Publisert den 26. juni 2017

Gromt fiske i Store Oppkuvvatnet

Området rundt Oppkuven på Krokskogen er det mest snørike området i Oslomarka, et sted vinteren tviholder på snø og is uker etter at vi har startet fiskesesongen lenger sør. Nå er imidlertid sesongen i gang også her.

Langrennfantast og milsluker Tom Stensaker med ansvar for føremeldingen på Skiforeningens nettsider, hadde sin siste skitur her siste dag i mai i år. Og det er rart med det, når det våres utover i juni er det mye som tyder på at det blir sen sommer. En sen sommer gir konsekvenser, blant annet blir alt forsinket, alt vi fiskere venter utålmodig på om våren, men som vi nå kan ta igjen her et par måneder senere. Vanntemperatur, insektklekkinger, vakaktivitet og bitelyst går inn i prime time når andre lavereliggende vann går inn i dvalemodus, og der obskure tider på døgnet må tas i bruk om ørret skal overlistes. Selv hadde jeg et artig døgn ved Store Oppkuvvann sist uke, et vann som i lang tid har hatt en stor ørretbestand med forholdsvis beskjeden størrelse på fisken. Men noe ser ut til å ha skjedd, for de siste års turer viser en tydelig tendens til at vannets ørretbestand er i endring.

Man kan fortsatt enes om at det finnes mye ørret, men stort sett er det fisk fra et par hekto og oppover. For en del fisker ser det ut til at veksten stopper rundt tre hekto, men det gjelder langt fra alle. For inne i blant svømmer noen klasserepresentanter av arten Salmo trutta. Jeg knep et par stykker på henholdsvis 44 og 45 cm med vekter mellom 800 og 900 gram, og selv om fiskene ikke var at de feteste viser det at vannet har et godt potensial.

Og denne helga fikk jeg bevis for hva grunnen er til at enkelte vokser seg skikkelig store. For kloss langs land foregikk det flere steder en intens jakt der glupsk ørret angrep stimer av ørekyte, noe som forårsaket et voldsomt leven og mye uro i vannoverflaten. Flere ganger så det ut som om overflaten kokte der småfisk flyktet i alle retninger. Jeg knep noen av disse større og jaktende fiskene, og i magesekkene fantes de fysiske bevisene. De var fylt med ørekyte.

Det ser altså ut til at det skjer en forandring i matveien for mange når fisken blir en tre til fire hekto. Da virker det som at ørekyte blir en viktig del av dietten, som igjen sørger for god vekst.

Ikke ulikt stor fisk i andre vann befinner de større fiskene seg også her på de mest utilgjengelige steder omgivelsene klarer å oppdrive. Og dem er det mange av rundt Store Oppkuvvatnet. Gjør du imidlertid en innsats, ofrer litt tid, får noen risper og småsår fra utstikkende tørre greiner og blir litt kjent i vannet er det potensial for å øke snittvekten betraktelig.

Store Oppkuvvann er av navnet et forholdsvis stort skogsvann med omgivelser av tett vegetasjon, gammelskog, skrenter og høye loddrette stup. Vannet ligger innenfor Oppkuven-Smeddalen naturreservat, et område fritt for menneskelig inngripen, og her er Krokskogen slik du forventer den skal være med enorme trestammer, krokete trær og en villhet du knapt finner andre steder i marka. 

Blant annet finner du tretåspetten som fordrer gammelskog for å trives.

I helga var det full fart i ørreten. Det var intensitet i vakene og nappene kom tett, og flere var i god kondisjon med en rød og innbydende kjøttfarge. 

Jeg gjorde også et noe tafatt forsøk i Lille Oppkuvvann, men dro opp kun småtterier.

Likevel finnes det en og annen brukbar her også. En halvkilos er tidligere lugget opp, og faktisk en tilsvarende i Oppkuvputten litt lenger ned. Bekken disse i mellom myldrer av ørekyte og en og annen ørret.

Virker ørreten treg og dorsk utover i juli, bør du innvilge deg et par feriedager for å ta en tur hit opp i høyden. Et vilt, spennende og sannsynligvis heftig ørretfiske venter. På sørsiden (stisiden) finnes noen fine leirplasser som bare venter på besøk.

Vi ses i marka!

Fiskehilsen

Stig Werner 

Kommentarer (0)Antall visninger (1768)

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.