Publisert den 23. januar 2015

OFA-info

Nummer 1, 2015

Først; Godt nytt år til alle lagsmedlemmer, samarbeidspartnere og markafiskere.

Status anlegget

Beholdningen er 55.000 stk. 1-å ørret, 5.500 stk. 2-å ørret, 1.200 stk. 3-å ørret og 250 1-å laks. Pluss drøyt 400.000 rogn av laks og sjøørret.

Nå har det endelig blitt skikkelig vinter og stabilt kalde forhold. Fisken har det bra og alt går på sparebluss som det skal. Sånn skulle det helst vært hele vinteren! Men vi har allerede hatt en skikkelig storflom i elva i år som skapte en del styr.

Sørkedalselva 8.januar 2015

Fra 5. til 8. januar var inntaksvannet så flomfarget og grått at det gav nærmest null sikt i fiskekarene. Trommelfilteret og sandfilteret har ikke kapasitet til å rense alt når det blir så ekstremt. Det er spesielt at det er "vårflom" i januar, men nå overrasker ikke det milde og fuktige været lengre. Det er åpenbart at settefiskanlegget trenger et nytt vannbehandlingssystem. Vi håper at dette kommer på plass allerede til sommeren.

13.1.2015

De siste dagene har det heldigvis blitt kaldere. I dag (fredag 23.1.) var det nede i -16 C på morgenen. Det hadde holdt lenge med halvparten, men det er ikke noen mellomting i Sørkedalen. Det har lagt seg borti 40 cm snø og elva har klarnet opp. Det er slikt vintervær anlegget er bygd for. Flommen tettet trommelfilteret natt til 7., og det kom dermed masse partikler inn i anlegget. Barnåler, bark, kvist o.lign. satte seg i begge inntaksrørene, og alle rørene til fiskekarene måtte demonteres og børstes innvendig. Om man ikke oppdager slikt i tide, kan det være kritisk og skape oksygenmangel. Det dukket også opp en stor niøye i det ene fiskekaret! Den var i storform og svømte rundt med ørreten. Hvordan det er mulig å svømme gjennom pumpene, rørene opp i 2.etg til vannbehandlingen, gjennom filtrene, tilbake ned i 1.etg til fiskene og være like fin etterpå, er helt utrolig.

Vannforsyningen er konstruert slik at man kan koble fisken over på drikkevann i en kort periode og så snu pumpestrømmen som kommer fra elva, slik at man får spylt resten av partiklene ut av inntaksrørene igjen. Dette fikk renset opp det meste, og det er dermed rent og trygt igjen frem til neste flom.

Vanntemperaturen varierer fra dag til dag mellom 1,0 til 1,7 grader C. Dødeligheten på fisken er svært lav nå, siden de problematiske sopp og bakteriene ikke trives så godt i kulda. I karene med 2-årig og 3-årig fisk har det ikke vært noen døde på flere måneder. Det dør kun en og annen i karene med 55.000 1-åringer, men det er bare av de minste som ikke er ment å være med i konkurransen uansett (noteres opp som "pingler"). Det foregår en seleksjon i et settefiskanlegg også, ikke alle er ment for å vokse opp og slike faller fra i kulda. Appetitten er overraskende god til at det er så kaldt. Etter litt testing med håndfôring den siste uka, har det vist seg å være nødvendig å øke litt på fôringsautomatene igjen.

 

Grunnvannet

Grunnvannsbrønnen leverer "vintervarmt" vann som holder 6 grader C. Nå brukes mesteparten av dette i det ene utekaret med 5.500 stk 2-årige ørret (av Nordmarkastammen) for å hindre isdannelse. Det nye systemet har vist seg veldig effektivt. Det er bare en isolert slange (med varmekabel) som går rett fra grunnvannspumpa og spyler ned i overflaten. I tillegg kommer hovedvanntilførselen fra elva inn under overflaten i karet. Disse fiskene skal settes ut i mai. De er litt større enn vanlig og veldig fine. Tidligere år, da grunnvannsbrønnen ikke var i drift og det ble kaldt, så har vi måttet bore hull i isen på karet og fôre der manuelt flere ganger i døgnet.

 

Klekkeriet

Nå har de aller første rognkorna i sjøørretkassene klekket. Det er typisk at det er noen «prøvehoppere» som klekker litt for tidlig før de er ferdig utviklet. Disse mislykkede forløperne kommer gjerne et par uker før det starter opp skikkelig. Det er veldig tidlig å få klekking nå, men det henger sammen med det milde klimaet. Rogn klekker etter antall døgngrader (SØ=400 døgngrader). Det ble øyerogn 3 uker tidligere enn i fjor, og da klekket det skikkelig fra 28.2. Vi nærmer oss derfor forventet klekketidspunkt. Laksen ligger vel rundt 3 uker senere. All rogna ble lagt inn i 3 store omganger, med bare noen dagers mellomrom, så det ligger an til «ketchup-klekking» når det setter i gang. Da må tomme rognskall suges opp med hevert fortløpende fra kassene (400.000 stk).

Med elvevannsforsyning er det ønskelig at det klekker så sent på året som mulig, siden startfôring krever varmere vann enn det første iskalde smeltevannet fra Marka. Plommesekkstadiet varer heldigvis i mange uker, så det er fortsatt lenge til de må ha fôr. Vi har også "varmt" grunnvann å spe på med til starfôringen hvis det blir krise. Vi er derfor bedre rustet enn i fjor.

I 2013/14 sesongen la vi som kjent inn all laks- og sjøørretrogna på Oset klekkeri i Maridalen. Der borte var vanntemperaturen enda høyere, og det medførte som kjent klekking allerede før jul. Det var galskap. Det går ikke an å sette ut yngel i elva midt på vinteren. Det endte med at vi måtte flytte yngelen over til Sørkedalen for å startfôre her. Når all rognen ligger her, så er det i alle fall litt senere klekking selv om dette også ligger an til å bli tidlig. Klimaet har blitt en problemstilling for flere kultiveringsanlegg som er bygd på den gamle, tradisjonelle måten med elvevann.

Legg merke til øynene inne i rognkornene. Det er mange som vil ut.

 

RAS

Det virker som at det er behov for å oppklare en del misforståelser som har florert i diverse medier i det siste. Men om man hadde tatt seg litt tid til å lese de siste OFA-info-ene fra 2014, så skulle egentlig det meste være forklart ganske så grundig.

Oslo Kommune har bevilget 1,2 millioner kroner til å støtte OFAs store RAS prosjekt. Målet er å bygge om anlegget til sommeren. Dette vil løse alle dagens utfordringer knyttet til mildere og fuktigere klima, samtidig vil det øke vannmengden slik at vi kan holde fisk i alle karene (i dag står noen tomme). Da får vi også plass til å fôre opp mer sjøørret og laks fra det nedlagte Akerselva-klekkeriet. Ved å fôre mest mulig av sjøørreten over den første og mest kritiske kneika etter plommesekkstadiet (til 1-somrig/1-årig), vil det utvilsomt øke bestanden i Indre Oslofjord betraktelig. Ved å støtte det planlagte OFA-anlegget bidrar Oslo Kommune altså til å gjøre sjøørretfisket i Oslofjorden bedre, i tillegg til å bedre innlandsfisket i Oslomarka. Dette vil komme mange til gode. Hovedmålet med RAS er å gi best mulig fiskehelse ved å oppdatere til moderne teknologi. Det gir igjen resultat i økt vekst og mindre slitasje. Den gode vannkvaliteten gjør det også mulig å produsere litt røye. Vanntemperaturen i et slikt lukket anlegg vil justeres etter romtemperaturen (10-12 grader C), noe som gir god vekst om vinteren. I dag når det er drøyt 1 grad C i inntaksvannet, vokser omtrent ikke fisken noe som helst. Med "varmt" RAS-vann kan hovedtyngden av settefisken mulig bli «abborsikker» og klar for utsetting allerede som 1-årig på våren.

RAS-systemet skal holdes innendørs for å stabilisere temperaturen. I utekarene skal det gamle elvevannsystemet fortsatt være i drift. Ved å frigjøre alt vannet som tidligere ble brukt inne, så vil de 3 utekarene få mer enn rikelig med vann til å kompensere for møkkete flomperioder. Her skal det produseres tilstrekkelig med 3-årig ørret til Sone 1 vannene (Nærvann) slik som Nøklevann, Sognsvann, Østernvann, Steinbruvann, Mønevann, Fri-Elvåga, etc. Den store fisken har ingen problemer med flomvannet.

Fiskesuppleringer

1-årig laks fra dagens beholdning. Legg merke de de typisk store brystfinnene. Ung laks er tilpasset å stå på sterkere stryk enn ørret.

Hva er egentlig en kultivert settefisk?

Det er viktig å minne om forskjellen på et settefiskanlegg (eller rettere sagt et kultiveringsanlegg) og et matfiskbasert oppdrettsanlegg. Settefisken til OFA er stedegen fisk fra Marka. Vi samler stamfisk fra ville bestander i Oslomarka hver høst. Disse tas fra et gyteoverskudd i bekkene. Etter stryking settes stamfiskene ut igjen, mens rogn og melke fraktes ned til klekkeriet. Det er altså kun Oslomarkafisk som produseres til utsett i Oslomarka i dag. Dersom rognkornene og melken ikke hadde blitt hentet ut fra Marka, så hadde dette resultert i vill fisk der inne. I et matfiskbasert oppdrettsanlegg så brukes ikke stedegen stamfisk, og da er saken en fullstendig annen.

Settefisken hjelpes over den første mest kritiske kneika og spres tilbake i nærområdet etter behov. Størrelsen på settefisken tilpasses den aktuelle lokaliteten basert på nærmere 75 års erfaring med hva som fungerer best.

Når det er kaldt så klumper fiskene seg mer og mer sammen utover dagen. Blitsen viser antall øyne. I dette karet er det temmelig nøyaktig 2000 stk. 1-årig ørret fra Lommavassdraget.

På et kultiveringsanlegg er også fisketettheten i karene kun en brøkdel av hva den er i et kommersielt matfiskoppdrettsanlegg (hvor permanente slitasjeskader er underordnet). Dersom settefisken selv ønsker det, så har de mye ledig plass å oppsøke. De små liker derimot best å stå sammen når det er kaldt. Av en eller annen grunn står de tettere på kvelden enn på formiddagen. Det er også viktig å minne om at settefisken som skal ut i Marka ikke blir vaksinert eller utsatt for kjemiske avlusningsmidler. Ved oppblomstring av sopp og bakterier bruker vi vanlig salt som behandling. Det er ikke veldig effektivt, men mest naturlig.

Settefisken fôres med fiskefôr. Det er ikke gjennomførbart å fôre med naturlige næringsdyr. Til den mest sårbare fisken kjøper vi inn et fôr som inneholder mer vitaminer, slik at fiskene får sterkest mulig immunforsvar. Dette er dyrere, men nødvendig. Etter utsett slår fisken over på naturlig kost. Disse medfødte instinktene ser vi at er sterke. Putter man normale næringsdyr oppi karene blir de spist umiddelbart. Det er heller ikke meningen å fiske på nyutsatt settefisk som har spist fiskefôr dagen i forveien. La nyutsatt ørret få minst et år på seg, så er den helt fin.

Denne lille laksen spiser i dag en blanding av 1,0mm og 1,2mm fiskefôr. Automaten fôrer forsiktig i totalt 45 sekunder i døgnet som er fordelt over 18 omganger (mens det er lyst ute). Det fôres ikke om natten.

Veterinærbesøk

I 2014 har anlegget hatt 4 veterinærbesøk. Samtlige har blitt godkjent. Vi får skryt for minimalt med slitasje på fisken (se bilde av laksunger over fra i dag). Slitasjen er liten til tross for at vannkvaliteten fremtvinger mye stress med kosting og rensing av karene. I et RAS anlegg blir slitasjen enda lavere. Slitasje på finnekantene til kultivert settefisk oppstår først og fremst under transporten. Det er ved håving, frakt og bæring som hovedutfordringen ligger. Særlig tanktransporten virker å slite på den 2-årige fisken. Den nye fisketanken skal derfor modifiseres litt til neste sesong  Det er ikke så rart at finnekanter blir slitt når mange sterke fisk pakkes og fraktes sammen i flere timer. Slike «akutte» engangsskader vokser derimot helt ut igjen relativt raskt.

OFA har delt inn vannene i Oslomarka i 3 kultiveringssoner, slik at fisketilbudet skal være mest mulig variert. Alle grupper av fiskere skal bli mest mulig fornøyd. Planen står forklart en rekke steder, bl.a. i den siste fiskekartboka. Der er soneinndelingen også illustrert på kartene ved at vannene er farget med rød, blå eller grønn.

Sone 1 (rød) er "Nærvann". Dette er vann som ligger nær parkering og bebyggelse. Her er det stor grad av kultivering og tilrettelegging. Disse vannene får den største settefisken fra anlegget. Produksjon av stor ørret er kostnadskrevende. Dersom dette ikke hadde vært det beste tiltaket i disse vannene, så sier det seg selv at dette ikke hadde blitt utført på en slik frivillig basis. Poenget med Sone 1 vann er å tilby noen bynære sjøer hvor barn og nybegynnere kan dra på korte fisketurer og få ørret (av Nordmarkastammen) rett ved der de bor. Alle ser verdien av å vekke fiskeinteressen hos barn. Også politikerne som var på besøk i fjor høst snakket om dette.

Sone 2 vann (blå) er "Standardvann". Dette er de fleste store sjøer og mellomstore vann innover i Marka. Her er det mellomstor grad av kultivering og tilrettelegging. Det suppleres hovedsakelig med mellomstor settefisk som akkurat er stor nok til å unngå abboren. Det settes også yngre fisk, men da mest i tilknytting til oppvekstelvene.

Sone 3 vann (grønn) er "Villmarksvann". Dette er hovedsakelig mindre tjern som ligger litt mer utilgjengelig innover i Markakjernen. Her er kultiveringsgraden liten. De ivrigste og mest ihuga ekspertene drar gjerne hit. Her suppleres det normalt mye mer forsiktig med settefisk, gjerne mellom flere hvileår.

Nytt fra 2012 var at det ble innført noen utvalgte «Størstemålstjern» hvor det tradisjonelle minstemålet er speilvendt til et maksmål. Det betyr at den store fisken (over 35cm) skal slippes ut igjen. For å best mulig unngå skader på fisken, ble det vedtatt at disse tjerna kun skulle åpnes for tradisjonelt fluefiske. I disse er det minimalt med matfiskuttak og her suppleres det også minst med settefisk.

For meitefiskerne er det noen vann (som i tillegg til ørret, også huser komplekse fiskesamfunn med ulike «hvitfisk») hvor fiskekortet gir rett til å agnfiske med 3 stenger.

Ny OFA-Områdeansvarlig i Nordmarka Øst (Område 5)

Trygve A. Johansen fra Oslomarka JFF takket for seg som Områdeansvarlig (OA) i Nordmarka øst etter 2014 sesongen. Trygve har lagt ned en kjempeinnsats for OFA og fisketilbudet i Oslomarka i mange år. Han har valgt å gå over til å være lagsmedlem. En OA har ansvar for å holde kontakten med de lokale kultiveringslagene og administrasjonen. En OA skal også være godt kjent med vannene, være mye ute, snakke med lokale fiskere, kjenne behovet for kultiveringsoppgaver og følge opp at planene blir utført. En luksusjobb. OA-ene får også opplæring i stryking av stamfisk og bruk av elektrisk fiskeapparat til å undersøke bekkene. Stig Werner fra Oslo Sportsfiskere tok over denne OA5 jobben fra 1.1.2015. Han har svært god kjennskap til vannene. Det er kalt inn til OA møte i starten av februar for å legge nye strategier til sesongen som ligger foran oss.

Andre oppgaver

Vinter er søknadstid for offentlige midler fra Miljødirektoratet og Fylkesmennene. Vi har søkt om midler til en rekke fiskerelaterte prosjekter. Vi kommer tilbake til dette hvis vi får napp.

Kalkingssøknaden for vannene som ligger innunder Fylkesmannen i Buskerud er sent inn. Vi søkte om å få dekket kalking i de vanlige 13 vannene i dette området. Vi la også til 2 nye vann, begge Tvillingvanna. Disse har fått relativt lav pH-verdi ned mot tålegrensen for ørret de siste årene og vil utvilsomt ha stor nytte av kalking. Det vil trolig bare koste rundt 5.000 kr (kalk, inkludert helikopter) å få de bakt inn i den ordinære kalkingen. Vi håper det lar seg gjennomføre. Det krever også en tillatelse (fra forurensningsloven..), så vi får se hva som blir resultatet. Kalkingen skjer tidligst i juli. Kommer tilbake til dette.

Vi kommer også til å søke som vanlig om å få dekket kalking av 47 vann i Oslo og Akershus, men her har foreløpig ikke de faste søknadskjemaene fra Fylkesmannen ankommet. Det var blant disse at det var store kutt i fjor. Det skal være nytt møte med Fylkesmannen og Kommunen i slutten av januar om fiske-infoskiltene til Akerselva. Kalking kommer også til å bli diskutert der.

OFA er av den oppfatning at selve grunnlaget for å iverksette kalkkutt er for dårlig. Hele datagrunnlaget er basert på en (1 !) enkelt innsendt vannprøve fra lokalitetene i året. Denne vannprøven tas heller ikke til samme tidspunkt. De siste årene har de nye, tomme vannprøveflaskene blitt sendt ut så sent fra det offentlige at den sure vårtoppen - som man vil registrere - er over når flaskene ankommer OFA. Det burde også vært tatt hensyn til at våren kommer tidligere enn før. En slik minimal vannprøvepraksis er i beste fall en enkel overvåkningsstrategi. Skal det kunne forsvares store endringer i kalkingen, så bør først vannprøvetakingen intensiveres med minst 4 vannprøver i året. Denne strategien må deretter pågå i 2-3 år. Først da har man et sikkert grunnlag for å ta en faglig beslutning. Om de kritiske parameternivåene er "gode nok" (det er også et definisjonsspørsmål som kan diskuteres), kan det være aktuelt å justere ned. Dette må i så fall følges opp med samme brede prøvestrategi gjennom hele utfasingen og den såkalte "kalkhalen" før alle kalkrester er borte fra kantsonene.

Fiskemuligheter nå?

Nå har det lagt seg nærmere en halv meter snø på isen. Tung snø som isolerer og presser ned islaget er oppskriften på overvann. Det var tendenser til det sist fredag. Husk vanntette støvler. Isen er stort sett mer enn tykk nok, i alle fall på små og mellomstore tjern.

Røya er for lengst ferdig med gytingen og sprer seg mer utover fra de kjente varpene. For de som vil pilke røye er det nok fortsatt størst sjanse på varpene, men man bør også vurdere andre områder i vannene. Ørreten var i dytten sist fredag, men de fleste falt av på vei opp. Det er typisk at ørret kommer mer i bittet utover vinteren, særlig mot våren.

På denne tida er en mormyskha som agnes med 2-4 maggot førstevalget til ørret, røye, abbor og sik. Det er viktig å ikke ha for tynn sene når man går etter ørret. 0,16 mm eller helst 0,18 mm er passelig. Bruk en mellomstor mormyskha med en skikkelig krok. Man trenger litt forskjellige varianter i både sterke og nøytrale farger. Etter ørret gjelder det å prøve seg langs dype torvkanter, torvøyer eller trær som har falt ut i vannet. Bekkeos er også sikre plasser og kan være verdt å teste, selv om isen tynnere. Stig Werner har flere artikler på det i arkivet på forsiden.

Husk floytags

Utgytt fisk jan.2015, ikke mye kjøtt over ryggen på disse

For de som fisker etter sjøørret i fjorden, er det viktig å huske å sjekke etter floytags. Under stamfisket i Sandvika de siste årene har all stamfisk blitt merket med en slik plastremse under ryggfinnen. I 2012 var merkene hvite (20 gjenfangster), i 2013 var de røde (18 gjenfangster) og i 2014 var de blå (7 gjenfangster). Det står et unikt nummer på hvert av dem og mailadressen for å sende inn fangstinfo; sandvikselva@gmail.com

Sånn skal dem se ut

Det går også an å melde inn gjenfangster til OFA. Vi sender det videre til kollegaene våre på klekkeriet i Sandvika. Det er tatt en del gjenfangst allerede, og det er ganske oppsiktsvekkende å høre hvor langt de trekker. Det kommer mer detaljinfo om det her snart. I fjor ble det tatt en på Hvaler. Fikk forøvrig en av de blåmerkede og utgytte fiskene selv i Drøbak i slutten av november. Den utgytte fisken bør slippes ut igjen, det er dårlig matkvalitet på dem fortsatt. Av de 7 gjenfangstene i sjøen fra denne stamfiskesesongen er 4 gjenutsatt. Det holder å lese av nummeret og la merket sitte på. 

Rate this article:
3.0
Kommentarer (2)Antall visninger (4342)

Av: Dag Øivind Ingierd

Kategorier: Forside - Rubrikker, OFA-info

Tags:

2 kommentarer på artikkelen "OFA-info"

1
0

jan inge b

23.01.2015 16:11

Når dere begynner med røye på anlegget kan det kanskje være en ide å slippe røye i store skillingen?


1
0

Dag Øivind Ingierd

23.01.2015 19:37

Hei, takk for innspill. Røye skal brukes til å supplere røyebestander som trenger litt påfyll og gamle bestander som har dødd ut. Har ikke kommet så langt i de konkrete planene enda, men har flere som skal vurderes.

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.