Publisert den 28. mars 2015

OFA-info nr 4, 2015

 

Fiskekortene er ferdige og blir som vanlig sendt ut i post til tidligere kjøpere. De skal være i postkassene i løpet av første uka i april. Det er også mulig å løse fiskekortet direkte i nettbutikken eller via SMS. Den nye fiskesesongen starter 01.04. Det er ingen endringer på fiskereglene fra i fjor, men kortet gir nå også rett til å fiske i den øvre delen av Akerselva helt ned til Øvre Foss. Husk at alle under 18 år fisker gratis i Oslomarka. 80% av inntektene til OFA kommer fra fiskekortsalget.

 

Storfiskkonkurransen

31. mars er siste frist for innmelding til Storfisker`n. Se på lederfiskene i egen rubrikk på forsiden. Det ble tatt mye stor fisk i fjor! Særlig canadarøya på 6 kg fra Lutvann, ørreten på 5,2 kg fra Bjørnsjøen og gjedda på 9,9 kg fra Fri-Elvåga skiller seg ut. Premiene er fine fiskebøker fra VEGA forlag og mulighet for en omvisning på anlegget. Pluss heder og ære. Vi har også noen ekstra premier til juniorklassen.

 

 

Isforhold 

Selv om det plutselig kom masse snø, så begynner det å bli skikkelig vår i Østmarka. Det er nok gode muligheter for åpne vann rundt Østmarkskapellet fra midten av april. Typiske tidligvann i det området er Rundvann, Smalvann (kun flue) og Langvann. Andre gode vårvann i Østmarka er f.eks. Steinsjøen, Forfoten (prøv myrtjernet der) og Stuttjern. "Tangentjernet" (som er en del av Børtervann) blir også tidlig isfritt. Der er det en fordel med flytering for å kunne fiske langs de oppvarmede fjellskrentene på motsatt side av grusveien. Der vaker ørreten gjerne på fjærmygg utover varme ettermiddager. Losbymarka har også tidlig isgang, og et tips i dette området er Skålsjøen. Kommer tilbake til mer om vårfiskemuligheter i neste nummer. Av tidlige vann i Nordmarka kan det være verdt å følge med på Store Åklungen. Det vannet kommer til å bli bra, men mulig fjorårets utsettinger trenger et år til på å vokse. Følg med på vårtråden til Tor Ødemark (alias; To røde mark) på diskusjonsforumet (Østmarka delen).

Her: http://www.ofa.no/Forum/tabid/133/aft/21952/Default.aspx#161479

 

Isfiske-fangstrapport fra Svartkulp ved Sognsvann 10.3.; Jan Johnsen og Harald Hovde fra Oslo Sportsfiskere meldte om masse abbor. Rekorden ble 93 abbor i ett hull! Ganske fin størrelse også, noen var sikkert opp mot 150 gram. De ble tatt på mormyskha og lokkemeite med maggot. En av gutta var der igjen 25.3. og fikk en del abbor. Isen begynner derimot å bli dårlig der nå, i alle fall inntil land. Til neste issesong vil dette være et sikkert valg for nybegynnere for å få mye abbor. Oppover i Nordmarka er det fortsatt vinter, nok av snø og helt grei is.

 

Tilstand anlegget

Det går middels med smeltevann i elva. Fortsatt er det mye snø i Nordmarka som skal ut. Elva er ikke så veldig flomfarget, men det må være mye finpartikler likevel siden sandfilteret stadig går tett. Det har vært noen perioder med ekstremt møkkete flomvann inne, men de har heldigvis vært kortvarige. Det trengs et nytt rensesystem for å sikre rent vann. Typisk for våren er er at inntaksvannet blir mer farget utover kvelden, før det klarner opp igjen til neste morgen. Vanntemperaturen varierer fra 2,0 til 3,6 grader C.

Rundt anlegget var snøen nærmest borte, men etter det vanvittige snøkaoset sist torsdag ble det nesten full vinter igjen med rundt 40 cm snø. Det smelter heldigvis fort. Trommelfilteret har nesten "grodd" helt igjen og burde vært syrevasket, men det er umulig nå som det ligger sårbar plommesekkyngel på klekkeriet.

 

Dødeligheten på fisken er fortsatt minimal og all fisken er frisk og fin. Etter den grundige syrevaskingen av karene, slipper vi forhåpentligvis de klassiske vårproblemene fra kombinasjonen av varmere og flomfarget inntaksvann. Fra slutten av april får vi også 14 dagers gratis arbeidshjelp fra en veterinærstudent som er på utplassering. 1-åringene har nå gått over fra en miks av 1,0-1,2 mm til 1,2-1,5 mm fôr, uten at det blir for mye spillrester. Appetitten går med andre ord den rette veien.

 

Sist uke takket den ene av de 2 små elvepumpene for seg. Fjorårets vårservice viste at denne var så slitt at det ikke var lønnsomt å reparere den flere ganger. Nå stoppet den for godt. Årsaken til at den ble utslitt er egentlig bare mye partikler og sand fra alle flommene i elva.

Styringstavla er koblet slik at dersom en pumpe skulle stoppe, så vil de andre ta automatisk over. Et anlegg trenger derimot alltid å ha tilstrekkelig med reserveløsninger, så vi måtte bestille en ny pumpe på sparket. Den ble både levert og montert på fredag før påske. 

Da ble det også utført årsservice på de to andre pumpene (en stor og en liten). Disse er i brukbar stand.

 

 

 

Det er liv i fuglekassene på anlegget også. Det henger kattuglekasser rundt hele tomta og på øya i dammen.

Uglereviret er vanligvis ute på den trygge øya, men de gjør veldig lite ut av seg før ungene kommer ut i juni. 

Det er alltid moro å klare å lokke inn de store kattuglene. Det produseres ikke bare fisk her.. 

De andre kassene er allerede okkupert av tre par hullrugende kvinender, som for tiden ligger og tøffer seg ute i dammen. Hannene må i blant håves opp av utekarene, men det bryr de seg svært lite om. Like etter er de i gang igjen. De to lokale hegrene liker seg også ved anlegget. Nå har vi strukket hyssingtråder over utekarene, så hegrene holder seg i hvert fall unna denne fisken. Fremover er det bare ørekytejakt i dammen som gjelder.



Klekkeriet

 

 

Den andre innlagte dosen med sjøørretrogn begynte å klekke de første dagene i mars. Prosessen gikk fort og en drøy uke raskere enn forventet. Disse kassene var helt ferdige den 13.3.15. Til slutt lå det bare ubefruktede rogn igjen oppå ristene, og de var bare å vaske ut. Nå er dermed all sjøørreten ferdig. De ligger rolig i bunnen av kassene og tærer på plommesekken. Det ser veldig bra ut, og det er foreløpig ikke tegn på "sopping". De begynner så smått å bli litt mørkere i fargen og litt mer aktive. Plommesekkstadiet varer nok fortsatt i flere uker.

Den første innlagte dosen med sjøørret begynner å bli en del mørkere. Til slutt blir de nesten svarte.

Klekkerennene er konstruert slik at det står 4 klekkekasser på rad i hver. Rennene er montert med litt fallvinkel og det passerer 8 liter vann i minuttet. Klekkekassene passer akkurat ned i renna, men de har en liten glippe under slik at det friske vannet hele tiden strømmer opp gjennom bunnrista i kassene. Vannet renner videre ut av kassene via rista på kortsiden (det fester seg tomme rognskall på rista). Det geniale med dette oppstrømmingssystemet er at det sørger for at fisken som blir liggende inne i klynger på bunnen alltid får friskt vann.

 

Lakserognen ble lagt inn fra stamfisket i en stor omgang (dagen etter andre dose med sø), og denne klekkingen startet veldig tregt. De kom først skikkelig i gang den 18.3. (bildet under). Etterhvert svømte alle gjennom rista og la seg i gresset i underetasjen av kassa.

Nå 28.3. er all laksen omtrent ferdig, og nesten alle rognristene er fjernet fra kassene. Laks trenger litt flere døgngrader til utviklingen enn ørret, så det er normalt at de ligger litt etter i tid.

Like etter klekking er plommesekkyngelen helt rød. Først etter noen uker begynner de å bli mørkere. Det er nesten utrolig hvor finjustert klekkingen er etter temperaturen. Lakserognen som lå i de øvre rennene (40 cm høyere i rommet) klekket flere dager tidligere til tross for at de ble lagt inn samme dag.

 

Nye innkjøp

 

Vi kjøpte den omtalte luftpumpa fra sist OFA-info. Handlet også inn nok en rull med luftslange, flere luftsteiner, vatt, akvariesilikon og en rekke fordelere.

Det var helt nødvendig med en ekstra luftpumpe til klekkeriet. Både som en sikkerhets backup-løsning, men også for en konstant ekstra luftkilde.

Pumpene er nå koblet slik at hver klekkerenne har fått 2 luftsteiner fra hver pumpe. Luftsteinene (40 stk.) er av samme type som brukes i vanlige stueakvarier bare i litt stor dimensjon. De «koker» vannet med 140 liter luft i minuttet! Oksygennivået i utløpsvannet måles hver dag, og det viser at problemet er løst med god margin. Den nye pumpa er vel verdt investeringen. Totalt 150 meter med luftslange er nå strukket på kryss og tvers som et edderkoppnett i hele rommet, men det får vi rydde opp i når klekkeriet er tømt.

 

 

Startfôringsrekka

Siden sist har alt det elektriske til automatene og lampene blitt koblet ferdig. Alle automatene er testkjørt med det mest finpartiklede fôret (les: veid opp hvor mange gram de fôrer ut pr. tidssekvens) og klargjort til yngelen. 

Yngelristene er montert i karene og fuget fast med giftfri akvariesilikon. 

Det er viktig at det ikke blir noen åpne glipper hvor partikler kan samle seg og gi bakterieoppblomstring. Startfôring krever konstant fokus på detaljene.

Yngelen er veldig sårbar for gjellebetennelse forårsaket av bakterier. Hovedfokuset blir å forhindre det for enhver pris.


 

Enderekka («NIVA-karene»)

Dette er 4 småkar som har stått ubrukte i nesten 13 år, inntil i fjor da de ble benyttet til å produsere 1-somrig laks til Lysakerelva. Tidligere var dette kar som ble brukt til ulike eksterne forskningsprosjekter. Siden klekkeriet på Oset i Maridalen nå er slått sammen med anlegget, må også disse brukes til den kommende startfôringen. Yngellamper er montert over. Vi bruker pærer som gir lysstyrke på 400 lumen for å lokke fisken opp til å ta fôret. Det er viktig å få yngelen "i gang" tidsnok, mens de fortsatt har mye energi fra den oppbrukte plommesekken, og da kjører vi «dagslys» og småfôring hele døgnet. I starten må det håndfôres og observeres nøye, men når de først har kommet over "kneika" gås det over til automatfôring. Trikset er å ikke fôre for mye, da blir det raskt skadelige bakterier i vannet. Denne lille enderekka drives kun av elvevann og ikke «varmt» grunnvann, men vi satser på å først ta i bruk disse karene på den siste dosen med SØ-yngel evt. til laksen. Da bør uansett elvevannstemperaturen være 6-8 grader C.

 

Mink

Det har vært så mye snø at minkfellene har vært borte i hele vinter. Da det løp en kjempemink over gårdsplassen, ble de raskt funnet frem. Like etter fant vi en druknet mink i utekaret. De er ikke særlig sky når de holder på slik midt på dagen. Den hadde laget kaos i karet og det måtte håves opp død fisk med bitemerker over nakken. Det er umulig å hindre mink i å komme seg ned i karene. Selv med netting rundt, klatrer de bare rett over eller gnager seg gjennom. Synet av tusenvis av ørret blir for fristende. Det skaper for øvrig full krise for fisken, så dette må unngås. Satte opp fellene 12.03. 7 dager senere var vi oppe i 5 mink. Kjempeminken veide 1540 gram og var så diger at den nesten så ut som en mår. En annen veide 1250 gram. De har tydeligvis nok å spise her. Fjorårets rekord var 16 stk. De formerer seg som rotter, og det blir aldri tomt. Mink er en innført art i Norge som gjør stor skade på fisk, kreps og fugl.



Fiskekartbrosjyre

Vi har tenkt å produsere opp nye fiskekartbrosjyrer. Dette er egentlig bare et vanlig kart over Oslomarka, med litt fiskeinfo og tips på baksiden. I motsetning til i Fiskekartboka, står det ikke noe info om hvert enkelt vann. Vi har hatt møte med Saxmedia på Bjerke om et tilbud på jobben. Dette er de samme som setter opp Fiskekartboka. Vi lurer på å lage 10.000 stk. og kanskje i litt vannsikkert materiale, og ser etter sponsorer som vil være med. Dette er infomateriell som bare skal deles ut i ulike sammenhenger.  

Kjøp Fiskekartboka før sesongstart! 9. utgave («den gule») er fortsatt like aktuell for alle som vil fiske i Marka. Det er ikke noe behov for å produsere opp ny utgave av denne foreløpig. Sjekk ut nettbutikken her: http://www.ofa.no/Nettbutikk/tabid/91/ProdID/3/Kartbok.aspx

Dersom du mener fiskeestimeringene i Fiskekartboka er feil, så meld fra til administrasjonen. Innspill sjekkes opp til neste utgave. 

 

Fiskesuppleringer, planer og beholdning

 

Nå er det snart på tide å begynne å se nærmere på årets ønsker om fisk fra alle de ulike kultiveringslagene. De mest ivrige har allerede fått reservert sitt. Anlegget har klart å produsere ganske mye fin fisk i år også, til tross for tidvis svært dårlig vannkvalitet sist sommer og høst.  

I år må all fisken ut i løpet av forsommeren, slik at anlegget kan tørrlegges for en ombygging. Det betyr at også den aller yngste fisken, som vi vanligvis har beholdt til neste sesong, må settes ut tidlig. Vi har derfor forsøkt å øke veksten mest mulig på dem, men de har foreløpig bare et gjennomsnitt på drøyt 12 gram. Veksten tar seg kraftig opp utover våren. De har akkurat gått over til litt grovere fôr, så nå blir hver uke verdifull for å nå abborsikker størrelse i tide. 

2-åringene går for tiden samlet i bare ett av utekarene for å spare på vannforbruket. Det er kun 5.500 stk. igjen av dem siden de aller fleste ble satt ut sist høst. Disse siste skal ut i starten av mai. Det samme gjelder de 1.200 stk. 3-åringene som skal til nærvannene. 

Beholdningen skal fordeles mellom lagene så godt som det lar seg gjøre. Heldigvis viste det seg under vaskingen av de dype karene, at det er snakk om flere 1-åringer enn først antatt. Det ligger i overkant av hva vi kunne håpe på. Dette vil bli veldig bra.

Hvert kultiveringslag har som kjent ansvar for noen egne vann, og de melder kontinuerlig ifra om tilstand og utvikling på fisket i disse. Viktige tilbakemeldinger er høstobservasjonene under stamfisket og gytebekkvandringer med lykt, prøvefiske med garn, elektrofiske i bekkene, samt kvaliteten på fangster gjennom sesongen. Lagenes ønsker om ny settefisk blir deretter vurdert opp mot fiskekultiveringsplanen (les: soneinndelingene), bestandsestimeringene i Fiskekartboka (oftest suppleringsmålet) og nærmere 75 års erfaringer på hva som fungerer best for hvert tjern. Beholdningen må også strekke til alt, noe den sjelden gjør. Det er også vanskelig å beregne det årlige uttaket og naturlig dødelighet. Med flere hundre fiskevann er dette en stor kabal som må gå opp. Det er veldig mange synspunkter og nye oppfatninger å ta hensyn til (200 medlemmer), men vi forsøker å gjøre det faglig riktig og slik at flest mulig blir fornøyd. Flere vann har hvileårsordninger og når slike trenger fisk på nytt, trumfer det andre ønsker når beholdningen er knapp. Til slutt avhenger det av hva de frivillige mannskapene tror de rekker å hente i tide før det blir for varmt i vannet, og hva som er gjennomførbart å bære i ryggsekker.

 

Begrepet "settefisk" har blitt litt misvisende for fiskekultiveringen, etter at oppdrettsindustrien bruker det samme om den domestiserte fisken deres som skal til merdene. Det er viktig å markere skillet mellom kultiveringsanlegg og oppdrettsanlegg. Kultiveringsanlegg fôrer opp vill stedegen yngel som stammer direkte fra stamfisk i Marka. Det er med andre ord nøyaktig de samme genene som finnes i Marka og den samme fisken. Dersom våre rognkorn ikke hadde blitt hentet og lagt inn på klekkeriet sist høst, så hadde de samme rognkornene vært ute i elvene i Marka i dag. Poenget med et kultiveringsanlegg er å øke overlevelsesprosenten gjennom den første og mest kritiske tiden, og å bruke dette overskuddet fra enkelte vann til å styrke bestanden i nabovannene. En slik 1. generasjon kultiveringsfisk er overhode ikke tamme eller domestisert slik oppdrettsfisk er. Den mest korrekte formuleringen blir egentlig at bestandene suppleres med vill kultiveringsfisk fra de tre store Oslomarkavassdragene.

 

Møter

Torsdag 19.3.15 ble det avholdt Årsmøte i OFA. Det ble vedtatt at det skal installeres et nytt vannrenseanlegg i 2015. Dette vil løse de 3 vannproblemene som dagens anlegg har slitt kraftig med. Det vil gi sikker tilgang på rent vann hele året, det vil sikre yngelen vann med riktig startfôringstemperatur, og det vil gi nok vann til å inkludere Akerselvafisken (laks og sjøørret). Vi håper også å kunne starte med litt røye, noe som har vært umulig tidligere pga. dårlig vannkvalitet og for høy sommertemperatur i elva. Det kommer mye mer info om dette etterhvert.

 

Vi har blant annet vært i møte med Norske Lakseelver for å snakke om Akerselva. Det er populært at det fortsatt finnes helt vanlig laks midt i Oslo sentrum, så dette er det så klart stor interesse for. Laksetelleren skal ut i elva til sommeren og kobles til Internett. Vi har også kjøpt et skikkelig fint undervannskamera som skal stå på bunnen nede i fossekulpen ved trappa og sende film LIVE. Til montering av dette utstyret må vi leie inn ekstern konsulenthjelp. Vi leter etter noen som kan gjøre denne jobben så raskt som mulig.

 

Vannføring Akerselva

Smeltevannet medførte at vannføringen ble regulert opp fra minstevannføring på 1,0 til hele 10 m3/sek. Så lenge vannet stiger er det som regel positivt. Dette var kanskje litt i raskeste laget, den lave temperaturen tatt i betraktning. Det fikk i alle fall vasket ut mye slam og sedimenter. Pluss at hegrene fikk en litt mer utfordrende plukkejobb. Det er mye vandringsklar fisk fra de massive utsettingene av laks og sjøørret i 2012 og 2013, som skal ut i sjøen nå i løpet av våren. Disse "store" ungfiskene er mobile og klarer seg nok greit, selv om elva reguleres knallhardt. Kultiveringen skulle nok helst sett at selve nedtrappingen kunne tatt litt lengre tid med tanke på strandingsproblematikken til den aller yngste fisken. Brå reguleringer er et klassisk problem som man søker å unngå i regulerte elver. Det ville så klart vært mye bedre om dette vannet kunne vært sluppet ut over noen flere dager og dermed fått en lavere topp. Langsiktighet er alltid mest miljøvennlig, spesielt når det er iskaldt i vannet, men dessverre ikke alltid mulig å få til. Se plot:

 

For de som er interessert i å følge med på den aktuelle vannføringen i elva, så ligger dette ute på NVE sine sider: http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/Q/0006.00009.000/

Det OFA kan gjøre for å kompensere, er å sette ut enda mer og eldre settefisk (les: stor 1-årig) som er mer mobile og robuste (i forhold til ufôret yngel). Den eldre settefisken oppholder seg også kortere tid i denne utsatte elva, noe som er stort poeng. De gode fangstene på midten av 90-tallet var i stor grad et resultat av utsetting av ferdig utviklet smolt, og da fungerte det veldig bra. Det er fullt mulig å få det til «å fosse opp med stor laks» i denne urbane elva og åpne for et årlig laksefiske midt i byen! Men da må det nok settes ut en større andel 1-årig eller kanskje 2-årig unglaks. Det kommende vannrenseanlegget (RAS) vil passe helt perfekt til å løse dette. Det blir også spennende å drive med.

 

Fiske nå?

før

Sist fredag var det fine forhold i Nordmarka. Masse snø og tykk is. Det er slitsomt å gå i den våte snøen, så man bør enten ha ski eller truger for å krysse de store sjøene.

 

Det lå sikkert 40 cm snø, og isen var nok minst 60 cm. Isen begynner å bli litt porøs og har fått to tydelige lag. Det virket ikke som om bittet ble noe særlig bedre av all snøen.. Det ble derimot noen skikkelig fine abbor og en liten ørret på Langvann.

 

Abbor er nok den beste matfisken i Marka, men den krever at du kan filetere den helt skinn- og beinfri. Det smaker kjempegodt når man kommer hjem etter en hel dag ute.

 

etter

 

Det beste tipset til fileteringen er å bruke en skikkelig skarp kniv og å klippe bort finnefestene med en saks. Ta vare på abborrognen, den er kjempegod å steke sammen med filetene. Abbor skal sprøstekes hardt og raskt i smør. Den blir ikke tørr av høy varme slik som ørret. Rognen presses flat og stekes litt lengre enn fisken. Abbor er godt rett på loff. 

Et isfisketips for påsken kan være å prøve abboren på Søndre Måsjøen. Her er det mye uvanlig stor abbor til Marka å være. Årsaken er at dette vannet er såpass grunt i forhold til de fleste andre typiske markatjerna. Fin ørret er det der også. En mellomstor mormyskha i litt skarp farge som agnes med 2-3 hvite maggot er nok førstevalget, men der oppe har en liten ørretfarget balansepilk også gitt resultater tidligere. Biter det ikke der, kan det være verdt å ta turen videre til Smalvann. Der er snittstørrelsen på abbor mindre, men det er ofte lettere å få ørret.

Det er fortsatt en god stund til isen forsvinner..

God påske!

 

 

 

Kommentarer (0)Antall visninger (4079)

Forfatter: Dag Øivind Ingierd

Kategorier: Artikler, OFA-info

Nøkkelord:

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.