Publisert den 10. juni 2016

Bønder i byen

Bønder i byen.
Lillebror og jeg kommer fra ei lita bøgd  og har ikke bodd i hovedstaden så altfor lenge. 
Vi er vant med både fiskevann og skiløyper omtrent utenfor husveggen.
Derfor var jeg vel litt skeptisk til byen når vi flytta hit.

Men så har det vist seg at ikke langt fra byen finnes det fantastisk natur og masse spennende fiskevann.

Vi har prøvd oss i masse forskjellige vann i Nordmarka i løpet av mai, men det har foreløpig ikke vært det helt store fiskebette vi hadde sett for oss.

 

Bjørnsjøen
Fredag var dagen vi bestemte oss for at fiskelykken skulle snu.
Og denne gangen gikk vi for et litt større vann en tidligere. 

Bjørnsjøen og Hakkloa ble valgene vi falt på til slutt. 
Av erfaring tok vi denne gangen med sykler. 
Vi startet fra Hammeren kraftverk og syklet en drøy mil før vi kom frem.
Med tung sekk og mye oppoverbakker var det deilig og komme frem til Bjørnsjøen hvor vi bestemte oss for å slå leir. 
Helt nede ved vannet slo vi opp presenningen. Det var relativt varmt så teltet ble liggende urørt i sekken. 

Flottere camp kunne vi ikke funnet.  Og det var rett og slett magisk og høre duskregnet treffe presenningen,  mens vi satt helt tørre og diskuterte fisketaktikk.

 

Harving eller spinner?
Lillebror hadde lest på ofa sine sider om harving og fant ut at han ville teste ut det.
Jeg derimot følte meg ikke like vågal og holdt meg til det safe.  Spinner med røde prikker.  Den har redda meg altfor ofte. 

Det ble etter hvert skumring så vi satte i gang med å fiske. 
Det hadde vært få vak, men noe liv i vannet var det.
Vi hadde som vanlig troa på kilosfisk, men uten noen napp den første timen dalte optimismen litt, men langt i fra nok til å kaste inn håndkleet.

Vi smøyg oss ned til utoset fra Hakkloa. Vi sparte det beste til slutt.  vi la merke til elva som rant ut i Bjørnsjøen allerede da vi syklet forbi før på dagen. 

Lillebror er raskest nede ved bredden og får det første kastet. 
Det biter umiddelbart. Vi ser ikke så mye pga mørket,  men ut i fra gledeshylene og plaskene å dømme er det liten tvil om at han har fisk på kroken.
Jeg blir så ivrig at jeg glømmer at jeg står i ubalanse på en stein midt i elva og plumper dermed uti med vann til knæra.

Når han får fisken noen få meter unna seg lyser jeg litt med lykta.  Det er ikke den største ørreten, men en fin stekefisk på kanskje 300 gram.
Den klarer til slutt å komme seg unna denne gangen, men det gjør ingenting når det biter like mye på de neste kastene. 
Tydeligvis var harving tingen.


Jeg får også mange napp,  men ikke på langt nær like mange som brodern.

Min første ørret kjentes stor ut. Såpass stor at jeg i gledesrus ropte at den minst måtte være halvkiloen. 
Det gjorde ikke så mye at den viste seg å veie 300 gram når det var så mye liv i fisken. 

Det ble med de litt mindre fiskene denne kvelden,  men vi var storfornøyde begge to da vi la oss til å sove under presenningen.

Dag to
Vi våknet lørdag morgen til litt duskregn, men temperaturen kunne vi ikke klage på.

Brodern skulle på jobb så vi rakk ikke den vanligvis lange kaffepausen. Vi prioriterte heller og ta noen kast med stanga.

Det virket litt mer dødt, men det var fortsatt nok liv til at vi fikk en fisk hver.
Lillebror fortsatt på harving,  mens jeg fikk på flue.
Størrelsen var den samme som kvelden før,  men innsatsen til ørreten gjorde det utrolig artig.

Da det begynte å høljregne fant vi ut at vi var fornøyde.
Vi hadde uansett en god sykkeltur foran oss. 
Mens regnet sprutet ned rundt oss var vi allerede i gang med å diskutere hvor vi skulle sette kursen neste gang. 
Vi hadde tross alt ikke fått noen kilosfisk enda. 

Vi ble omsider enige. 
Østmarka på tvers med kano.  Neste helg er spikra.

Fredrik og Kristoffer

Kommentarer (0)Antall visninger (2550)

Forfatter: Magnus Nilsson

Kategorier: Artikler

Nøkkelord:

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.