Edelkreps (Astacus astacus)

Siden edelkrepsen er oppført på Artsdatabankes Rødliste som "sterkt truet" er det ikke lengre noen selvfølge at det åpnes for krepsing hvert år. Noen bestander er derimot sterke nok til å tåle et begrenset uttak. Krepsing får bevisst mindre fokus og omtale nå enn tidligere, siden etterspørselen har vokst seg mye større enn ressursen.

Dersom det åpnes for krepsing, så starter sesongen 6. august kl. 18.00 og varer ut august. Alle som skal fange kreps må ha krepsekort (barn under 8 år som er sammen med personer som har gyldig krepsekort krepser gratis).
Det selges kun døgnkort.

Krepsingen er underlagt både et nasjonalt og et lokalt regelverk som må følges for at bestandene skal være beskatningsdyktige fremover. Oppsynet slår ned på ulovligheter og anmelder brudd på reglene (oppført på krepsekortet). Redskap som brukes i flere vassdrag må desinfiseres først for å unngå fare for spredning av krepsepest! Grundig soltørking er greit.


Viktig !
Overhold minstemålet på 9,5 cm. Krepsen blir først kjønnsmoden rundt 7 år gammel og ca 8 cm. Krepsen må rekke å forplante seg minst en gang før den fanges!
           

 

Den norske krepsearten heter edelkreps (Astacus astacus), men alle sier bare "kreps".
Man trenger IKKE lenger stalig fisketrygd/fiskeravgift for å krepse.

OFA selger krepsekort til disse lokalitetene:

Raudsjøen og Børtervann

Dikemarksvannene i Asker

Mosjøen

Nøklevann, Elvåga badedam, Åklungene, Sognsvann, Steinbruvann m/badedammen.

Akerselva

 

 

INFO OM KREPSEPEST OG SIGNALKREPS                          


Signalkreps (Pacifastacus leniusculus)
Den største trusselen mot edelkrepsen er en parasittisk soppsykdom som kalles krepsepest . Krepsepesten stammer opprinnelig fra Nord-Amerika, men ble overført til Europa på midten av 1800-tallet sammen med amerikansk kreps. I Norge har følgende 4 vassdrag blitt rammet; Vrangselva i 1971-1974, Glomma-, Halden- og Store Le-vassdraget 1987-1993.  I alle har det blitt satt ut edelkreps i etterkant, men i Glomma forsvant den reetablerte krepsen igjen i 2003. Der krepsepesten bryter ut er den norske edelkrepsen fullstendig forsvarsløs. Krepsepesten er derimot avhengig av levende kreps for å selv kunne overleve, og i Norge er det derfor mulig å bygge opp en ny edelkrepsstamme etter at det har gått noen år. I Sverige (1960) ble det innført en amerikansk krepseart som heter signalkreps (Pacifastacus leniusculus), som ble satt ut fordi den tålte krepsepesten.

 



Signalkrepsen likner på edelkrepsen, men den er en tolerant bærer av krepsepest. Om den først er etablert, vil det i de fleste lokaliteter være helt umulig å bli kvitt et utbrudd av krepsepest. Man vil derfor ikke ha signalkreps inn i Norge! Utsettinger av signalkreps er derfor den aller største trusselen mot edelkrepsen. Høsten 2002 dukket det opp signalkreps på svensk side av Store Le. Innsjøen ligger i hovedsak i Sverige, men stikker så vidt inn i Østfold. Signalkrepsen har en lys (hvit) fargetegning ved leddet på hver av klørne (derav navnet). Den oppholder seg også på dypere vann. Den er derfor heller ikke like morsom å fange, siden den ofte krever teiner. Signalkrepsen har også et helt glatt skall på klørne, der edelkrepsen har små pigger. Den har også en tendens til å danne svært tette bestander med småvokste individer. I handelen er den heller ikke i nærheten av å ha samme verdi som edelkrepsen.

 

 

For å hindre spredning av krepsepest kreves det at alt fangstutstyr som har blitt brukt i et vassdrag må ha vært fullstendig tørt i en lengre periode, før det kan brukes i et nytt vassdrag. Smitten kan også overføres via åtefisk fra et infisert vassdrag så det må også unngås. Aldri flytt på kreps mellom vassdrag.