Publisert den 25. februar 2016

Tilbakeblikk på året 2015 i Østmarka Del 1 – Vår

De fleste av oss setter seg noen mål i livet. Det kan være å klatre på toppen av alle de 7 fjell i Bergen i løpet av en dag, noen forsøker å spise en eske med 40 kokosboller i løpet av en time, og en kar jeg traff, hadde, i sitt 60. år, vært på toppen av Ski Kommunes høyeste topp i Østmarka – Tømmerås (313 meter) – 60 ganger! Den 60. gangen var på 60 årsdagen, og da hadde han med seg 60 gjester opp dit.

Ett av mine mål er jeg i løpet av livet skal komme innom samtlige OFA-vann, bekker og elver i Østmarka, og selvsagt primært fiske der (sekundært få fisk der). Om jeg har telt rett, og inkludert noen rariteter som ”Krokhol Golfbane – Hull 11, 11 B og 6/15”, samt noen vann, bekker og putter som enten ikke har navn, eller som har det, men der det ikke finnes fisk, skal det være 165 fiskbare plasser i Østmarka innenfor OFA’s grenser. Det inkluderer de nevnte rariteter, men disse må jo også besøkes, bare for å være sikker på at det man tror stemmer, virkelig stemmer.

Krokhol Golfbane – Hull 6/15

 

Da sesongen 2015 startet, hadde jeg vært innom 98 av disse vannene, og hadde 67 igjen. Det hadde jeg ikke når sesongen var over. Det 99. vannet ble Olavsmyrputten, den 21. april, men som i følge OFA’s fiskekartbok er fisketom. Derfor ble nettopp denne putten som ble besøkt først, rett etter isgang, da jeg allikevel ikke hadde den store troen på fangster noen steder. Og fisketom var den, så vidt jeg kunne bedømme, for det var ikke tegn til liv, selv om insektene var på vannflaten. Men et tidligere ikke besøkt vann, var huket av!

Olavsmyrputten
 

Årets første fisk bet på 5 dager etter, som en del av en av favoritturene mine. Turen går via blant andre Kjerrmosetjerna, Steinsjøen, Gjevikputten, Kløftetjern og Vælsputten, men ingen av disse var villige til å avgi fisk denne dagen. Trøstevannet Askevann derimot, hadde ikke noe imot å åpne årets fangststatistikk, men stort var det ikke. Heldigvis er Askevann et av de vannene der produksjonen i gytebekken er i overkant stor, så her kan selv småfisk taes med hjem.

Årets første (150-grammer) i Askevann

 

Og det var jeg glad for, for fersk ørret var det lenge siden vi hadde spist, så med en fersk brødskive til hver av oss, med en stekt ørretside til hver på, ble et bittelite herremåltid. Men det skulle bli fler!

Det skulle gå lang tid til det beit igjen – Jeg var innom en rekke vann, også noen jeg ikke hadde besøkt tidligere, men det ble ingen fangster. Og når den endelig kom, var det i et vann jeg aldri tidligere hadde fisket i – Mariholtputten. På toppen av det hele var den enda mindre enn fisken i Askevann, så jeg velger å illustrere tildragelsen med et bilde av selve vannet. Men vi får ta med som bonus at vi samtidig høstet en kjentmannspost på Haukåsen.

Mariholtputten
 

Bysetertjern er trolig det lettest tilgjengelige vannet i Oslo-marka, men som samtidig har fin fisk å by på. Det er et glimrende fluefiske, med flotte kastemyrer rundt hele vannet, og man kan i perioder lure på om det er flere fluefiskere ved vannet, enn det er fisk i vannet. Men det meste av fisken som tas her blir satt ut igjen, så her har et redusert fiskeutsett noe for seg. Vi har tatt med oss det vi har fått i Bysetertjern hjem, og felles for nesten alle er en k-faktor på rundt 0,8, noen ganger under det!

K-faktor er en beregningsmåte, en formel, for å sammenligne ørretens lengde med vekt, og koke det ned til skala for fiskens kondisjon, der 1,0 er middels god kondisjon, 1,2 er riktig fet fisk, men 0,8 kan kategoriseres som ”slips”. Så det er trolig et næringsfattig vann, men ikke desto mindre et morsomt vann, for her kan man virkelig få seg en overraskelse. Vår største ørret her gjennom tidene, var på 6 hg, og ble tatt i 2009. Men det går større ting her enn det!

Bysetertjern 16. mai i regn

 

20. mai dro vi på en korttur til Ålmarktjern, et vann bare et kvarters gange fra Bysetermåsan, men allikevel nok et spennende og uforutsigbart vann. En del fluefiskere finner veien hit også, i tillegg til oss. Og det er ikke rart, for også her kan man komme i kontakt med svært fin fisk, samt at myra på nordsiden av vannet har plass til bakslengen. Nå er ikke det noe tema for oss, for vi gjør det på uvitenskapelige måten – med mark og sluk.

Ålmarktjern, sør for Bysetermåsan


Denne dagen skulle det bli mer action enn vi hittil har hatt i marka i år, og med fisk som var hakket større. Vel – noen modifikasjoner er det nå, det var bare den ene som klatret over yngelstadiet, men det skjedde da i alle fall noe i andre enden av fiskestanga denne dagen. Men det var min kjære som skulle stå for dagens og årets hittil største – en nydelig ørret som akkurat bikket 3 hg, og som i alle fall skaper litt motstand i stanga. Men det var min kjære som sto for den – jeg var bare passiv (men entusiastisk) tilskuer.

Fin fisk i Ålmarktjern 
 

Da 23. mai opprant, møtte jeg tidlig på morgenen en god fiskekompis av meg på Bysetermåsan, for i dag skulle vi på langtur inn i naturreservatet. Og om det er noen av leserne som lurer på hvorfor navnet Bysetermåsan dukker opp påfallende ofte i denne artikkelen, har det sine klare grunner – Trekk passeren 1½ til 2 mil fra Bysetermåsan, og sjekk antall vann du da har tilgang til – så å si samtlige av vannene på Kartblad 19 i OFA’s fiskekartbok – Kartbladet for de kresne, for Østmarka-elskere, og for de som vil ha det beste marka kan by på. På kartblad 19 finnes det 50 fiskevann. Og bare for en gang for alle å ha konstatert det - Ingen andre kartsider kan stille med 22 vann som betegnes som ”villmarksvann”, hvorav mange er innenfor Østmarka Naturreservat. Jeg kan aldri skryte nok av Kartblad 19.

Steinsjøen (en vakker representant for Kartblad 19)


Nå har ikke Steinsjøen det minste med dagens tur å gjøre, som noen kanskje allerede har skjønt. Dagens tur er allerede behørig omtalt tidligere her på OFA-forsiden, men jeg tillater meg et kort sammendrag. Vi gikk via Ålmarktjern, Rausjøen og Tangentjern (Børter), videre blåstien forbi Bukketjernet, og rundt nordsiden av Dæliseterfjorden (Børter) til Bøvelstad. Så fortsatte vi nord for Støttumfjorden (også Børter) og videre den siste halve timen til Myrsetersvarttjern. Kortversjonen er, at dette var den første turen min hit, og i løpet av den første halvtimen hadde jeg fått min hittil største ørret i Østmarka noen gang – 7,8 hg!

Gromørret fra Myrsetersvarttjern


Det var en herlig tur, som jeg anbefaler alle å ta i alle fall en gang i livet, men jeg har allerede avtalt med ”Bønna” – min turkamerat – å gjenta turen til våren 2016, og satse på atter en rekordfisk.

 

Innen utløpet av mai, var jeg 9 vann nærmere målet med å komme innom samtlige OFA-vann i Østmarka! Jeg fortsatte jakten da juni kom og sommeren begynte.

 

Kommentarer (0)Antall visninger (2616)

Forfatter: Tor Ødemark

Kategorier: Artikler

Nøkkelord:

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.