Publisert den 9. november 2014

OFA-info

Nummer 6, 2014

Grunnvannsprosjektet

Begge de gamle grunnvannsbrønnene er endelig i full drift. De supplerer nå elvevannet til klekkeriet, startfôringskarene og utekarene. Grunnvannsprøvene viste at det var litt høy pH-verdi og ganske mye Mangan, men det lar seg løse. Ved å blande inn litt elvevann i vannbehandlingsrommet justeres pH-verdien ned til 7,5. Grunnvannet kjøres deretter gjennom en «lufter» før det kommer til fisken. Da felles også mye av manganet og jernet ut. Temperaturen ligger stabilt på 6 ⁰C.  Rognen trenger kaldt vann for å unngå for tidlig klekking. Når elva forhåpentligvis snart blir kaldere enn grunnvannet (og klarner opp), kobles det over til kun elvevann resten av vinteren. Grunnvannet kommer til å bli viktig igjen til startfôringen, da det trengs varmere vann enn det tidlige smeltevannet i elva.

Brønnene skal også levere suppleringsvann til det planlagte vannbehandlingssystemet (RAS-anlegg) ref. pressemelding.

Det som gjenstår med brønnarbeidet er å grave ned den temperaturisolerte vannslangen som er lagt bort til de 3 utekarene. Disse karene får kontinuerlig tilført trommelfiltrert elvevann, men poenget er å kunne finjustere på temperaturen med litt grunnvann. Om vinteren er det så klart viktig å hindre gjenfrysing ved å "varme" opp mot 6⁰C, og om sommeren må det kjøles ned på varme ettermiddager. Gravearbeidet skjer nå en av de første dagene før det blir tele.

Deretter må brønnene renses hvert 2. til 3. år. Det har kostet en del å få i gang disse brønnene, men det har vært helt nødvendig. Det burde egentlig ha vært gjort for lenge siden.

Stamfiske

De ble ikke noe stamfiske etter ørret i Marka i høst, siden planen er å tømme anlegget til sommeren for en fullrens og oppgradering. Da måtte alt ha blitt satt ut som ung 1-somrig fisk, dvs. stort sett abborføde. Ung 1-somrig sjøørret og laks er derimot gunstig settefisk til både Akerselva og Lysakerelva, så hele klekkeriet er fylt opp med det isteden (egne artikler om sjøørret og laks). Akerselvaklekkeriet i Maridalen er nå slått sammen med anlegget i Sørkedalen, så nå ligger det mer rogn her enn noensinne. Totalt 300.000 sjøørretrogn og 120.000 lakserogn er anslaget. Rognen sjekkes en gang i døgnet og hvite korn plukkes forsiktig ut med en hjemmelaget rognpinsett. Det var litt høy dødelighet på sjøørretrognen i en ukes tid da de rundet 100 døgngrader (den mest kritiske fasen i utviklingen), men ikke mer enn 150 rognkorn i døgnet på det meste. Det er typisk med noen sånne blaff, men man blir alltid like nervøs for at det skal være noe feil. Særlig med tanke på bruken av det nye grunnvannet. Men det var bare problemer i et par av rennene med sjøørret og ikke på noe av laksen (som ser helt perfekt ut). Da er som regel forklaringen at et par hunnfisk har vært litt umodne eller overmodne. Det er også litt typisk at det var på sjøørreten, siden det er strøket mange flere av dem. Etter 200 døgngrader blir det synlig øyerogn av det som er befruktet og man kan slappe av. Da tåler rognen mye mer. Deretter skal den «sjokkes» og overføres til såkalte klekkekasser med rist og «gressbunn» til plommesekkyngelen. 64 slike klekkekasser klargjøres nå og det er en kjempejobb, men det er fortsatt litt tid igjen.

Minkfangst

Er nå oppe i 16 mink tatt på settefiskanlegget hittil i 2014. Det er vel ny rekord. Mink og settefisk går ikke sammen, så dette er en nødvendig del av de daglige rutinene. Det hjalp markant å bytte åte i fella fra fersk ørret til abbor. Mulig de er lei av ørret? Blir sikkert flere.

Kalking

Det kommer snart en egen artikkel om kalkingen i 2014. I første uka i juni fikk OFA plutselig beskjed fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om at de hadde vedtatt kraftige kutt i den tradisjonelle kalkingen i Oslomarka. OFA hadde som vanlig søkt om en komplett videreføring av kalkprogrammet (søknaden ble innsendt ved juletider 2013). OFA er ikke enig i at disse nedskjæringene er riktige i vår type skogs- og myrtjern som har en veldig lav pH-verdi. Kalkingen har i tillegg en viktig «gjødslingseffekt» og gir utvilsomt noen skikkelige spydspissvann som vi er avhengige av for å selge fiskekort. Dette var midt i sommerferien og undertegnede stod i en lakseelv da meldingen kom på telefonen. Etter mange hastverksforhandlinger frem og tilbake med FM, kalkleverandør og helikopterfirmaet, fikk vi til slutt et privat pristibud og skaffet egne midler som reddet inn litt av det. Egenfinanisert kalking er noe nytt. Skal sette opp og legge ut en skikkelig oversikt med hvilke vann som tidligere har blitt kalket, kuttene, hva OFA fikk reddet og ikke minst hva det egentlig koster. Til neste år har vi heldigvis mer tid på å forberede oss.

Fiskeoppsyn

Det roet seg ned på meldinger om tyvfiske i Akerselva. Alle oppfordres til å følge med og melde fra om de ser noe. Fikk en melding her om dagen fra en turgåer ved Bogstadvannet som så masse død småfisk som lå langs sandstranda der. Det hørtes merkelig ut, så tok en tur ut. Det viste seg at det hadde vært noen "sportsfiskere" der som hadde kastet fra seg en masse brisling og død småabbor. Det så absolutt ikke bra ut, så skjønner godt at det skapte bekymring da det lå død fisk bortover halve stranda.

Prøvefiske

Det lokale kultiveringslaget har tatt en runde med prøvefiskegarn i Fiskelitetjern (ligger sør for Østre Fyllingen). I den siste Fiskekartboka er tjernet markert med grønt fiskesymbol på ørret (varierende bestand) og 3 blå fiskesymboler på abbor (tett bestand av småfisk). Vannet har hatt lav pH-verdi og vært temmelig næringsfattig. OFA søkte derfor til Fylkesmannen i 2011 om det kunne kalkes. Dette var på en tid da det var tilgjengelige kalkmidler i Oslo og Akershus og vannet ble tatt med i lista allerede samme år. Siden da har det fått 2,0 tonn kalk årlig. Dette er heldigvis et av de vannene som ikke har blitt rammet av årets kraftige nedskjæringer. Poenget med prøvefisket var å se om det hadde gitt noe effekt. Det ble raskt klart at abborbestanden fortsatt var tett. Det er så mye abbor her at de spiser opp mesteparten av næringen til ørreten. Det tar med andre ord lang tid før man merker den positive effekten med en markant bedring hos ørret. Det som ble tatt av ørret var småfallent og ikke spesielt bra. Beskrivelsen bak i den siste fiskekartboka passer fortsatt OK. Det er ihvertfall ikke noe som tyder på at kalkingen bør stoppes. Resultatet vil legges med som et argument i kalksøknaden for 2015.

Den 3.-4. oktober ble det prøvefisket med garn i Svarten. Her har det vært en ganske kraftig nedtapping, så det var interessant å se hvordan det stod til med fisken. Resultatet var omtrent som beskrevet i Fiskekartboka. Av ørret så var det 2 gytemodne hunnfisker hver på 26cm, noe som ikke er et spesielt godt tegn. Vi ønsker helst større hunnfisk før de blir gytemodne. Typisk for førstegangsgytende hunnfisk mange steder i Marka er rundt 33cm. Ellers så var det 2 gytemodne hunnfisk på 31 og 34cm. Kjøttfargen på disse og de andre ørretene (totalt 39 stk) varierte fra lys rød til hvit, slik som før. Kondisjonen var OK. Det er en del ørret rundt 25-33cm i vannet. Det er nok mer enn tilstrekkelig med naturlig rekruttering der, og det settes ikke ut fisk. Men det "kryr" heller ikke av ørret. Det virker som om bestanden er mindre tett nå enn ved tidligere undersøkelser. Kunne nok ha vært markert som middels tett bestand på ørret i Fiskekartboka, men det vil nok naturlig øke litt igjen over tid etter nedtappingen. Det er observert fin fisk på gytebekken. Det skal fiskes ut yngel med el-apparat fra bekken til sommeren. Problemet er nok at det har vært sterkt nedtappet lenge, og at det er temmelig lite næringsdyr i strandsonen. I tillegg ble det fanget noen sik fra 29-32cm. Abboren lå fra 16-33cm (53 stk). Abborbestanden kan trygt stå i kategorien "middels tett", slik som før. En del helt grei matfisk. I tillegg ble det fanget 2 store kreps på 11cm.

Det har også vært prøvefiske i noen vann i Nordmarka nord, men har ikke fått inn resultatene på det enda.

Fiskeutsettinger

Som forklart i forrige OFA-info nummer 5, så har er det blitt satt ut mer fisk i år siden den planlagte ombyggingen vil medføre et par års opphold. I høst har derfor også den andelen med 2-somrig fisk som vi vanligvis har beholdt et år til etter den kommende vårutsettingen, blitt fordelt ut til Marka. Det har faktisk blitt satt ut litt fisk helt frem til nå. Det som gjenstår er den vanlige vårutsettingen før alle karene er tomme og klare for fullrensing. Det er også litt laks igjen, disse skal fettfinneklippes og settes i Akerselva etter vårflommen.

Ekstra storfisk til Marka!

Som forklart i egen sak tidligere i høst, så hadde det over tid hopet seg opp med en del eldre ørret på anlegget som vi verken hadde nok plass til eller bruk for. Etter veterinærgodkjenningen ble det satt ut noen av disse:

Dette overskuddet ville ikke ha overlevd vinteren der de var, så det måtte tynnes ut litt. Dette er helt vanlige settefisk som er klekket av rogn hentet ute i Marka, men som altså har fått vokse noen år lengre enn de andre settefiskene. Selv om noen var store, gikk det fint med både posepakking og transport. Det avgjørende var nok å ta det så sent på året at det var blitt kaldt nok i vannet.

Beholdning anlegget

Nå har vi igjen ca. 55.000 1-somrige ørret, 5.500 2-somrige og 1.200 3-somrige ørret. Pluss litt 1-somrig laks. De kan vel for så vidt straks kalles for «årige» nå. Dette er siste rest som bare skal dekke selve vårutsettingen. Det betyr at vi har færre 2-somrige gående nå enn på samme tid i fjor, og det merkes godt med mindre fôrforbruk og bedre plass. På klekkeriet ligger det 220.000 rogn av sjøørret og laks til Akerselva og Lysaker. Mest mulig av denne kommende yngelen skal starfôres lengst mulig utover våren.

Både Aftenposten og NRK har nylig vært på OFA og lagd nyhetssaker. Mange er opptatt av at det skal sikres ørret til Markavannene og særlig laks til Akerselva.

Utfordringene på anlegget (Se også pressemeldingen)

De siste årene har klimaet blitt mildere og fuktigere. Det er nesten ingen skikkelige vintre lengre. Klimaendringen medfører en markant forverring av de 2 største akilleshælene for dagens anlegg som driftes med elvevann.

Slik så elva ut 4.11.14

1. Når det går flom i elva blir inntaksvannet brunt og fullt av finpartikler. Oppover dalen er det jorder, veier, bebyggelse og redusert kantvegetasjon som ikke holder godt nok på jorda. Elva har blitt møkkete tidligere også, men forskjellen nå er at det skjer altfor ofte, også om vinteren. Fisken rekker ikke å ta seg skikkelig inn igjen før en ny flomtopp tar over. Trommelfilteret klarer ikke å håndtere så mye møkkete vann, og tidvis er det ikke mulig å se fisken i karene. Det sier seg selv at det går en grense for hvor ofte dette kan skje når man driver et settefiskanlegg med ørret og laks. Det gir også dårlig vekst og mindre motstandsdyktig ungfisk siden fôringen stadig må skrus av. Ute i elva er flomvannet fullt håndterbart for fisken, men inne i et anlegg hvor fisketettheten er over tusen ganger høyere enn i elva så blir det noe helt annet. Det er i hovedsak bakterier og sopp som blomstrer opp og fester seg på gjellene til fisken. Det er den minste fisken opp til 2 års alder som får problemer. Etter flere ekstreme flomtopper på rad, så kan dødeligheten i etterkant bli opptil 150 stk. 1-somrig ørret i døgnet. Dette viser tydelig hvor viktig en oppgradering er. Veterinærens anbefaling er å skaffe en ny vannkilde så raskt det lar seg gjøre.

2. Den andre effekten av klimaendringen er den høye vanntemperaturen om høsten og vinteren. Rogn av laks og ørret klekkes som kjent etter antall døgngrader (400). Om det ikke blir kaldt tidsnok på høsten (og vinteren i tillegg er mild) så klekker rognen altfor tidlig, mens det fortsatt ligger snø oppover i Marka. Å startfôre yngel tidlig om våren i iskaldt snøsmeltevann fra elva er ekstremt vanskelig. Nå har vi heldigvis fått grunnvannsbrønnene i drift og kan blande inn det til snøsmeltingen er over, og det hjelper så klart mye. Men det gir maksimalt 6 ⁰C, mens det helst skulle vært 10⁰C.

Den tredje utfordringen er den tilgjengelige vannmengden som helst skulle vært mye større. Det maksimale som dagens vannbehandlingssystem kan levere inn til karene er 1300 liter elvevann i minuttet. Alt dette er i bruk, selv om anlegget ikke er fullt av fisk. For å også kunne produsere fisken til Akerselva, og mer storfisk til Nærvannene, så må det reduseres kraftig på den andre produksjonen. Når vannkvaliteten gradvis blir dårligere, så øker også gjennomstrømningsbehovet. Da må fiskemengden ytterligere ned. Laks krever forøvrig enda bedre vannkvalitet enn ørret. Da må man ta beslutninger om hva som er viktigst å produsere. Å balansere på et maksimalt forbruk av vannkilden som vi har gjort i hele år, er ikke gunstig over tid. Det sliter på systemet, og det gir ingen sikkerhetsmarginer.

RAS (Resirculating Aquaculture System)

Den endelige avgjørelsen om å anskaffe nytt vannsystem må besluttes på Årsmøtet til våren. Men forslaget er (se pressemeldingen) å installere et moderne RAS-anlegg i garasjen. Dette vil løse alle de 3 utfordringene med vannkvalitet, vanntemperatur og vannmengde. Dette systemet skal forsynes med grunnvann og vil ikke ha noe med elva å gjøre. Enkelt forklart så er prinsippet å først fylle opp alle kar og rør med grunnvann, og deretter kjøre det i en konstant loop hvor det fullrenses for hver runde. Systemet trenger kun en tilførsel på 10-15 liter nytt grunnvann i minuttet. Fra fiskekarene samles avløpsvannet og føres til et mekanisk trommelfilter som fjerner alle store partikler (=gjødsel), deretter pumpes vannet til en stor modul (basseng/container) med ulike typer biologiske filter som effektivt tar opp næringsstoffene, før det til slutt passerer en kraftig UV-lampe (som dreper sopp, parasitter og bakterier). Det rensende vannet føres så tilbake til fisken. I modulen fjernes også CO2 og det tilføres O2. Dette systemet gir 2500-3000 liter rent vann i minuttet. Vanntemperaturen stabiliserer seg av seg selv etter romtemperaturen, som stilles med en vanlig varmeovn i hallen til 10-12 ⁰C. Dette systemet skal forsyne all fisken som er innendørs på anlegget.

Har nylig hatt service på det kraftige dieseldrevne nødstrømsaggregatet (helt avgjørende å ha i orden dersom hovedstrømmen skulle gå). Det var heldigvis fortsatt i orden, så vi trenger ikke å bruke mer penger på det på en stund.

Rogn har ikke godt av å utvikles så fort som i 10-12 ⁰C RAS-vann, så den skal få kjøligere grunnvann og litt elvevann akkurat som i dag. Men når man er sikret romtemperert RAS-vann til startfôringen, så spiller det ingen rolle om rognen klekker litt tidlig.

Dette nye systemet muliggjør for første gang også å ha røye på anlegget i Sørkedalen. Flere har lurt på hvorfor vi ikke har det på OFA i dag, men det har vært umulig med både møkkete vann og for høy sommertemperatur. Vi har så vidt luftet ideen for Fylkesmannen, og kommer til å søke om å få produsere litt røye opp til 3 års alder fremover. Et par rognkasser med røyerogn kan sikre rekrutteringen i flere tjern hvor røya tydelig sliter og er i ferd med å forsvinne. Det er i første rekke med tanke på Nordvannet i Nordmarka og Søndre Kytetjernet i Østmarka hvor gytegrunnene sedimenteres av mudder, og noen få vann i Lillomarka hvor det virker som om røya har dødd ut pga. sur nedbør (Lusevasan). Kanskje også Lutvannet og Øyungen hadde vært tjent med noen store røyer hvert år? En lett vurdert løsning på et kommende røye-stamfiske vil være å sette finmaskede og skånsomme garn på kjente røyevarp like før islegging for å skaffe nok gytefisk. Disse må deretter oppbevares i modningskasser frem til de blir strykeklare. Dette burde være gjennomførbart å få til.

RAS-vannet skal holdes kun innendørs. De 3 store utekarene skal få alt det gamle elvevannet som nå blir frigjort fra innendørskarene. Da blir det for første gang nok vann til å holde fisk i alle 3 hele året. Det midtre utekaret er for øvrig helt utslitt, så det skal erstattes med et nytt og dypere kar (kjempedyrt). Ute skal det produseres stor ørret, enten 3-somrig eller 3-årig. Denne fiskestørrelsen er veldig robust og takler de stadige flomtoppene godt.

OFAs fiskekultiveringsplan deler som kjent vannene inn i 3 ulike soner etter kultiveringsgrad. Sonene er markert med ulik farge (rød, blå og grønn) på kartbladene i den siste Fiskekartboka (sjekk nettbutikken). Sone 1 (rød) er de såkalte «Nærvannene». Det er disse som får størst fokus i media, og de kultiveres med utsetting av større ørret. Dette er hovedsakelig innsjøer som ligger veldig bynært og enkelt tilgjengelig fra parkeringsplass. Målet er å skape noen attraktive familiefiskevann spredt jevnt rundt byen, hvor barn og nybegynnere (som ikke er superfiskeeksperter) skal ha en reell sjanse til at markduppen dras ned av en fin ørret som de kan ta med hjem. Dermed vekkes forhåpentligvis også lysten til å utforske mer avsidesliggende fiskevann (sone 2 eller 3 «Villmarksvannene») innover i Marka senere. I Sone 2 og 3 er det mindre grad av kultivering, og her suppleres ørretbestandene mest med 2-somrig/2-årig ørret år om annet.

Flere av «Nærvannene» huser temmelig komplekse fiskesamfunn med rovfisk som gjedde og ulike småvokste byttefisk som krøkle, laue og mort. For at ørretutsettinger skal klaffe her så må settefisken holde en viss størrelse for å unngå predasjon fra gjedda, og for at de skal være store nok til å kunne slå over på fiskediett. Særlig i Nøklevann klaffer dette veldig godt, og der kan man fiske både gjedde og ørret på samme tur. Anlegget har hatt såpass begrenset med vann, slik at det ikke har vært mulig å produsere tilstrekkelig med storfisk til alle Nærvannene i planen. Når fikk noen egentlig en ørret i Sognsvann sist? Det har vist seg at det er for lite å sette 100 storfisk dit annethvert år. De forsvinner ganske fort ut i vannmassene og det krever ofte mange timer og intens innsats (gjerne fra båt) for å få en fisk. Viktige Nærvann som det skal fokuseres mer på er Burudvann, Østernvann, Sognsvann, Øvresetertjern, Steinbruvann, Nøklevann, Lutvannet, Fri-Elvåga og Mønevannet. Målet er å rekruttere mange helt nye fiskere til å bruke Marka. Dette gir positive effekter på alle plan. Husk at dette er ren «Oslomarka-ørret» som stammer direkte av rogn fra vill stamfisk som strykes ute i Marka hver høst.

Det må ses nærmere på hvor mange slike fisk det er mulig og fornuftig å produsere fra år til år. Det koster utvilsomt mer å produsere slik fisk, og det er f.eks. ikke sikkert det er noe poeng å holde dem på anlegget gjennom den siste vinteren (Dvs. utsett av 2,5-åring/3-somrig). Det kan sikkert også være lurt å rotere på satsningen på de ulike Nærvannene fra år til år. All settefisk vil ha stor nytte av litt tid på seg i de nye omgivelsene før de får fokus. Fiskes de dermot opp med en gang, så vil flere av dem kunne se "slitte" ut. Dette kommer i første rekke av håving, håndtering og stress under transport. La de få litt tid, så blir de helt flotte. Genene er ren Oslomarkafisk. Det er også noen flere lett tilgjengelige tjern som kanskje vil være aktuelle å overføre delvis til «Sone 1-vann». Et par kulper i Øvre Akerselva, Romstjern, Store Tryvann, Store Skillingen, Fløyta, Geitsjøen, Røyrivann, Nordre Krokvann og Murterudvann er eksempler på det.

Sikfangst

I innløpselva til Vesleflåtan pågår nå det årlige OFA-uttynningsfisket av sik. Det hoper seg opp med sik i Vesleflåtan siden den omtrent ikke blir fisket etter lengre. Problemet med slike reguleringsmagasiner er at sikbestanden blir så tett at de utkonkurrerer det meste av ørreten. Siken vandrer opp i elva for å gyte etter at ørreten er ferdig, og da er den ganske lett å ta ut i stort omfang. Rekorden er 1000 sik på en høst. Foreløpig har det bare blitt tatt opp 145 sik på 2 runder. Det stod fortsatt en flott hannørret på bekken der nå sist onsdag på ca. 2,5 kilo, men den har nok dratt ut igjen nå.

Siken ligger stort sett mellom 30-32 cm. De som kommer opp fra sidebekken ned til Rundtjern (nabovannet) er hakket større og opp til 34-35 cm. Det er omtrent ingen økning i størrelsen fra år til år, men vi håper uttaket i alle fall bidrar noe for ørreten. Det er fortsatt i overkant høy vannføring og kanskje litt tidlig, slik at bare de første forløperne har gått opp. Siken biter nærmest ikke på redskap når den skal gyte, men vi tar de opp med el-apparat, ruse og jagegarn. Siken varmrøkes på OFA.

Abboren i Vesleflåtan er temmelig storvokst, 300-500g. Mulig de spiser sikyngel i de frie vannmassene. Noen er skikkelig gule i fargen

Befaring med Hamang Klekkeri og Fylkesmannen i Sandvika

Fylkesmannen har varslet at det kan komme et offentlig skjellavlesningspåbud på stamfisk i elvene i Indre Oslofjord i 2015 for å minske sannsynligheten for å avle på rømt oppdrettslaks. I utgangspunktet høres dette fornuftig ut. Men et slik påbud vil medføre store utfordringer både på rutine og drift av klekkeriet. Her kommer laksen gjerne så sent opp på elva at man ikke rekker å få sendt inn og sjekket skjellene før gytefiskene er modne og må strykes. Det er flere ting ved dette som foreløpig er uavklart og som er oppe til diskusjon. Men fakta er i alle fall at av over 1000 nøye vurderte gytelaks i Sandvika de siste årene, så er det heldigvis under 1 (en) promille som har hatt noe som helst tegn på at det er rømt oppdrett (les: finneslitasje, bøyde finnestråler, finprikkmønster eller andre mistenkelige avvik fra den vanlige laksen). Med erfarings- og fagnivået på personellet som håndterer denne fisken, så er det heller ikke mange såkalte «usynlige oppdrett» som passerer nåløyet. Spørsmålet er om det konstrueres et problem som nærmest ikke eksisterer her i Indre Oslofjord. Det er mulig at alle ressursene heller burde konsentreres på kanter av landet hvor det er et åpenbart behov. Når antall rømt fisk ligger på under et promillenivå, så stilles det også motspørsmål ved sikkerhetsmarginen på analysen av selve skjellprøvene. Utfordringen med skjellavlesning på laks på denne kanten av landet er den ekstremt raske veksten frem til smoltifisering i de grunne og næringsrike elvene. Da ser man ikke så lett de «naturlige» vintersonene under aldersavlesningen, og skjellet kan veldig lett feiltolkes til å være en rømt, oppfôret settefisk fra oppdrett. I fremtiden er også målet å fôre lakseyngelen på OFA-anlegget i lengre tid, så da ser man i hvert fall ikke forskjell. Et slikt påbud kan derfor være med på å felle ut perfekt stamfisk fra bestanden som har hatt optimale ungfisk-egenskaper for å overleve i dette byvassdraget. Et resultat om ting blir for komplisert, dyrt og vanskelig med laks, er at den anadrome delen av kultiveringen tvinges til å satse mer på sjøørret. Om det derimot hadde vært flere prosent med synlig rømt oppdrettsfisk i Indre Oslofjord, så hadde saken vært en fullstendig annen. Det må forøvrig presiseres høylytt at det burde være oppdrettsnæringen som skulle pålegges å merke fiskene sine, slik at ikke kultiveringen må bevise at fisken som finnes i elvene faktisk er naturlig. I første omgang har vi bedt om mer detaljinfo om hvordan dette er tenkt å gjennomføres og finansiseres fremover, men det ligger an til å søke om fritak frem til det evt. skulle dukket opp flere oppdrettslaks på denne kanten av landet.

Hamang og OFA hadde et møte med Fylkesmannen i stamfiskebua i Sandvika og informerte om lokale fakta. Vi tok en gytefiskbefaring etterpå. Det står fortsatt mye flott laks på elva, og vi observerte aktiv graving flere plasser. Mange er også ferdige og samler seg i kulpene for overvintring. Laksen har en tendens til å bli stående i kulpene helt til vårflommen, mens mye av sjøørreten raser fortest mulig ut på den siste høstflommen. Selv om det ligger en god del utgytte fiskelik langs elva, så er det lite sopp på gytefisken der borte i år. Flere er helt uskadet. Fremover nå blir det bare kjøligere noe som også er gunstig for overlevelsen. Det kan ligge an til å bli en god del flergangsgytere av laks. Sjøørreten er helt ferdig og de fleste har allerede gått ut i sjøen. Sjekk om sjøørreten du får i sjøen har en floy-tag i ryggfinnen. 600 slike fra årets stamfiske (blå merker) svømmer nå rundt i Oslofjorden. I fjor var det røde merker, og det er nok fortsatt mange igjen av disse også. Det er nummer og lengde som er viktig. Meld fra om gjenfangster til Hamang Klekkeri via link på nettsiden til Bærum Kommune. Om du får utgytt sjøørret i sjøen nå, så bør de slippes ut igjen. Disse smaker ikke noe godt. Om du får en litt mager sjøørret og er usikker, så er tipset å se etter lakselus. Om du finner voksne lus med haler på fisken i fjorden her, så er det et godt tegn på at den har vært en god stund i sjøen og mest sannsynlig er en helt fin matfisk. Husk å fukte hendene godt i vannet før du tar i fisk som skal slippes ut igjen.

Akerselva

Det er observert graving og gytegroper på alle de nye tilrettelagte gyteplassene! Men det er ikke så mange gytefisk. Det er vanlig at det kommer et 20-talls gytefisk pga. naturlig spredning fra naboelver. Først neste sesong forventes første kull med den nye settefisken som ble satt etter klorutslippet, og da skal det være vesentlig mer fisk å se så sent på høsten. Det er også viktig å huske at elva nå har vært fredet hele sesongen. Sjøørreten er nå ferdig, men det står fortsatt litt laks igjen. Det er litt mer sopp på gytefisken i Akerselva enn Sandvika. Det kommer av hakket høyere vanntemperatur (pga. det dype Maridalsvannet) og dårligere vannkvalitet helt nede i byggesonen. Det står bl.a. en soppangrepet, mellomstor laks under gangbrua ovenfor Kuba, som neppe holder særlig lenge etter at den er ferdig med gytingen. Den store laksen som ble observert ved Øvre Foss i oktober har ikke blitt sett på lenge, men det er mulig den står helt oppe i den dypeste fossekulpen. (Tillegg 10.11.: Jo, den var blitt observert ved Kuba nylig! Ikke noe sår eller sopp på den heller, så det lover bra. Mulig 10 kilos..). Det har vært mange henvendelser med spørsmål om hva som har skjedd med vannføringen i høst. Det har variert helt fra 20 m3/sek. til bare 1,5 m3/sek. på få dager, før det igjen er oppe i 15 m3/sek. noen dager etter. OFA har ikke noe å gjøre med dette, men vi har spilt saken videre til regulanten og pekt på risikoen for stranding av vekselvarme dyr i nedkjølt vann, samt at den store gytefisken fort blir nervøs i en så belyst og grunn elv når vannstanden reguleres helt ned til minste nivå før gytingen er ferdig.

Vi er i dialog med Fylkesmannens miljøvernavdeling og Bymiljøetaten om å snart åpne (i hvert fall den øvre delen av elva) for vanlig Markafiske igjen. Men før det blir aktuelt å åpne opp etter en så alvorlig hendelse, så må det først settes opp noen infoskilt om fisk (med figurer av ørret og laks) og litt tekst om minstemål og fredningsperiode. Fiskeskiltene er foreløpig i planfasen hos Kommunen, men vi håper det lar seg gjøre å produsere disse ferdig i løpet av våren.

Fiskekortsalg

Fiskekortsalget dekker bortimot 80% av den daglige driften, så siste nytt er viktig å få med i OFA-info. Oktober er som kjent ingen topp periode for salg av fiskekort, og vi seiler relativt greit mot det anslaget vi har satt. Vi er litt tilbake i forhold til oktober i 2013 (kr 2700 og 24 kort). Ikke veldig dramatisk. Akkumulert ligger vi 188.000 kr foran fjoråret og 744 flere solgte kort. Andel sesongkort er på 53% mot 56% i 2013. For eventuelle isfiskere som ikke har løst kort enda, så er det mulig å kjøpe halvsesong-fiskekort som varer frem til neste sesongstart 01.04.15.

Storfiskkonkurransen!

Nå er det meldt inn flott fisk i alle klasser unntatt på røye. November er røyetid, så det burde vel la seg løse rimelig fort. Selv om isen drøyer, så går det an å fiske etter røye med teleskopstang fra land. Det ligger flere aktuelle røyefiskeartikler bl.a. med langstang av Stig Werner i arkivet. Prøv gjerne også en knallrød spinner etter røya. Selv om det lå litt is på noen myrtjern over 450 moh. sist uke så har det smeltet igjen nå, og det er mulig å fiske ørret med sluk i noen uker til. Vi har fått inn en kasse med kjempefine fiskebøker fra VEGA forlag til premier. Det kommer en sak på konkurransen og premiene når det nærmer seg jul.

Anleggsbestyrer

 

Rate this article:
3.0
Kommentarer (0)Antall visninger (5529)

Av: Dag Øivind Ingierd

Kategorier: Forside - Rubrikker, OFA-info

Tags:

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.