Publisert den 26. november 2014

OFA-info

Nummer 7, 2014 med kalking

Kalkingsoversikt 2014

Som forklart tidligere i år, så kuttet Fylkesmannen i Oslo og Akershus plutselig ut en stor del av den tradisjonelle kalkingen i Oslomarka. OFA søkte om full kalking som vanlig (ved juletider 2013), men i juni ble det gitt beskjed tilbake om behovet for innsparinger. Vi som kjenner disse vannene best er fullstendig uenig i at det har blitt unødvendig å kalke her. Kalkingen gir merkbart positive effekter i Marka, og det er et av de aller viktigste kultiveringstiltakene vi har i denne type skogs- og myrtjern med en generelt lav pH-verdi. Kalkingen har også en viktig "gjødslingseffekt" som gjør at mange flere næringsdyr, og særlig krepsdyrene (som gir rød kjøttfarge) trives bedre.

Ørret fra kalkingsvann i Nordmarka

Vi hadde heldigvis litt midler tilgjengelig på sparket, og fikk kalket privat i noen av vannene som var kuttet. Tabellen viser kalkingsvannene i Marka. Kutt i 2014 er merket med feit skrift. Prisen som det offentlige sparte inn på kuttene står til høyre (total sum er 107.301 kroner). Dette er småpenger i en slik sammenheng. I et møte med Fylkesmannen i etterkant fikk OFA vite at det var tildelt hele 2,6 millioner kroner til kalkingsformål i Oslo og Akershus i 2014. OFA forvalter samtlige vann i Oslo og ganske mange i Akershus, så pengebeholdningen skulle være mer enn rikelig. Problemet virker å være at midlene ikke er øremerket til å først og fremst kjøpe kalk fra leverandøren, men at mer og mer isteden brukes på eksterne konsulentundersøkelser og kalkingsutredninger. Vi fikk også info om at grenseverdiene for vannkvalitet som er offentlig akseptert som "godt nok" nylig har blitt nedjustert. Målet for kultiveringen er derimot å ha noen skikkelig gode "spydspiss vann". Vi kommer til å være bedre forberedt i 2015. Det er selvfølgelig ikke ønskelig å kutte noe som helst, det burde isteden vært kalket i mange flere tjern. Et år uten kalking er trolig ingen akutt krise, men det har vist seg at den såkalte "kalkhalen" er kort i Marka. Alle bør kalkes i 2015. Erfaringen fra Øyvannet som ble kuttet i 2010 og Lomtjernet i 2011, var at det tok 2 år før det ble begynte å bli merkbart dårligere.
                                                                                   

 Innsjø

Område 

Tonn kalk 2013

Tonn kalk 2014

Pris inkl mva

 Abbortjern

Østmarka 

 1,0

1,0



 Griseputten

Østmarka

 2,0

2,0



 Kløftetjern

Østmarka

 2,0

1,0 (kutt)

3.129,-

 Paddetjernet

Østmarka

 1,0

1,0



 Smalvannet

Østmarka

 1,0

1,0



 Steinsjøen

Østmarka 

 1,0

1,0



 Tømmerholttjern

Østmarka

 2,0

2,0



 Tretjern, nordre

Østmarka

 1,0

1,0



 Tretjern, øvre

Østmarka

 3,0

3,0



 Trollvann, lille

Østmarka

 1,0

0

2.589,-

 Trollvann, søndre

Østmarka

 3,0

0

7.766,-

 Grastjernet

Østmarka

 2,0

2,0



 Hauktjern

Østmarka

 2,0

1,0

3.233,-

 Kroktjern

Østmarka 

 3,0

2,0

2.993,-

 Lauvtjern

Østmarka

 3,0

3,0



 Mariholtputten

Østmarka

 2,0

2,0



 Puttjern, nordre

Østmarka

 1,0

1,0



 Puttjern, søndre

Østmarka

 1,0

1,0



 Biritjern

Losbymarka

 2,0

0

6.465,-

 Endtjernet

Losbymarka

 3,0

0

10.406,-

 Huketjern, østre

Losbymarka

 1,0

0

2.718,-

 Huketjern, vestre

Losbymarka

 1,0

0

2.718,-

 Skåruputten

Losbymarka

 1,0

0

3.368,-

 Bleiktjern

Lillomarka

 2,0

0

4.918,-

 Lusevasan

Lillomarka

 1,0

1,0

Søkt 2,0

 Åbortjern

Nordmarka

 1,0

1,0

FM Buskerud

 Bjørnputten

Nordmarka

 1,0

1,0

FM Buskerud

 Halstjern

Nordmarka

 1,0

1,0

FM Buskerud

 Hundtjern, øvre

Nordmarka

 2,0

2,0

FM Buskerud

 Merratjern

Nordmarka

 2,0

2,0

FM Buskerud

 Tvetjern, nordre

Nordmarka

 2,0

2,0

FM Buskerud

 Tvetjern, søndre

Nordmarka

 2,0

2,0

FM Buskerud

 Oppkuven, store

Nordmarka

 3,0

3,0

FM Buskerud

 Trillingtjern, østre

Nordmarka

 1,0

1,0

FM Buskerud

 Trillingtjern, vestre

Nordmarka 

 1,0

1,0

FM Buskerud

 Davidalsputten

Nordmarka

 1,0

0

3.822,-

 Branntjern, nordre

Nordmarka 

 3,0

0

11.066,-

 Branntjern, søndre

Nordmarka

 1,0

1,0



 Ekornputten

Nordmarka

 2,0

0

8.690,-

 Fiskelitetjernet

Nordmarka

 2,0 

2,0



 Hakklokroktjern

Nordmarka

 6,0

4,0

6.257,-

 Holmetjern

Nordmarka

 4,0

4,0



 Kalvetjern, store

Nordmarka

 2,0

0

7.376,-

 Kobberhaugtjern

Nordmarka

 4,0

3,0

4.345,-

 Otertjern, store

Nordmarka

 1,0

1,0



 Sandungskroktjern, nordre

Nordmarka

 1,0

1,0



 Sandungskroktjern, søndre

Nordmarka 

 1,0

1,0



 Smalvatn

Nordmarka

 7,0

7,0



 Øvre Øyvann

 Nordmarka

 3,0

2,0

2.718,-

 Åbortjernet (ved Zulutjern)

Nordmarka

 3,0

2,0

3.903,-

 Lomtjern

Lillomarka

Kuttet 2010

2,0

4.918,-

 Henrikstjernet

Nordmarka

 4,0

4,0



 Øyvannet

Nordmarka

Kuttet 2010

0,0

?

 Løndalstjern

Nordmarka

pH 5,4

Tildelt 0,0

Søkt 2014

 Kikuttjern

Nordmarka

pH 5,3

Tildelt 0,0

Søkt 2014

 Hansekulpen

Nordmarka

pH 5,4

Tildelt 0,0

Søkt 2014

 Lortkulpen

Nordmarka

pH 5,2

Tildelt 0,0

Søkt 2014

 Ristjern

Bærumsmarka

 1,0

2,0 (opp)

FM Buskerud

 Steffenstjernet

Bærumsmarka

 1,0

2,0 (opp)

FM Buskerud

 Kusteintjernet

Bærumsmarka

 2,0

2,0

FM Buskerud

  

Biritjern, Endtjernet, Nordre Branntjernet, Ekornputten, Øvre Øyvann, Åbortjernet og Lomtjern kalket OFA til 2013 nivå for egen regning i 2014 (ca. 50.000,-). OFA vannene som ligger hos Fylkesmannen i Buskerud har ikke blitt utsatt for kutt. Der gikk kalkmengden faktisk opp et par steder i 2014 etter at OFA søkte om det.

 

Tynningsfiske

Rusa i gytebekken ned til Sakaristjernet ble tatt opp sist lørdag (22.11.). Ingen fangst, noen cm snø, -2 oC. Hele Zakris’ var islagt. Vi får kalle det sesongslutt. Oppsummert ble 2014 seende slik ut: El-apparat (på våren, 1 tur): 10 stk i bekken. Garn (september, 2 garnnetter): 35 stk, de fleste <25cm. 2-3stk 30cm+. Ruse (september- november): totalt drøyt 80 stk, 25 var 30cm+ og ble returnert. Ca. halvparten av de som ble returnert ble fettfinneklippet. Dette virker lovende; Vi har aldri før hatt så stort innslag av fisk i 30cm+ kategorien. Til våren får vi prøve fiskestanga i Zakris’.

 

Siktynningsfiske

I Kanalen mellom Storflåtan og Vesleflåtan ble det fanget sik på 5 turer. Totalt ble det tatt opp rundt 500 gytende sik i størrelsen 30-33cm. Største ørret var en sein hannfisk på 2,5kg, den ble sluppet uskadet tilbake. Det ble også fanget rundt 50 sik på garn i Svarten, og der er de hakket større.

Svartenuhyret

 

Is

Det lå 3 cm is på en del av småtjerna i Nordmarka 27.11. På Bogstadvannet begynte det å fryse på 26.11. Nå har det blitt skikkelig kaldt. Snart blir det vel gangbart på flere høyereliggende tjern. Men husk å ta med ispigger og flytedress. Det er også lurt å ha med en livline hver på den første turen, for det er ikke alltid like enkelt å komme seg opp igjen med kun ispigger (vært borti det). Mobiltelefonen må være i en vanntett pose.

 

Grunnvannsprosjektet

Rørene med varmekabler ble gravd ned til hvert av karene sist uke, og alt er ferdig. Nå er det mulig å gi over hundre liter grunnvann i minuttet til storfiskene i utekarene både for å regulere mot ising og overopphopning. Det er veldig greit å endelig slippe å bruke hageslanger med nettvann til dette.

 

Klekkeriet

Vanntemperaturen sank aldri skikkelig etter at rogna ble lagt inn. Da det først var i ferd med å bli klarvær og nattefrost, ble det avløst av nok en ny mildperiode med flom i elva. Klimaendringen med en typisk mild og lang høst er veldig tydelig. Først nå de siste dagene har det blitt mer stabilt kaldt. Den varme høsten har medført at sjøørretrognen ble til øyerogn allerede 10.11. Da var det altså gått 200 døgngrader siden innleggingen. Snitt temperatur på 5,8. Det er nesten 3 uker tidligere enn i fjor (Sørkedalen). Det betyr forøvrig også at rogna ute i elva og Marka vil klekke fryktelig tidlig. Når yngelen etterhvert må ha næring, så kan det fortsatt være iskaldt smeltevann og lite insekter å finne. Dette kan muligens bli en litt skummel virkning av klimaendringen. Men naturen justerer vel som regel opp i slike ting over tid.

Nå går det nye 200 døgngrader før øyerognen klekker. Deretter er det en lang plommesekkperiode før de må startfôres. Nå har vi heldigvis grunnvann til startfôringen og det holder 6-7 grader. Det er langt bedre enn bare det iskalde smeltevannet i elva som i fjor.

Laksen ble lagt inn sist og bruker dessuten litt lengre tid på utviklingen, den ble øyerogn 28.11. Det er også veldig tidlig.

Sjøørretrogna ble "sjokket" i flere omganger, den første dosen ble tatt 14.11., siste 27.11. Denne prosessen går ut på å bytte kasse som de ligger i (4 kasser i hver klekkerenne). Totalt så er det 64 rognkasser med tilsammen 420.000 rogn, så det er litt jobb. Etter befruktningen i høst ble rogna først lagt i kasser med bare en enkel rist i bunnen. Der må de ligge i fullstendig ro i 200 døgngrader frem til det er mulig å se øynene i korna. Deretter er det tid for såkalt "sjokking". Det foregår egentlig bare ved å helle rognen over i en tom og klargjort klekkekasse og så finfordele de i et tynt lag utover med en svær fjær (måke). Klekkekasser har 2-lags bunn. Den nedre delen er av kunstgress som plommesekkyngelen skal ligge i, og den øvre er en grovhullet rist som rognen ligger oppå frem til de klekker. Yngelen svømmer ned gjennom sprekkene i rista og gjemmer seg i gresset. Det er viktig at yngelen ligger mest mulig i ro og ikke bruker opp næringen i plommesekken raskt ved å stresse undødig. Til slutt er det bare tomme rognskall igjen oppå rista som suges opp med en hevert. Etter at plommesekken er helt oppbrukt, overføres fiskene til startfôringskarene med lys over. Dette bør skje som sent som mulig på våren for å ha høyest vanntemperatur. Å startfôre i kaldt vann er ikke lett.

Poenget med "sjokkingen" er å først og fremst å få fjernet mest mulig av ubefruktede rognkorn i en stor omgang fremfor å bare plukke litt og litt hele vinteren gjennom. De ubefruktede korna blir fort hvite når de blir utsatt for "støy". Det er ikke noe poeng at disse ligger og tar opp plass. I tillegg får man renset rennene og den levende rognen for partikler og sedimenter fra høstflommene (det gror etterhvert nesten igjen). Det er god befruktningsprosent på sjøørreten i år, iallefall på første dose som er ekstremt bra. Et par hunner i den andre dosen har nok vært noe overmodne, så det er litt pellejobb med pinsetten der. Det blir uansett veldig mye sjøørret til fjorden!

Laksen ble sjokket i 2 omganger den 1. og 2.12. Det ser også bra ut. Det virker som om en hunnfisk har vært dårlig, men det er normalt.

 

Tilstand anlegget

Nå har det endelig blitt så kaldt i vannet (2 grader C) at det er problemfrie dager med fisken. Både bakterier og sopp trives dårligere i lav temperatur. Det var likevel ganske spesielt med storflommen i elva i slutten av november.

Lav temperatur medfører derimot lite apetitt og minimal vekst. Fisken går nærmest på tomgang, og det er lite som skjer. Med det planlagte resirkuleringssystemet så vil vanntemperaturen holdes ganske stabil og opp mot 10-12 grader midt på vinteren, og da vil vi både ha rent vann og fin vekst gjennom hele vinteren. Da når den 1-årige fisken en abborsikker størrelse tidligere enn før. 

Elvevannet medfører fortsatt at både trommelfilteret og sandfilteret tidvis går tett, så en viktig del nå er å passe på det. Det er også en risiko for at inntaksrørene til karene tettes, så de må sjekkes jevnlig.

 

Sjøørret floymerker

Det ble floy-merket 600 stamfisk av sjøørret i Sandvikselva i høst. I år ble det brukt blå merker, hvor det står "Sandvikselva", en epostadresse og et unikt nummer fra 1-600. Fiskene er notert opp med lengde og kjønn i stamfiskepermen. Floymerket sitter på siden av ryggfinna og er lett å se. Sjekk sjøørret du får i fjorden og meld ifra om fangststed, lengde og nummer. På denne måten er du med å bidrar til å øke kunnskapen om hvor de drar og oppholder seg, hvor mye som fiskes opp og hvor fort de vokser. Nå er dette utgytt fisk uten matverdi i flere måneder fremover, så slipp de ut igjen uten å dra av merket.

Undertegnede fikk faktisk den første gjenfangsten på flue i Drøbak 25.11. Det var nummer 476. Denne hunnfisken på 47cm ble strøket for rogn ved Franzefoss langt oppe i Sandvikselva den 24.10.14. Rognen fra den ligger forøvrig til klekking på OFA. Det viser at den ikke har oppholdt seg lenge i elva etter stryking (typisk hunnfisk), og på bare 4 uker så har den dratt ganske langt ut. I fjor ble det raskt tatt en gjenfangst helt ute på Hvaler. Det viser også kanskje litt om hvor høy fangbarhet de egentlig har. Fjorårets merker er røde. 2012 var hvite, og årene før ble de fettfinneklippet.

Hilsen

Anleggsbestyrer

 

Rate this article:
2.0
Kommentarer (0)Antall visninger (5363)

Av: Dag Øivind Ingierd

Kategorier: Forside - Rubrikker, OFA-info

Tags:

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.