Publisert den 6. juni 2016

Opportunistfiske

Enkelte ganger i løpet av sesongen er ørreten selektiv og opphengt i en type mat, ofte under ulike insektklekkinger. Da må man enten dra fram rett flueimitasjon eller totalt skifte fokus, glemme disse fiskene og gå for einstøingene i vannet.


I min barndom hadde en eldre kar tilhold på ei nabohytte. Han var vel det man kunne kalle en original, og kunne nok oppfattes som en prinsippløs opportunist der han nektet å innordne seg hyttefeltets uskrevne regler og gjorde ting motsatt av alle andre. Der hyttene på feltet var malt i brunt eller svart hadde han malt hytta turkis. Der andre kløyvde vedkubber med øks en lørdags formiddag, fyrte naboen opp motorsaga grytidlig en søndags morgen. Der alle andre parkerte bilene på tilviste plasser, så kjørte naboen bilen til hyttedøra.

Generelt hadde fatter og jeg lite til felles med naboen, bortsett fra en ting – ørretfiske. Men der stoppet fellesskapet. For der vi fisket langt ute etter vakende ørret sør i vannet, så fisket naboen i mørkt vann ved land på nordsiden. Da vi fisket med dupp og mark, fisket han med sluk eller spinner, og da vi kom ned om kvelden for å fiske, så hadde naboen avsluttet fiskeøkten og var på vei opp.

Det var kanskje ikke så merkelig at hyttefeltets selverklærte kryssorddronning stilte naboen en diagnose hun kalte eksentrisk. Et slikt imponerende ord hørtes ut som en både logisk diagnose og forklaring på naboens ulogiske oppførsel. Logisk var det også at under gode fiskeforhold med sol, sørlig bris, varmt vær og vakende ørret så fikk vi mest fisk. Verre var det å forklare at under vanskeligere forhold da vi ikke hadde antydning til bitt, så dro naboen alltid fisk, og ofte var de store. På dager der ørreten virket umulig å kroke var det til vår stadige forbauselse som om gubben hadde magiske evner og bestandig dro opp fin fisk.

Det var først i voksen alder jeg innså at disse skjevt fordelte fiskefangstene måtte ha vært mer enn et utslag av eksentriske tilfeldigheter.

Spørsmålet er hvorfor det var slik, og eventuelt hvordan utjevne skjevhetene for å få det beste av begge verdener, og ikke kun få fisk under gode eller dårlige forhold.

I dyreriket er det slik at enkelte arter, og enkeltindivider, skiller seg ut med en annen oppførsel enn de fleste andre. Disse betegnes også som opportunister, men i økologien brukes ordet opportunist om dyr som foretrekker den maten det er mest av på et bestemt sted eller tidspunkt, og ørret generelt faller naturlig inn under denne definisjonen.

Opportunistisk atferd gir derfor ørret store konkurransefordeler. Man skulle således tro at det å følge livsmønsteret til flertallet i et ørretvann vil være det mest fordelaktige. Men selv om det skulle være fullt av fristende insekter på overflaten sør i vannet, og som lokker majoriteten av ørret dit, så kan det like fullt være flust av bunndyr ved bunnen nord i vannet. Dette kan utnyttes og være lønnsomt for ørreter som ikke følger den gemene hop. Og i alle ørretvann finnes ørret som spiser det andre ignorerer på nåværende tidspunkt. En slik oppførsel gir gode forutsetninger for å leve et godt, næringsrikt og tilbaketrukket liv. Om du ikke er en original som hyttenaboen, så vil disse fiskene som regel ikke være interessante når solen skinner, ørreten vaker og det napper jevnt. Da er det lite vits å jakte usynlige einstøinger som gjør det motsatte av alle andre. Det er først når forholdene er vriene, og majoriteten av ørret ikke lar seg overliste, at det kan være smart å skifte fokus og jakte på de litt sære individene.


Slik som nå på de par siste turene, der ørretene har vært rimelig opphengte i myrdøgnfluer og til en viss grad flyvemaur. Det var først et frustrerende fiske der det vaket konstant, men der alle ørreter ignorerte hva enn jeg presenterte. Helt til jeg skiftet fokus og gikk over til å jakte på enkelte einstøinger som oppholdt seg på motsatt side enn der insektene drev inn. Disse viste seg gjennom et sjeldent vak nå og da, og kun ved at vannet bulet litt i overflaten, eller at små kjølevannsringer viste seg, som for et utrent øye kunne se ut til å være forårsaket av et insekt. For et trent øye indikerte det at en såkalt ryddegutt saumfarte bredden etter variert mat.

Ruten til slike fisker kan ofte kartlegges, der de svømmer fram og tilbake langs land og forsiktig stikker snuten i været. Kommer man seg i posisjon og plasserer ei flue, en marktugge eller en spinner innenfor ørretens patruljeradius, vil man kunne kroke en kraftkar. For egen del gjorde marken jobben og noen fine fisker havnet på land.

Det finnes ingen eksakt fasit på å overliste slike ørreter, men fisk gjerne litt ukonvensjonelt fra hva som ellers anses naturlig. Slik min tidligere hyttenabo alltid gjorde, og som også kan være en effektiv taktikk når de fleste ørreter er selektive i matveien og vriene å overliste.

Fiskehilsen

Stig W.


Kommentarer (0)Antall visninger (2565)

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.