapte. Vi har akkurat koblet på luftpumpene, slik at de får nok Oksygen. Mens disse ligger og tærer på plommesekken, må vi bli helt ferdig med rørleggingen ute i hallen. Planen er å testkjøre hele anlegget med vann i midten av januar.

Montering av tilførselsrør

Vi har investert i et nytt "klikk-klakk" rørsystem som var raskt og enkelt å montere. Det ser veldig fint ut. Det skal forhåpentligvis være tett også.

Julelunsj på anlegget

Tradisjonen tro, inviterte vi til julelunsj for dem som har lagt ned mest OFA-innsats gjennom året. Vi serverte røkt sik fra Vesleflåtan. Folk koste seg i timevis. God stemning!

"Sjokking" av rogn

Sjokking er en prosess for å luke ut ubefruktede rognkorn fra kassene. Under stamfisket legges rogna rett inn i kasser med flat bunn hvor de får ligge i ro i 200 døgngrader. Når man så ser at det har blitt 2 svarte øyne i dem, er det tid for å riste litt. Øyerogn er hardføre og tåler godt å håndteres. Ubefruktede rognkorn som berøres blir derimot raskt hvite (vann trenger inn). Dermed får vi plukket ut de korna som ikke vil bli til fisk i god tid før klekkingen starter (dumt å stresse nyklekket yngel rundt pga. det). Det gir også mulighet til å vaske vekk partikler og groing midt i perioden. Sjokkingen er egentlig bare å helle all rogna fra en flate kasse over i en stor bolle med vann, erstatte kassa med en klekkekasse, og deretter bruke en øse til å spa rogna over i den nye. Deretter må de smøres mest mulig utover med en fjær, så alle får nok friskt vann. Alt dette tar sin tid med 64 kasser rogn. Deretter skal rogna ligge i nye 200 døgngrader til de klekker. Hvite korn plukkes ut med en hjemmelaget rognpinsett. Det tok også noen timer.. En klekkekasse består av kunstgress i bunnen med en grov rist over til rogna. Nyklekt plommesekkyngel smetter gjennom rista og ned i gresset. Der får de ligge til plommesekken er oppbrukt, og så er det tid for overføring til karene og startfôring.

Man vet egentlig ikke hvor mye liv man har inne før etter sjokkingen. En veldig grov opptelling nå viser vel ca. 130.000 befruktede sjøørretrogn, 35.000 befruktede lakserogn og 60.000 befruktede ørretrogn. I tillegg har vi litt røyerogn til et forsøksprosjekt. Røye er mer komplisert å få til og må læres. Vi har rundt 1.500 rognkorn av røye, men foreløpig har bare den første innlagte dosen blitt til øyerogn. Litt usikker på befruktningsprosenten på det som ble lagt inn sist. Melka så veldig tynn ut.

Stamfiske

Det var egentlig ikke meningen å legge inn noe rogn i år. Men siden vi akkurat rakk å få ferdig grunnvannstilførselen til klekkeriet i oktober, ble det tid til litt forsinket stamfiske.

Det ble strøket 910 stk. ville ørret i Marka for rogn og melke. All stamfisk slippes tilbake i vannet, mens rogn/melke tas med ned på klekkeriet for befruktning der. Drøyt 900 stamfisk er litt færre enn vanlig, men det skyldes tørke i bekkene og lite oppgang. Pluss at alt egentlig ble litt på sparket. Den største var en hannørret fra Katnoselva på 2,3kg. En dobbelt så stor hannfisk kom seg gjennom håvrekka i innløpsoset til Hakkloa.

Sjøørret hann fra stamfisket

Vi har fortsatt tillatelse til å hente rogn av laks og sjøørret fra Sandvikselva til å bygge opp bestanden i Akerselva. I år ble det mest sjøørret derfra. Vi strøk 172 sjøørret, noen skikkelig digre (4kg+).

Vi testet også ut litt metodikk for røyestamfiske rett før (mens) isen la seg. Vi fikk tak i 52 gyterøyer og lærte mye. Det fungerte best med finmaskede garn, men det var kjølig å drive på. Det var litt overraskende at hunnene svømte så aktivt rundt. Minusgrader og islegging er derimot en stor utfordring, både for utstyret, båt og ikke minst strykingen i felt. Vi kom nok i gang litt for seint, for melka i hannene ble veldig dårlig i desember. Her var det faktisk hannene som var begrensende faktor. Må nok starte mye tidligere, så ikke hannene har gytt så lenge. Prøver nok også å supplere med agnede teiner neste gang.

Utekarene

De 3 utekarene skal fortsatt forsynes av det gamle vannsystemet. Det pumper som kjent opp 1.300 liter elvevann pr. minutt som går gjennom et trommelfilter og ut til fisken. Vannet renner videre via 2 jorddammer og tilbake i elva. Den eldre fisken som flyttes ut av hallen til disse karene er hardføre og tåler denne vannkvaliteten. Oppussingsjobben her har vært å grave opp karene for å fylle på med mer grus/sand under. De var opprinnelig satt for dypt ned i bakken, og under flommene ble den naturlige vannstanden i jorddammene så høy at det det ikke ble noe sug i karutløpet. Vi hevet dem 60cm for å være sikre. Med en diameter på 7m, så blir det en del tonn pukk. Planeringen av dette tok tid. Da vi var ferdige og hadde fått løftet alle karene på plass, kom kjempeflommen i midten av september (bildet). Elva flommet over gressplenen, og de nysatte karene fløt rundt.. For å sikre seg mot slike flommer må karene stå på stylter. Heldigvis overlevde nødstrømsaggregatet i pumpehuset. Mye av jobben med karene måtte derimot gjøres en gang til. Karene fikk også nye kraner, samt lengre tilførsels- og avløpsrør.

Det midtre karet har i mange år hatt en langsgående sprekk som ikke var mulig å reparere skikkelig. Vi kjøpte derfor inn et nytt. Dette ble levert i 4 deler som måtte boltes sammen og deretter fuges og limes med glassfiber.

Vi reparerte det andre gamle (grønne) karet, men det tok så mye tid å få skjøtene tette og glatte, at det trolig hadde vært bedre å byttet ut det også. Nå er det i orden i hvert fall. Det siste hvite karet var OK. Det som gjenstår er å montere hoppenett over, men det haster ikke. Vi har også tenkt å bygge opp en fin terrasseplatting rundt til å jobbe på siden karene står så høyt. Det må vente til neste sommer da jorda har "satt seg ferdig" etter all gravingen.

Jorddammene

En gravemaskin med ekstra lang arm fikk fjernet mye av sanden i den første jorddammen. Den ble flere meter dypere. Utløpet av den andre (største) dammen reguleres med en "tremunk" (en slags demning) som var råtten. Vi har fått bygd en ny slik til å sette ned til våren.

Nå renner det bare 150 l/min grunnvann fra klekkeriet gjennom utedammene. Inntil elvepumpene på 1.300 liter startes, og det settes fisk i utekarene, vil det være veldig lav vannstand i dammene. Det er likevel nok til at det er liv der.

Grunnvannet i den første dammen er nemlig 5-6 ganger varmere enn elva. Det liker den lokale fossekallen godt, og den vipper på utløpsrøret her hele dagen. Det er masse mat å finne i den varme dammen. Den kan så vidt skimtes på favorittplassen sin på motsatt side.

Garasjen og RAS-modulen

Det nye vannrenseanlegget (som skal sikre rent og temperert vann til karene i hallen) er montert i den gamle utstyrsgarasjen. Først måtte det gamle gulvbelegget her slipes ned. Deretter måtte det støpes nytt gulv som både tåler trykket av modulen og som er helt vannrett. Vi måtte også mure en kant mot porten slik at ikke vann renner inn.

Den 3 tonns tunge modulen er spesialbygd for å passe inn i rommet. Den ble levert ferdig på trailer og trillet inn. Det var så trangt at deler av ståltrappa måtte kuttes for å få inn alt. Nå er det så mye rør og pumper på kryss og tvers utover gulvet at det skal legges gangvei over. 

Modulen kan beskrives som et stort badebasseng som er fullt av rister, skillevegger og plastkuler. Systemet fungerer slik at rensebassenget og alle fiskekarene i hallen først fylles opp med grunnvann. Deretter sørger pumper for at vannet sirkulerer mellom fiskekarene og rensestasjonen. Vannet fra fisken havner først inn i et trommelfilter som fjerner partikler (mekanisk filter). Deretter pumpes vannet opp i modulen som er et biologisk filter. Bakterievekst på ulike plastkuler spiser opp alle næringsstoffene fra vannet. CO2 fjernes og O2 tilsettes, før det partikkelfrie vannet til slutt passerer en UV-lampe som dreper bakterier og sopp. Hele systemet kan rense inntil 2500 liter vann i minuttet. Temperaturen reguleres etter lufta i garasjen. Den holdes lavest mulig, men kjempefordelen er at det er mulig å varme opp litt på våren for å "få i gang" yngelen på startfôret. Klimaendringen med uvanlig høy høsttemperatur og dermed for tidlig klekking og startfôring i altfor kaldt vann, var en av de største utfordringene til det gamle systemet.

Klekkeriet

På selve klekkerirommet har det ikke blitt gjort noen oppgaver annet enn grundig vasking av tilførselsrør. Vi sagde av de gamle rørene for å få tilgang til å spyle dem innvendig. Vi kjøpte inn en stor varmtvanns-høytrykkspyler med 12 meter krypende slange (rørorm). Rørene ble renset med kokende vann og såpe. Deretter ble de skjøtet sammen igjen med såkalte unioner.

De 16 klekkerennene med totalt 64 rognkasser er de samme gamle. Ellers har vi montert opp en ny arbeidsbenk til mikroskopet og skrudd opp diverse småskap og hyller.

Vanntilførselen til klekkeriet er derimot endret til å kun være grunnvann.

Denne karen dukket opp inne på klekkeriet! Den må ha kommet seg inn gjennom vinduet i 2. etg. og stivnet vel av lysskrekk. Etter å ha skrudd av lyset og gitt den litt vann, var den plutselig i full fart igjen. Vi måtte til slutt håve den ut. Merkelige dyr det der.

Vannbehandlingsrommet

Dette rommet er oppe i 2. etg. i låven og mottar alt råvannet fra pumpene. Vannet fordeles videre til RAS, klekkeri og utekar/dammer. Her var det mye som måtte bygges om. Det gamle sandfiltertårnet ble først tømt for et par tonn med sand og kappet opp med motorsag. Det hadde ikke stor nok kapasitet til å rense flomvannet. Det fungerte vel aldri helt som det skulle. Det gamle elvevannsystemet leverer fortsatt 1.300l/min vann til de 3 utekarene og begge jorddammene. Vannet pumpes fra elva opp til dette rommet hvor det trommelfiltreres og slippes ned igjen med selvfall til utekarene.

Alle innendørskarene er nå koblet fullstendig av dette elvevannsystemet. Det nye RAS-systemet, og klekkeriet, skal kun få vann fra de 2 grunnvannsbrønnene. Det er derfor 2 separate vannforsyninger. RAS-modulen trenger tilsig (spedevann) på maksimalt 15 liter grunnvann i minuttet (for å erstatte spillvann fra trommelfilteret), mens klekkeriet på det meste trenger 200 l/min (det gjenbrukes ikke).

Begge systemene er sikret med automatiske ventiler som åpner for nødvann (drikkevann) ved pumpestans. Ved strømstans kobles et dieseldrevet nødstrømsaggregat inn.

Jobben på vannbehandlingen startet med å bruke den ledige plassen fra sandfiltertårnet til å bygge opp et stort stålstilas med solide treplanker over. Vi fikk tak i 2 runde nivåkar som vi satte oppå og koblet dem sammen til ett stort kar for mottagelse av grunnvannet.

Nivåkarene måtte løftes inn gjennom låvevinduet i 2 etg. med kran. Rørene fra grunnvannsbrønnene ble montert helt opp til takhøyde, hvor de ble sikret langs en stålskinne. Vannet slippes ut herfra i fritt fall ned i nivåkaret gjennom et "lufterør". "Dødt" grunnvann må nemlig først luftes ved å slippes gjennom et slikt 2 meter langt rør med luftekuler, før det kan gis til fisken. Luftingen tilfører nok oksygen til fisken og feller ut metaller fra grunnen. I stålskinna monterte vi en løpekatt med talje og tau, slik at det går lett å skifte lufterør når kulene er mettet av jern. 150 liter grunnvann i minuttet fosser nå konstant ned i nivåkarene som har fått kranuttak til både RAS og klekkeri. Overskuddsgrunnvann havner som supplering i vannrøret til utekarene/dammen.

Med alle koblinger, unioner, vinkler, kraner, backup-løsninger, magnetventiler, bypass-løsninger, festeskinner og alarmløsninger, så tok det sin tid å få det ferdig i tide til stamfisket. Vi begynte å lime PVC-rør i juli og rakk det til slutt med 2 dager. Det ble noen mer eller mindre gjennomtenkte (løsemiddelpregede) løsninger på slutten, men det viktigste er at det fungerer.

Hallen

Her har det også vært mye å gjøre. Alt av gamle fiskekar, stativer og rør ble båret ut (og solgt til hagedambransjen). De 2 aller største karene hadde stått i hallen så lenge at de faktisk var blitt bygd inne. De var så utslitte at vi bare sagde dem opp for å få dem ut. Deretter leide vi gulvslipemaskiner for å få av det gamle belegget over betongen. Så la vi på primer og 2 lag med solid epoxy.

Nye Sørkedalen Laks & Bowling

Taket er vasket (det vokste alger der) og veggene er malt. Vannrennene i gulvet er også malt, og nye svarte gitterrister i PVC er kjøpt inn. Nye vannavstøtende veggplater bak karene er skudd på plass. Takk for dugnadshjelp fra medlemmene! Det gamle elektriske systemet er oppgradert og nye lysstoffarmaturer og stikkontakter er montert av profesjonelle.

Nye vanntilførselsrør er hengt opp i taket til hver karrekke. Avløpløpsløsningen tilbake til rensestasjonen blir en julenøtt. Mange av rørene har akkurat blitt levert, og det begynner å haste for oss å montere (det er ikke noe nytt).

Noen av stålstativene til de gamle karene kunne gjenbrukes etter å ha skjøtet litt på høyden, men til rekke 4 (de store karene) måtte vi kjøpe helt nytt opplegg. Til de 2 aller største karene (som erstatter de vi måtte sage opp) har vi støpt 50cm høye betongsøyler.

Nye fiskekar

De gamle fiskekarene var utslitt og fulle av riper. Vi kjøpte derfor inn nye kar. De nye er omtrent like. Hallen er som vanlig full av kar.

Hovedforskjellen er at de nye karene på rekke 1 og 4 er runde. På rekke 2 og 3 (midtrekka) er de fortsatt firkantet (nødvendig plasshensyn). Runde kar er litt bedre for vannstrømmen.

Karene er tunge. Mange frivillige måtte hjelpe til for å få løfte dem inn og på plass. De hadde også noen skader, som måtte sparkles og pusses.

Det ble til slutt en del løfting frem og tilbake, av diverse planleggingsårsaker.. Men kjempehyggelig med skravling, historier og pizzaspising. Det har blitt mange sene dugnadstimer.

Bra oppmøte på OFA!

De nye karene er litt høyere og sikrer bedre at fisken ikke hopper ut. Vi må nok likevel ha et slags hoppenett over de største. Avløpsvannet skal også føres tilbake til rensestasjonen med selvfall. Det betyr at de nedre karene på rekkene krever at stativet må ha en klaring på nesten en halv meter til gulvet. Dette passer fint som jobbhøyde i de små og mellomstore karene. Til rekke 4 (de høye runde karene) må vi bygge opp en "arbeidsbrygge" langs kanten av en bred planke. Nå kan vi gå forbi alle disse under daglige gjøremål uten at fisken blir forstyrret, noe som er en kjempefordel.

Enderekka med 4 småkar har vi beholdt og malt glatte med tokomponent maling. Disse karene stod ofte ubrukt tidligere, men etter at vi begynte med laks til Lysakerelva må de også være med.

Vi kjøpte nye fôrautomater i fjor, og disse er bare å skru opp.

Akerselva

Vi fikk ut fisketelleren i Nedre Foss 1. juli, og den stod ute og registrerte video av passerende fisk frem til 18.12. Stativet til det ekstra LIVE-kameraet er også klart, men vi rakk bare ikke å få det ut i år. Det skal stå beskyttet i den støpte vinkelen i selve inngangen av trappa (Nedre Foss) og filme ut i strømmen. Fisken bruker litt tid på å finne trappeåpningen, og det kan nok bli ganske kult når det kommer mange som står og søker. Både videoteller og det nye live kameraet skal være i drift i 2016.

Det var litt justeringsbehov for telleren i starten. Vanninngangen i trappa dro med seg luftbobler som traff akkurat i inngangen, og det forandret seg med ulik vannføring. Vi måtte til slutt få sveiset en helt ny ramme med en større vinkel som heldigvis løste bobleproblemet. Det har også vært noen utfordringer med tidsjustering av bevegelsessensor og forsinket lyspåslag på natta. En del sjøørret-skygger har passert.. Ellers har den fungert kjempefint og satt et skikkelig miljøfokus på elva. Akerselva har mye større sjanse om folk bryr seg.

Veksten på ungfisken har gått ett år raskere enn forventet, og derfor kom det tilbake masse gytefisk allerede i år. Mye av unglaksen blir 13-14cm sjødyktig smolt allerede som 1-årig i denne varme elva. Den lille sjøørreten bruker 2 år i elva før de går ut. Fisken som blir satt i øvre og midtre partier vokser dobbelt så raskt som ungfisk som står i nedre del (pga. mer kantvegetasjon og bedre vannkvalitet). Det virker som det er 2012 utsettingene som har klaffet godt og kommet tilbake i år. Denne årsklassen gikk ut i sjøen våren 2013 og har hatt 2 sjøvintre i havet før de kom tilbake i sommer. Det var mye fisk fra 2-4 kilo. Sjøørreten gikk ut våren 2014 og har vært 1 sjøvinter ute. De fleste sjøørretene lå fra 0,6-1,1 kilo. Det er noen få, virkelig store laks (de som får mest oppmerksomhet) som har vært eldre, men det er egentlig ikke flere enn forventet andel naturlig spredning fra andre elver eller rester av yngelutsettingene i 2009. De 2 største veide nok 10-12 kilo. Siden det var like vellykkede utsettinger i 2013, forventes det like god oppgang til neste sesong. Da vil det trolig også være en del rester fra 2012 utsettingen som ventet et år ekstra i havet, disse vil være store.

Det positive er at det kom en skikkelig flomtopp i desember. Den spylte mye utgytt fisk ut i fjorden. Saltvann dreper sopp og bakterier i skinnet som ellers tar livet av mange vinterstøinger, om de blir stående for lenge å sture etter gyting. Dette kan gi flere flergangsgytere og mer stor fisk.

Vi skal gå gjennom hver enkelt fiskepassering i videotelleren (alt ligger ute på nett) og skrive inn i tabellene om det er laks/sjøørret og hann/hunn. Har inntrykk av at det er flere interessante trender rundt når de ulike artene går på døgnet og fallende/økende vannføring. Det er også positivt å se at det kommer såpass med tidlig blankfisk. Etter å ha trukket fra "downstream" og en del andre alarmer utløst av kvister og blader, så ser det ut til at rundt 450 voksne laks og sjøørret har svømt gjennom telleren i 2015 sesongen! Vi dykket i kulpen til Øvre Foss i oktober og talte enkelt opp 70 flotte laks der midt i Oslo sentrum! Det var helt vanvittig. Sjøørreten var mer lettskremt og lot seg ikke telle på samme måte. De forsvant som skygger på lang avstand. Vi stresset dem ikke videre nedover. NRK og en rekke medier har lurt på hvordan det er mulig med så mye diger fisk i Akerselva. Folk har virkelig fått med seg at det, mot alle odds, fosset opp med laks i en av Norges mest forurensede, herjede og hardest regulerte elver. For bare 4,5 år siden var elva tilnærmet helt død. Da fant vi bare 1 levende ørretunge (og ingen laks!) på 8 timers profesjonelt elektrosjokkfiske i hele den 9 kilometer lange elva. Som forklart i OFA-info nr. 8, så er kultivering av laks og sjøørret noe av det enkleste som fins. Så lenge vi bruker mange nok stamfisk til å gi genetisk variasjon, legger inn nok rogn på klekkeriet (200.000 stk.), og sprer ut ungfiskene i riktig størrelse på de beste strekningene, og resten av kultiveringshåndverket utføres riktig, så viser videotelleren at dette gir like mye oppgangslaks som i gamle storhetsdager. Q.E.D.

Det er viktig å minne om at dette ikke er noen selvfølge. Laksen og sjøørreten er hentet som rogn fra Sandvikselva. Uten alt kultiveringsarbeidet som er lagt ned der borte, ville det ikke vært et slikt overskudd som vi kunne få benytte oss av. Historikken i Akerselva gjør at vi regner de androme bestandene her for en felles Indre Oslofjordstamme.

Planen er åpne for billig laksefiske i Akerselva fra 1.juli 2016. Så lenge rekrutteringen er sikret med anlegget, så tåler denne bestanden veldig godt å høstes av. Da skal man kunne ta med fisken hjem. Det blir kult. Fiskeinfoskiltene er også klare hos kommunen.

Ungfiskutsettinger i Akerselva sommer 2015

Til tross for akutte utfordringer med både vannkvalitet og gammel utstyr i starten av juni, fikk vi også fôret den siste årsklassen med ungfisk over den mest kritiske kneika. Vi mistet riktignok 25.000 stk. på noen få dager etter 3 påfølgende flomtopper i elva (inntaksvannet). Veterinæren karrakteriserte gjellelamellene på disse som "ballonerte totalvrak", og insisterte på at vi nå måtte skaffe ny vannkilde. Jordene oppover i dalen var akkurat blitt gjødslet, og det luktet faktisk fjøs av flomvannet inne på anlegget. Da er det egentlig ikke mulig å drive på med ørret og laks. Heldigvis klarnet elva opp igjen med godværet, og deretter gikk det ganske problemfritt frem til den siste lakseyngelen var ute i løpet av juli. 2015 utsettingen ble siste produserte årsklasse med det gamle systemet, og på slutten var det bare en kombinasjon av erfaring, drøye arbeidsdager og tilfeldigheter at det gikk så bra. Vi satte ut nærmere 200.000 stk. slike førsteklasses startfôrede ungfisk av laks og sjøørret i øvre og midtre deler av elva. Noe som må anses som et utrolig godt resultat. Det var noen utslitte arbeidere som pustet lettet ut etter den siste måneden der.

Gjennomsnittvekt på disse smålaksene var drøyt 0,7 gram. Når de settes i denne "store" størrelsen i Akerselva er de mer mobile og robuste mot strandingsproblematikken i slike regulerte elver. Stamfisken ble strøket i Sandvikselva høsten 2014. Rognen ble lagt inn på OFA. Etter klekking og plommesekkstadium, ble de startfôret døgnet rundt frem til sommerutsettet i juli. Det riktige er egentlig å kalle slike elveutsettinger for "planting av fisk", siden overlevelsen avhenger av at fiskene spres nøye over store oppvekstområder, og over en lang tidsperiode. Da rekker de å finne seg mikrorevirer, og vi kan supplere de samme strekningene med litt ny fisk over flere omganger. 3-5 personer jobbet hver dag i 5 uker (!) med å få ut de 200.000 fiskene. Sjøørreten ble satt først. Da vi var ferdige med sjøørreten var laksen blitt stor nok, så det var egentlig bare å overlappe med dem fra neste dag. På slutten veide vel de største litt over 1,3 gram.

Vi har tidligere forsøkt å sette 30.000 yngel uten at det ga noen merkbar virkning. Vi økte til 100.000 yngel og da virket det ett år (våren 2010), andre år ga det null effekt. Men med 200.000 ungfisk, som i tillegg startfôres noen uker, så klaffer det perfekt. Da kom det altså 450 fisk tilbake. Man må i tillegg huske at av disse 450, så var det nok også noen fra 2011 utsettingen, samt fra naturlig spredning fra andre elver, og naturlig rekruttering. Det sier en del om mengdene ungfisk som trengs. Seleksjonen er knallhard både i elva og i havet. Men når man vurderer opp rognmengde i seg selv, så tilsvarer den utsatte yngelen vår bare rognen til drøyt 40 mellomstore hunnlaks (gytegroper). For en hel elv (som i tillegg er så preget som Akerselva), så er det egentlig ikke så mye som det først høres ut som. I 2014 blandet vi inn en haug med hanner å sikre optimal genetisk variasjon og best tilpasningsevne.

Sommeren 2015 spredte vi også 25.000 slike sjøørretyngel (0,6 grams) i Ljanselva. Lysakerelva fikk deretter 10.000 sjøørret- og 10.000 lakseyngel.

Sjøørretfisket i fjorden vil bli enda bedre.

I høst har vi fått tak i nye 130.000 sjøørretrogn og 20.000 lakserogn som skal forsyne Akerselva sommeren 2016. Rogn er ikke noen lagervare og resultatet varierer fra år til år. Vi hadde ikke noen godkjent oppbevaringsmulighet for stamfisken i Akerselva i år, så vi måtte benytte tillatelsen til å hente overskuddsrogn i Sandvika for å få lagt inn anadrom fisk. Vi jobber med en løsning med Bymiljøetetaen om en godkjent mobil stamfiskebod ved Øvre Foss i 2016. Vi fikk også inn 15.000 lakserogn fra laksetrappa i Lysakerelva som ser veldig bra ut.

Fiskesesongen

Lars Jacobsen tok årets største Marka ørret på wobbler i Katnosa i juni. Den veide 4 kilo.

Det ble også tatt en kjempestor ørret på 3 kilo i Store Skjelbreia i Østmarka! Det har blitt tatt en abbor på 1,4 kilo i Bogstadvannet, og en monster abbor på 2010 gram i "et vann" i Nordmarka nord. Fra Nøklevann kom det som vanlig rapporter om flotte ørret. På noen få dager i juni ble det tatt et par smellfete på 60 og 64cm (3-4 kilo). Dette er som kjent et vann som kultiveres aktivt med 3 årig ørret, og det fungerer kjempefint. Nå er det desverre sterkt nedtappet pga. reparasjon av demningen. Fra Lutvann kom det akkurat en rapport om en 5,5 kilos canadarøye. Det er ikke usannsynlig at dette er den samme fisken som er fanget 2 ganger tidligere de siste 3 årene. Den ble sluppet ut igjen. Trolig stammer den fra utsettingene tidlig på 80-tallet. I slike dype vann skal canadarøye kunne bli minst 40-50 år gammel.

Krepsing

Vi åpnet for krepsing i Akerselva igjen. I sommer overførte vi først 1000 nye storkreps fra Maridalsvannet, noe vi har gjort hver sommer siden klorutslippet. Undersøkelser i forkant av sesongen viste at det var en del fin kreps å se i øvre del. Det tok derimot bare en uke før det var så tomt for kreps over minstemålet, at vi måtte stenge kortsalget. Det var tydelig at "ting" ikke var helt i orden igjen. Kreps vokser sakte, og det tar lang tid å fikse en bestand. Ut fra de mengdene som lå døde etter klorutslippet, så forsvant det utvilsomt hundretusenvis av små kreps. Vi har satt ut rundt 5000 store, og det har så klart ikke reparert hele rekrutteringen med nye til fangbar størrelse. Vi har lagt merke til at det er mer kreps i nedre deler. Under dykkingen i Øvre Foss var det også mye stor kreps å se. Skikkelig moro, men det spørs om vi ikke har sett disse før. For det spesielle er at det er mest stor kreps i nedre del. Det virker ikke som om de små vokser opp her, men at disse gigantene bare har gått nedover. Fant også død stor kreps rett under fossen som kan ha slått seg på vei utfor. Det har vært diskutert litt om de som er hentet oppe i Maridalsvannet er mindre stedbundne og mer rastløse enn vanlig. Kortkjøperne burde muligens ha forsøkt seg lengre ned enn tidligere..

Kalking

Fylkesmannen har varslet at det offentlige ikke lengre har penger til å betale for kalking i de tradisjonelle kalkingsvannene om pH-verdien i vårprøvene er bedre enn 5,8. Det hadde neppe skadet om den grensen hadde vært satt noen hakk høyere. Vi har bare fått inn noen analyseverdier, og det er litt varierende resultat. Resten kommer med søknadspapirene til kalkingen 2016. Legger ut disse senere.

Nytt utstyr

Anlegget er invadert av smågnagere som har gjort en del skade på gammel utstyr. Akerselvavaderne har vel aldri vært helt tette, men NÅ kan de kastes med god samvittighet.

Dette kaller man hull i vaderne

I vinter skal vi også søke om midler til noen flere stamfiskeruser og få byttet nett på stamfiskehåvene.

Annet fiske

Selv har ikke vi i adm. fått fisket så mye som vanlig. Høydepunktet skjedde faktisk utenfor Marka, da vi tok en kveldstur på fjorden etter årets store snakkis i fiskermiljøet. Den stripede pelamiden. Fangstrapportene tikket inn fra Indre fjord, og det tok heller ikke lang tid før stanga stod i spendt bue i Drøbaksundet. Utrolig stas med sånne flotte fisker i Oslofjorden. Denne ble tilberedt som sushi til dugnadsgjengen på OFA.

Kanskje er det effektene av klimaendringen som slår inn, for denne St.Petersfisken dukket også opp i Drøbak noen dager senere. Den smakte nesten enda bedre.

Nå begynner det også å bli tomt for årets bilder. Avrunder med en liten naturopplevelse som dukket opp her en kveld i august. En flott brun bjørnespinner som ble lokket frem av lys.

Vi på anlegget ønsker alle en god jul og et godt nytt fiskeår

Rate this article:
Ingen rating
Kommentarer (1)Antall visninger (5393)

Av: Dag Øivind Ingierd

Kategorier: Forside - Rubrikker, OFA-info

Tags:

1 kommentarer på artikkelen "OFA-info nr 10, 2015"

4
0

Trygve

26.12.2015 11:35

Som vanlig en meget god OFA info

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.