Publisert den 24. mai 2015

Fin fisk i Østmarka Naturreservat

Ny personlig rekord i Østmarka

Det var min første tur til Myrsetersvarttjern. Med Bønna (kort for en riktig god turkompis) som kjentmann, og med kaffestopp og fotostans underveis, skulle vi riktig nyte denne turen og denne dagen. Østmarka Naturreservat ligger midt inne i Østmarka, og til fots tar det litt tid å komme hit.

 

Bønna poserer ved Reservat-grensen

 

Går man øst-vest i Østmarka, vil man før eller siden møte på bratte skrenter, enten man følger sti eller ikke. Men det lønner seg å følge stiene!

 

Øst-vest i Østmarka, er stort sett ikke annet en ned eller opp, sjelden eller aldri bortover

 

Vi tok en kjapp stans for litt verbalt fiske med noen vi møtte på Bøvelstad, som for noen få år siden ble åpnet som turisthytte for DNT. Det ligger noen godbiter av noen fiskevann her i nærheten også, men ingen av dem var mål for denne turen.

 

Bøvelstad

 

Jeg prøvde et kast i Grinderenbekken – jeg har som mål en dag å ha besøkt samtlige vann, elver og bekker i Østmarka (med unntak av drikkevannskildene, må vite), men en stans her gjorde at nok en fiskeplass kunne hukes av som besøkt!

 

Grinderenbekken

 

En annen stans ble ved Støttumfjorden, som er en del av Børter, og stien går langs nord-øst siden av denne. (Her er det ganske ulendt, så vær forberedt på litt klatring).

 

Støttumfjorden

 

Myrsetersvarttjern er ikke noe stort vann, men det tok oss (inkludert alle pausene) 4 timer å gå hit. Men det skulle vise seg å være verdt turen. Men det er utilgjengelig langs breddene, så man må klatre litt for å komme til nordenden av vannet.

 

Myrsetersvarttjern

 

Vannet er såvidt langt inne i Østmarka, at man møter sjelden andre mennesker her … trodde vi. Denne dagen så vi en annen fisker, og møtte 6 turgåere. Men det var pinse, det var en kjentmannspost i nærheten, og det var unntaket som bekreftet regelen.

 

Pyntebilde fra Myrsetersvarttjern

 

Bønna fikk en ørret på rundt kvartkiloen, som han satte pent ut igjen etter en skadefri innsveiving. Det var ikke mange nappene denne dagen – 2 på oss hver, hvorav ett av dem (på hver) gav fisk!

 

På hugget etter fler…

 

Jeg må være ærlig å si at jeg har stokket bildene litt, for å holde på det store poenget. For det gikk ikke mer enn et kvarter etter at vi ankom Myrsetersvarttjern før det ble fisk. Jeg har aldri fått fisk særlig over 6 hekto i Østmarka, og kastet tilforlatelig på et vak etter en fisk som var helt over vannet, anslagsvis på rundt 100 gram. Jeg traff presist, og satte meg ned med matpakka, mens jeg ventet på bettet.

            Jeg behøvde ikke vente lenge! Duppen gikk under, mat fikk være mat, selv om det bare var en liten ørret jeg hadde kastet etter! Men da jeg nådde stanga, var duppen fortsatt borte, noe jeg skrek entusiastisk til Bønna, og da jeg dro til, kjente jeg at det trolig var noe litt større som hadde bitt på. Jeg trakk fram alt det positive i meg, og gjettet på 3-4 hekto, mens Bønna som stod høyere og hadde bedre oversikt ned i vannet (og i tillegg hadde polaroidbriller), trodde noe helt annet (han innrømmet at han hadde lagt på til 5 hekto).

 

Ny personlig Østmarksrekord!

 

Men det skulle bli en historisk hendelse for undertegnede – fisken som endelig kom opp over myrkanten var adskillig større … (men kunne allikevel ikke kompensere størrelsen på gliset til fiskeren!)

 

 

Ny personlig Østmarksrekord

 

Vekta stanset ikke før på 780 gram (og 42 cm, som gir en k-faktor på 1,05) og jeg ble umiddelbart ikke lenger tesnakkanes! Munnvikene møttes først bak i nakken av ren glede! Men kommentaren fra Bønna besto av alt annet enn ukvemsord: "Fy f..., Tor – Den undte jeg deg virkelig!!!"

 

Det er kamerat å ha med på tur, det!

 

(",) Tor Ødemark

 

PS. Om jeg smiler fortsatt? Alt annet skulle tatt seg ut!!!

Kommentarer (0)Antall visninger (5655)

Forfatter: Tor Ødemark

Kategorier: Fiskerapport, Artikler

Nøkkelord:

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.