Publisert den 30. mai 2016

Fett fiske

Generelt er ordet feit et tydelig negativt ladet ord, og noe man helst ikke ønsker å få kastet etter seg. Men i mangel av et bedre var feit, og faktisk bælfeit, ordene som står klarest for meg etter forrige ukes fiske.

Det var sannsynligvis mai måneds siste fisketur. Vanna var mange, og valgene likeså. Pekefingeren løp mange og små intervaller over kartet, men bråstoppet snart på et bortgjemt og fristende tjern som på tidligere turer hadde vist at her fantes voksen ørret verdt å ta turen inn for. Spørsmålet var om de fortsatt fantes, og i så fall om det var muligheter for litt fullkontakt action. Noen timer senere skuet jeg ut over et nesten stille vann, kun litt kilen bris i nordenden viste at det ikke var et speil jeg så ned på. Vel, det var nok en overdrivelse, for rett som det var ble vannspeilet knust av vakende fisker.

Et par av dem var godt innenfor kastehold, eller for å si det på en annen måte, de holdt på og surret rundt bak og på sidene av den lille odden jeg befant meg på. Jeg måtte derfor snu meg å kaste inn mot land og hadde 99 % av vannet bak meg. Men den ene prosenten var nok det, for med lav positur, en markagnet krok og et par kast på fem meter hver, var det snart et voldsomt kjør og leven på hver side av odden. Snart lå begge på land og avslørte at tjernet fremdeles skjulte feite hemmeligheter.

Det er ikke lengden det kommer an på, blir vi mannfolk stadig forsikret om i ulike sammenhenger. Det bør fra nå av også gjelde for ørret. For det de to fiskene manglet i lengde tok de enkelt igjen på bredde og omkrets, og ikke minst vekt.

 

Begge var støpt i samme form; 36 cm lange, og veide smått utrolige 700 gram hver. Det gir en k-faktor på 1,50!

Men da fiskene ble tatt i hendene for måling og veiing kjente jeg bokstavelig talt at feite var det siste disse fiskene var, for det jeg holdt i hendene var spenst, muskler og topptrimmet hardhet. De var kun feite i ordets positive forstand og var ørretenes svar på mr. Universe og mr. Olympia, med en kondisjonsfaktor man ellers kan finne på digre fiskespisende ørretpurker eller i avsidesliggende fjellvann. Innsidene på de to fiskene var også like vakre som koloritten på utsidene – delikat, fast og knallrødt.

 

Kvelden ble avsluttet med nok en pen ørret, en fisk på 43 cm og 800 gram, og altså en mer normal vekt i forhold til lengden. Allikevel en solid k-faktor på 1,01.


Den stod lenger ut i vannet og gapte over et enkelt marktakkel bestående av søkke og krok.

Hvis dette var starten på årets forsommerfiske kan jeg knapt vente på fortsettelsen.

Ut og fisk!

Fiskehilsen

Stig Werner


Kommentarer (0)Antall visninger (2513)

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.