Publisert den 11. juni 2018

En gullforgylt damemagnet

Den langvarige varmen har skapt badetemperatur for så vel fiskeren på land som fiskene i vannet. Det er ikke spesielt godt nytt for en ørretfisker. Og jeg har ikke vært all verdens optimistisk. Men det var før helga.


Jeg er usikker på om småørretene jeg har fått i det siste har vært våte av vann eller svette. Steikefiskene har vært på hugget, men de større fiskene har jeg ikke sett noe til. Denne helgen var jeg derimot fast bestemt på at nå skulle det satses på større individer.

Ved tjernet blåste det en fin bris, og det var bare å trekke opp til enden av vannet der vinden kom inn. Inne i vika er det en liten knekk, akkurat stor nok til at vinden ikke fikk så godt tak, men med akkurat nok strøm til at vinddrevne insekter fikk sin endestasjon her. Det hadde tre, fire ørretindivider av den eldre garde fått med seg, for vakene de forårsaket lagde liten tvil om at dette var voksen fisk. Et par av disse fiskene vaket høylytt og målbevisst på både stillesittende og lavtflygende blå libeller.

De to første fiskene jeg prøvde meg på ble enten skremt, eller så ville de ikke ta marktugga jeg presenterte. Den tredje derimot…

Gjentatte vak et par meter utenfor en myrtorv avslørte standplassen til en hissig vakende fisk. Jeg kom meg i posisjon på myrtorva, og da ørreten vaket på nytt var jeg klar og fikk vippet marktugga i sentrum av vaket.

Vanligvis får marken tid til å synke litt før fisken tar den dalende fristelsen, men her var det stikk motsatt. Omtrent umiddelbart da agnet tok vannflaten skjøt fisken opp av vannet, dro med seg marktugga i svevet, landet med et beverplask og satte av sted utover i vannet. Perpleks og nesten i sjokk fikk jeg justert bremsen og gjort et slags tilslag.

Det var en herlig fight, men det varme vannet gjorde sitt og etter et par minutter kunne fisken takseres opp på land. Og for en praktørret av en hannfisk det var. Gullforgylt og feit med matchende sorte og røde prikker. En skikkelig damemagnet.

48 cm lang og 1370 gram tung. En slik fisk som er verdt den konstant silende svetten, alle irriterende, bitende klegger og en rød og solbrent nakke.  

 

PS! Regnet som nå har kommet, har kjølt ned vanntemperaturen noe, satt i gang insektklekkinger og lagt alt til rette for et skikkelig godbitt for den som tar turen ut den nærmeste tiden. Nå er det nesten garantert fiskebett for den som tar turen ut i marka!

Vi ses der ute!

Fiskehilsen

Stig Werner


Kommentarer (0)Antall visninger (2552)

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.