Publisert den 2. mars 2015

OFA-info nr 3, 2015

Fiskernytt

Gratulerer til Vidar Moen med gjedda på hele 9,9 kilo fra Fri-Elvåga! Dette er, etter hva vi erfarer, den største gjedda som har blitt tatt i Oslomarka på over 10 år. Den beit på agnfisk søndag ettermiddag 15.02.15. Gjedda ble sluppet uskadet tilbake igjen. Les hva isfiskeren selv skriver i fangstrapporten her: http://www.ofa.no/FiskeiMarka/Fangstrapporter/tabid/88/ctl/ViewReport/mid/508/id/2414/Default.aspx

Det begynner å bli en del overvann under snølaget på de fleste vannene nå. Husk vanntette støvler. Truger kan også være nyttig.

Av andre nylig innmeldte rapporter, er det verdt å merke seg en ørret på 2,5kg fra Burudvann som Olav-Andre Kristensen fikk på mark den 20.9.14. http://www.ofa.no/FiskeiMarka/Fangstrapporter/tabid/88/ctl/ViewReport/mid/508/id/2405/Default.aspx

Det har kommet flere rapporter om flott ørret både herfra og «nabovannet» Østernvann. Til skeptikerne vedrørende utsetting av stor fisk, så kan det opplyses om at begge disse vannene er «Sone 1 vann» (Nærvann) i kultiveringsplanen. Ref. den siste omtalen rundt utsetting av 3-årig Nordmarksørret.

Tilstand anlegget

Det har vært relativt kaldt og nærmest problemfri drift av anlegget siden forrige nummer. Vinterdødeligheten er minimal på de minste 1-åringene og helt fraværende på den eldre fisken. Det har vært 3 tilfeller med blakket inntaksvann etter mildperioder, men det har ikke gitt noen merkbare utslag på fiskehelsen. Fisken reddes av den lave vanntemperaturen som nå ligger på rundt 1,5 grader C. Den siste uka i februar gikk med til å skrubbe alle de store karene på rekke 4. Daglige rutiner går mest ut på å spyle ut løse partikler, men iblant er det nødvendig å fjerne algebelegget på karveggene som gir grobunn for sopp og bakterier. Om karene ikke er helt rene når vanntemperaturen øker utover våren, skaper det store problemer for fisken. Det er viktig å bruke tidligere års erfaringer til å alltid være på forskudd. Dette er hovedårsaken til at det føres en detaljert dagslogg som arkiveres i en perm for hvert år. De 12 mellomstore karene på rekke 2 og 3 skal vaskes de nærmeste dagene.

 

 

Til denne omfattende vårrengjøringen må all fisken håves opp og flyttes til et tomt kar, mens karet høytrykkspyles og desinfiseres med saltsyre. Da får man også et oppdatert inntrykk av hvor mange fisk det er i hvert kar.

I sommer da disse fiskene ble fordelt i karene, var de så små at antallet måtte anslås basert på en gjennomsnittsvekt pr. fisk.  Siden fisken i tillegg må veies i vann, så bommes det ganske ofte.

Vi kan konkludere med at det opprinnelige anslaget på 55.000 stk. 1-årig ørret har vært temmelig beskjedent.

Disse fiskene har tilnærmet ingen slitasjeskader og holder førsteklasses kvalitet. Det blir mye fin settefisk av dette til sommeren.

 

 

Gjennomsnittsvekten på 1-åringene er nå 10 gram. For anlegget vårt er dette brukbart, siden vi ikke har mulighet til å varme opp inntaksvannet og få vekst om vinteren. Veksten reduseres også ellers i året ved at fisken stadig blir forstyrret av flomvann og rensing. Fiskene i det samme karet varierer som vanlig mye i størrelse (se bilde). Det er typisk for settefisk i kultiveringsanlegg siden tettheten i karene er så lav, og fordi fisken ikke sorteres like mye som ved kommersiell matfiskoppdrett. Siden det brukes vill stamfisk har settefisken akkurat den samme genetikken som i naturen. Størrelsen innen samme årsklasse av 1-åringer varierer i dag fra 5 til 30 gram. Fiskenes personlighet er litt som med folk. Man kan observere denne atferden i karene om man er ekstremt forsiktig og ikke skremmer dem. Noen fisk er frempå og står konstant rett under fôringsautomaten, andre liker seg best bortest i et hjørne uten å lage noe oppstyr, mens resten svømmer bare rundt og bruker energi uten noe åpenbart formål. Forskning har vist at det er de minste fiskene i den samme årsklassen som får aller best gytesuksess. Dette siden de er mest forsiktige og sky av natur. Det er oftest en egenskap som lønner seg over tid for en ørret.

Om man bare kikker uforsiktig over kanten på karene og lager skygge, så skaper det full panikk og de slutter å spise på lang tid. At førstegenerasjons settefisk fra et slikt kultiveringsanlegg skal være så «tamme» som man ofte hører er bare tull. Ørret har medfødte instinkter og er svært sky overfor alle farer. Variasjonen i skyhet og vekst fiskene imellom ser man i naturen også.

Det kommende vannrenseanlegget vil gi mindre stress og mer optimal temperatur. Vi håper derfor å doble veksten på 1-åringene og gjøre de abborsikre og utsettingsklare ett helt år tidligere enn i dag. Variasjonen innen årsklassene vil likevel opprettholdes som før.

Sandfilteret

På vannbehandlingsrommet blir inntaksvannet fra Sørkedalselva blandet med luftet grunnvann før alt renner gjennom et trommelfilter og ned til fiskehallen. Vannet som går til klekkeriet passerer i tillegg gjennom et sandfiltertårn for å fjerne mest mulig av finpartiklene og hindre sedimentering av den sårbare rognen. Sandfilteret er en diger tønne med vanlig sand. Sandfiltrering går tregt, og den store tønna har bare en kapasitet på å rense 100 l/min. Når det går flom i elva sliter trommelfilteret med å fjerne alle partiklene, og det medfører at sandfilteret går tett. Sandfilteret må derfor stadig vedlikeholdes og renspyles. Dette er en prosess som tar 1-2 timer, mens klekkeriet får «nødvann» via en bypass-slange. Når det stadig er flom i elva og sandfilteret går tett hver dag, så er dette en oppgave man blir litt lei av.

 

Klekkeriet

Rett etter OFA-info nr 2 begynte det å klekke skikkelig i kassene med sjøørretrogn fra første stamfiskerunde 14.10.14. Den 28.2.15 hadde fisken i disse kassene klekket ferdig. Plommesekkyngelen svømmer gjennom rista fra de andre rognkornene og ned i underetasjen av kassa.

Til slutt ligger det kun ubefruktede rognkorn igjen. Da fjernes rista slik at man ser rett ned på den røde plommesekkyngelen. Innsyn er avgjørende for å kunne plukke ut de som dør med en pinsett før de «sopper seg» og skaper dårlig vannmiljø.  Det renner kontinuerlig vann gjennom kassene, og denne strømmen gjør at tomme rognskall fester seg på utløpsrista. For at det ikke skal skape oversvømmelse, må denne rista holdes ren med en tannbørste. Kassene sjekkes 2 ganger i døgnet. Det ligger isoporlokk over, slik at det skal være mørkt og trygt. Det er viktig å ikke stresse yngelen unødig, siden mest mulig av energien i plommesekken skal brukes til å vokse. Om de blir stresset, kan de også svømme opp fra bunnen og bli tatt av strømmen mot utløpsrista. Plommesekkstadiet varer ganske lenge, det avhenger av vanntemperaturen. Vi håper det varer lengst mulig for å få høyest mulig vanntemperatur til startfôringen. Tipper det kan strekkes til rundt 6-7 uker.

Andre dose med sjøørretrogn ble lagt inn 5 dager senere etter stamfiske 19.10.14. Vanntemperaturen på denne tida var rundt 6 grader C. Det betyr at disse kassene ligger omtrent 30 døgngrader etter i utvikling. Med dagens vanntemperatur betyr det at de ligger nesten 3 uker etter første innlagte dose. I dag 3.3. har de akkurat begynt å klekke skikkelig. Denne sene dosen med sjøørret vil nok bli vesentlig enklere å startfôre. Laksen ble lagt inn 20.10. og trenger i tillegg enda litt lengre tid til utviklingen enn ørret. Disse har derfor ikke startet enda.

 

Startfôringsrekka, Rekke 1

Nå har vi montert opp de 11 innkjøpte automatene på nye, hjemmelagde stativer på hele rekke 1. Det gjenstår noe elektrikerarbeid for å få det proft tilkoblet, men dette blir fikset i løpet av et par dager. Alt er dermed klart til å ta imot yngelen straks plommesekkstadiet er ferdig.

Diverse

Vi har bestilt nytt fôr i alle ulike størrelser. Startfôr er nesten som mel og har en diameter på bare 0,3mm. Fisken går relativt raskt over til å ta 0,5mm. Fôret slippes så nærme vannflaten at det flyter rundt med strømmen ganske lenge. Fiskenes medfødte instinkter forteller dem at de skal opp og vake på det som kommer drivende.

Dette instinktet utnyttes også til å avgjøre når plommesekkstadiet er over. Man slipper bare en liten isoporkule i klekkekassa. Hvis mange nok stiger opp og prikker på denne, er det på tide å overføre fisken til rekke 1 og begynne å fôre.

Til sommeren må all fisken ut fra anlegget for å kunne rense hele vannsystemet og bygge om til RAS. Vi har akkurat bestilt 400 stk. ekstra fisketransportposer. I tillegg til de gamle restene, burde dette holde. For de lagene som mente at fjorårets poser var i største laget og sitat; "Et umenneskelig slit å bære", så har vi også kjøpt inn noen mindre denne gangen.

For å redusere transportslitasjen på settefisken som fraktes i tank til Nærvannene, har vi nylig fått tak i deler til å modifisere den nye transporttanken som vi kjøpte i fjor. Det må være minst mulig kanter og deler oppe i tanken, så vi fjerner hele det omfattende slusesystemet. Vi bruker håv isteden. Skjønte aldri helt vitsen med en slik sluse, når vi ikke kan kjøre tilhengeren helt ut i vannet.

Vi er i dialog med fiskeveterinæren om fornyelse av den nye 5 års avtalen.

6. trinn ved Rustad Skole har meldt sin interesse for å være med å sette ut storfisken i Nøklevann til våren. Vi forsøker selvfølgelig å få til dette!

Pumpeslitasje

Vi har 3 pumper som leverer vann fra Sørkedalselva. Det er 1 stor og 2 små. De fungerer slik at enten så går den store, eller så går de 2 små samtidig. Pumper som ikke brukes står alltid i automatisk reserve i tilfelle noe skulle skje. Pumpene fikk mye slitasje av sand i fjor, da det hadde hopet seg opp med elvegrus i inntakskulpen. Grushaugen ble fjernet ved dykking. Den ene av de små pumpene er fortsatt i drift, men den er nå så slitt at det er mer lønnsomt å kjøpe ny enn å utføre service. Vi har fått pristilbud på en slik, og det er snakk om kr 42.500,- eks. mva. De siste månedene har vi kun brukt den store pumpa, men nå har vi koblet over på de 2 små for å gi den litt nødvendig avlastning. Det er godt å vite at den store står som «backup» om den ene slitte plutselig skal skjære seg.

Dette pumpesystemet skal fortsatt være i drift etter ombyggingen til RAS, siden det skal levere vann til utekarene og utedammene. Det er derfor viktig å ha alle pumpene i orden. Service på de 2 gode pumpene er bestilt til april. Innen den tid må det vurderes om det skal investeres i en ny liten pumpe.

Av andre innkjøpsting på ønskelista, står en ekstra luftpumpe til klekkeriet. Denne koster rundt kr 10.000,-. Vi trenger også å kjøpe inn en del spesielle PVC-rørdeler for å perfeksjonere vannsystemet på klekkeriet etter at rennene fra Oset ble overført hit.

Møter

Vi har hatt møte med utmarkslederen til Løvenskilod-Vækerø på settefiskanlegget. Det ble tatt opp et par interessante saker som muligens kan gi spennende tilbud allerede kommende sesong. Vi kommer tilbake med eventuelle resultater av dette.

Vi har også hatt møte med NFI (Norsk Formular Industri) som produserer fiskekortene. De har informert om moderne tilleggsløsninger for fiskekortsalget.

Akerselva

Fylkesmannen og Bymiljøetaten ble informert om at vi kommer til å åpne for fiske i den øvre delen av Akerselva fra og med 01.04.15. Dette er ett helt år før den planlagte tida. Vi minner om at det ikke er noen selvfølge at elva gjenåpnes for fiske etter bare 4 år. Det skyldes utelukkende den massive frivillige arbeidsinnsatsen med fiskeutsettingene i etterkant. Vi takker spesielt for hjelpen fra kollegaene våre i Sandvikselva som har bidratt med store mengder rogn av sjøørret og laks. Det er også satt ut rikelig med ørret av Nordmarkastammen, som kultiveringslagene i Nordmarka nord har samlet inn rogn fra. Det bør være litt oppsiktsvekkende at frivillig dugnadsinnsats klarer å skaffe så mye rogn av vill stamfisk, på så kort tid, for å reparere etter et giftutslipp. Produksjonen på settefiskanlegget har vært kjørt på absolutt maksimal belastning, og det gikk heldigvis bra til tross for stadig dårlig vannkvalitet.

Det vanlige markafiskekortet gjelder dermed i Akerselva fra Maridalsvannet til Øvre Foss fra og med 01.04.15. Fra Øvre Foss og til sjøen er det fortsatt fredet i minst ett år til. Hele elva har vært totalfredet siden klorutslippet i mars 2011. I en slik sårbar oppstartfase hvor tilnærmet alt liv ble utradert var det helt nødvendig å frede. Det har blitt satt ut ungfisk i hele den 9,2 kilometer lange elva. På flere av strekningene er det nå god tetthet med ungfisk. Det er likevel verdt å nevne at det ikke er i nærheten av tetthetene i andre sammenliknbare elver. I beste fall er det en tredjedel. I f.eks. Gjersjøelva er vanlig tetthet rundt 250-300 ungfisk pr. 100m2, med registrerte tilfeller over 400! Slike tettheter er neppe realistisk for Akerselva siden denne er regulert til drikkevannsforsyning og renner tvers gjennom byen, men det er et fornuftig mål å strekke seg etter for kultiveringen. Øvre og midtre del av elva brukes som kompensasjonsområde for oppvekst av sjøørret. Derfor er det viktig å overholde minstemålet på 25cm.  En «bekkørret» kan ende opp som en sjøørret på flere kilo i løpet av få år. Om man fisker med mark, gjelder det derfor å hindre at småfisken sluker hele kroken. Husk alltid å fukte hendene godt i vannet, for å ikke skade slimlaget, før du tar i fisk som skal slippes ut igjen.

Første generasjon med ørret rakk å gyte sist høst, og da er det forsvarlig å åpne for fiske igjen. Det er observert litt ørret rundt 35cm. Det beste vernet i bynære strøk er å gi tilgang til å bruke ressursen så raskt som mulig. At det kan åpnes for å fiske, betyr derimot ikke at alt er helt i orden igjen. Det tar mye lenger tid. All fisken som stod i elva i mars 2011 er borte, og det merkes godt som et stort hull i bestanden. Nå ville disse fiskene ha vært de største i elva. Det er 9-10 årsklasser av innlandsfisk og kreps som må erstattes, og det er umulig på 4 år. Av laks og sjøørret gikk det med 3 generasjoner av ungfisk. Disse hullene er fortsatt godt merkbare i sjøen, og vil gi utslag i at denne gytefisken mangler til høsten. Vi regner med at forløperne til første generasjon med laks og sjøørret som ble satt ut like etter klorutslippet, så vidt vil begynne å komme tilbake fra sjøen som 1-1,5 kilos gytefisk til høsten. Hovedinnsiget vil derimot ikke komme før i 2016-17. Det blir spennende å følge med på resultatene i fisketelleren i Nedre Foss. Det blir ikke stamfiske i Akerselva før bestanden er stor nok til å dekke de nye gyteområdene, så vi satser på å supplere med rogn fra Sandvikselva i minst et par år til (hvis det tillates og er mulig).

Akerselva er en liten elv. Når det går minstevannføring på vinteren, er det i prinsippet nærmest en bekk. Første prioritet er derfor ikke selve sportsfisket i elva, men at den skal bidra med produksjon av sjøørret til det populære fisket i fjorden. Oppdemmingen med noen dype kulper og høler gjør at det også er litt stasjonær ørret og innlandsfisk som kan fiskes etter i øvre del.

I den nedre laks- og sjøørretførende delen vil det fortsatt være fredet i minst ett år til. Der vil det komme et eget fiskekort med fangstrapportdepositum på sikt.

Arbeidet med redigering av teksten til fiskeinfoskiltene ligger nå hos Bymiljøetaten. De bestilte fisketegningene er straks klare.

Foto: Truls Lindqvist

Når det dukker opp sky toppredatorer som hegrer midt i byen, er det et sunt miljøkvalitetsstempel for kultiveringen. Det er satt ut nok fisk til hegrene også. Fugler er likevarme dyr og dermed like raske om vinteren som om sommeren. Fisk er vekselvarme, og de blir trege og ekstra sårbare i det nedkjølte vannet. Forskning har vist at ungfisken kompenserer litt for dette problemet ved å være mindre aktive i dagslys om vinteren. Men med så lav minstevannføring som det går nå, liker nok hegrene seg i beste laget. De går garantert ikke sultne. Uttaket får vi kompensere for ved å sette ut mer fisk. Det ville gitt bedre trygghet for fisken om det kunne gå litt større vintervannføring i elva.

Er alt egentlig tilbake?

Ephemera danica. Foto: Tom Løkka

Har man litt dypere interesse for insekter, blir det ekstra tydelig hvor sårbart miljøet i en slik elv er. Tidligere klekket de største døgnfluene i Norge, elvesand- og innsjøsanddøgnflue (Ephemera danica og E. vulgata) ved Frysja i betydelige mengder. Klekkingen av disse store døgnfluene er viktige for fisk, men også en rekke fugler i hekketiden. Etter klorutslippet har disse døgnfluene vært fraværende. Det som kjennetegner dem er at de har et sårbart og flerårig nymfestadium i vannet. Felles for de fleste andre raskere reetablerende artene, som det i dag er masse av i Akerselva, er at de har en eller opptil flere generasjonssykluser i løpet av samme sesong.

E. danica  døgnfluene lever i tillegg kun i rennende vann. De finnes i elvene oppstrøms Maridalsvannet, men for en slik art med relativt dårlig flygeevne er dette gigantiske vannet en uoverkommelig "ørken". Om arten døde helt ut av utslippet, er den avhengig av en gunstig vindretning til et rett tidspunkt for å kunne komme tilbake. Det kan derfor ta sin tid. E. vulgata lever derimot både i stillestående og rennende vann, og den finnes heldigvis i selve Maridalsvannet. Denne arten bør derfor komme litt raskere tilbake, men den har heller ikke vært å se enda. Det skyldes nok den lange livssyklusen. Det virker også som at det mangler flere andre storvokste vanninsekter. Et eksempel er den metalliske blåvingevannymfen (Calopteryx virgo). I voksenstadiet gir denne en nærmest tropisk dyreopplevelse.

Foto: Dag Ø.

Tidligere var disse blågrønne insektene et vanlig syn i løv-vegetasjonen langs den øvre delen av elva om sommeren. Særlig ved Grønvold. Det var veldig spesielt å ha en slik forekomst nesten midt i byen. Nå er de ikke å se lengre. Disse har også flerårige nymfer på steinbunn i rennende vann. Den relativt dårlige og flaksende flygeevnen gjør at de ikke er spesielt villige til å spre seg over store avstander vekk fra der de klekkes. Vi savner også et par av de største og mest sjeldne steinflueflueartene i Norge, Perlodes dispar og Dinocras cephalothes.

Perlodes dispar (hunn). Foto: Dag Ø.

Med tanke på biologisk mangfold skal man derfor være veldig forsiktig med å si at ting er i orden etter bare 4 år. Det er mange sære arter som ikke er like raske med å komme tilbake, og det er gjerne akkurat disse artene man finner på rødlista og som er ekstra verdifulle.

OFA har flyttet 170 liter vill kreps ned fra Maridalsvannet og spredt dem i den øvre delen av elva. Denne nye krepsen har fått gyte minst en gang og har dermed sikret en ny gererasjon. Det skal derfor være mulig å åpne for litt begrenset krepsing i 2015. Vi kommer tilbake til dette etter litt nærmere undersøkelser i løpet av sommeren. Vi søker samtidig til Fylkesmannen om å få lov til å fortsette arbeidet med å flytte ned litt kreps hvert år fremover. Dette er et tiltak som kun har positive effekter, når det skal høstes kreps i elva. På sommeren når kreps er mest aktive, tappes det helst varmt overflatevann ut fra demningen i Maridalsvannet siden alle ønsker seg badevannstemperatur i Stilla. Kreps er derimot avhengig av at det går vann ut av bunnluka i demningen for å spre seg ned i elva naturlig. Den naturlige nedvandringen har derfor blitt kunstig lav, og det bør kompenseres av kultiveringen med manuell flytting. Vi har også søkt om midler til dette arbeidet fra de økonomiske postene til Fylkesmannen. Krepsebestanden i Maridalsvannet påvirkes så klart ikke av et slikt uttak. Prinsippet er akkurat som med fisk i urbane strøk, det beste vernet av kreps i Akerselva får man ved å gi tilgang til å høste. Da øker også viljen til å ta vare på elva til daglig.

Floytag-prosjektet i Sandvikselva

 

All stamfisk av sjøørret har blitt floymerket i Sandvikselva de siste 3 sesongene. Husk derfor å sjekke sjøørreten du får i sjøen for merker. Disse sitter festet like under ryggfinnen.

Det står et unik nummer på hvert merke. Dette nummeret, pluss fangststed og lengde er de opplysningene som er interessante. Ta gjerne et bilde av hele fisken.

Sjekk ut informasjon på nettsidene til Bærum Kommune her: https://www.baerum.kommune.no/floymerket 

 

 

Rate this article:
4.6
Kommentarer (0)Antall visninger (6034)

Av: Dag Øivind Ingierd

Kategorier: Forside - Rubrikker, OFA-info

Tags:

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.