Publisert den 15. mai 2017

Ørret og kalde fingertupper

Med hvite omgivelser fra snøfallet sist uke og med kalde minusgrader utover kvelden, var det ikke så alt for fristende å ta turen ut. Jeg trosset forholdene og angret ikke.

Rett som det er får jeg spørsmål om tips for hvordan man enklest kan komme i kontakt med fin ørret. Svaret er i teorien like enkelt som det er praktisk vanskelig å gjennomføre, nemlig å være mye ute, til alle tider og i all slags vær. Akkurat så enkelt og akkurat så vanskelig.

Som nå på fredag. Med hvite omgivelser fra snøfallet sist uke og med kalde minusgrader utover kvelden, var det ikke så alt for fristende å ta turen ut. Men har man muligheten bør de utnyttes på denne tiden. For selv om det kan se nytteløst ut på dagtid, så forandrer forholdene seg utover kvelden. Og selv om kulda sørget for store utfordringer ved at vann på sena raskt frøs til is i stangringer og på snellefører, som fysisk måtte tines med kalde fingertupper for hvert femte kast og der jeg lusket meg fram på knasende snø og kuldefryste myrer, så ble det en vellykket kveld. 

Fire flotte ørreter fra 570 til 980 gram ble overlistet der fullmånens blå lys avslørte små vak fra voksen fisk, og der snø og små isdiamanter lyste opp omgivelsene rundt meg.

Det var spesielt, det var vakkert, det var langt fra optimale harveforhold, men nettopp derfor var en slik fangst verdt slitet og de iskalde fingertuppene.

Og akkurat det å ha noe å strekke seg etter er både motiverende og utviklende for alt her i livet, og ikke minst gjelder det også i et fiskeperspektiv nå når vi har en ny fiskesesong framfor oss.

Mange har et mål om å sette ny ørretpers i marka, mens andre igjen ønsker å utforske nye fiskevann eller øke antall fisketurer. Det er vel og bra. Men som ved målsettinger ellers i livet, er det ikke alltid man når fram. Det blir litt sånn nyttårsløfteaktig om å slutte å røyke, gå ned i vekt eller å slutte med impulskjøp av fiskeutstyr. For det er altså ikke slik at nye og fagre mål innfris av seg selv. Man kan naturligvis slumpe til med en ny ørretpers, eller ut av det blå kroke en ny fiskeart på en tilfeldig tur, men ofte må det være en plan og en innsats bak for å nå fram.

En god start og selve fasiten i å lykkes i jakten på fin ørret er å være mye ute, til alle tider og i all slags vær. Akkurat så enkelt og akkurat så vanskelig. Allerede der faller mange fra. Kone, barn, jobb, hagestell og svigermor krever sitt, men skal man bryte kilosgrensa på ørret i Oslomarka, må man være mye ute.

Drømmer unnfanget i godstolen hjemme forblir derfor for mange kun drømmer. For det er ikke slik at det bare er å stikke ut et par timer for å hente veslevoksen fisk. Man må faktisk gjøre en fysisk innsats og komme seg ut. Ofte!


Ved å være mye ute, gjør man også mange nye og nyttige erfaringer, og ikke minst blir man godt kjent, et av de viktigste kriteriene for å lykkes. I tillegg øker sjansen for å være på rett sted til rett tid, ord som for mange kun er ord uten særlig substans, men som er toppunktet på skalaen for at drømmer skal bli realitet. For sjelden er det slik at forholdene er optimale den kvelden man ei uke fram i tid har avsatt til noen timers fiske. Man må faktisk ligge litt på været og være klar til å kaste seg rundt når forholdene slår til og virker optimale. 

Alt går på god planlegging og prioriteringer. Det fordrer stayerevne, litt stamina, å holde ut tur etter tur uten de store fangstene. Trøsten er at du en gang vil få betalt, kanskje ikke godt betalt i forhold til nedlagt innsats, men når håven går i vannet og du med sammenbitte tenner presser fram et euforisk yesssss og kan løfte en ny solid ørretpers på land, er tidligere nedturer og slit glemt. Den følelsen er ubeskrivelig, men også en anelse vanedannende.

Tiden vi har drømt og lengtet etter hele vinteren er endelig her, og den må utnyttes. Jeg vet i hvert fall hva jeg skal prioritere i ukene framover.

Vi ses i marka!

Fiskehilsen

Stig Werner

Kommentarer (0)Antall visninger (2784)

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.