Publisert den 12. februar 2015

OFA-info nr 2, 2015

Fiskekortet 2015

Et aktuelt forsidebilde til årest fiskekort er denne tjernekaren. Takk til Stig Werner for bildet.

Husk at det selges sesongfiskekort (ikke årskort) til Oslomarka. Det betyr at den nye sesongen først starter 01.04.15 og slutter 31.3.16. Derfor har det ikke blitt lagt ut nye kort i nettbutikken enda. I siste halvdel av mars vil tidligere fiskekortkjøpere (som ikke har byttet adresse), få tilsendt fiskekort i posten. De blir også tilgjengelige i nettbutikken, på SMS og i en del fiskebutikker i Oslo. Selve kortene er fortsatt i produksjonsfasen. Fiskereglene blir de samme som før. Det kommer mer info om fiskekortene når det begynner å nærme seg april. 80% av driften dekkes av fiskekortsalget, så dette er avgjørende for hele kultiveringen.

 

 

Storfiskkonkurransen!

Fiskesesongen varer altså frem til 31.3.15, og det er fortsatt mulig å melde inn storfisk i konkurransen. Se info i artikkelen til høyre på forsiden. Det er fine bokpremier fra VEGA forlag, pluss mulighet for en omvisning på settefiskanlegget. Vi legger også med en del ekstra fiskepremier i juniorklassen. Meld inn fisk!

Klekking

Klekkingen er årest høydepunkt på settefiskanlegget. Sjøørreten har nå såvidt begynt, men det er fortsatt helt i startfasen og bare et titalls individer i hver kasse. Man kan si at den første ordentlige klekkedagen i år var 11.2.15. Sist sesong startet klekkingen her 28.2. Det varme klimaet gjør at det klekker tidligere og tidligere for hvert år. Det er derimot ønskelig at det klekker så sent som mulig for å ha varmest mulig inntaksvann til startfôringen.

Nå er det bare 1,2 grader i elvevannet, og det bremser klekkingen kraftig selv om riktig antall døgngrader er oppnådd. På dager med stigende temperatur opp til 1,6 grader begynner det så vidt å poppe, men så roer det seg igjen med synkende temperatur utover natta.

Makrofoto: Kristin Bærøe

Den nyklekkede plommesekkyngelen ligger først litt og hviler oppå den andre rognen, før de søker ned gjennom rista og legger seg til ro i underetasjen til klekkekassen. En klekkekasse (heter av en eller annen grunn klekkebakke) har 2 grå kunstgressmatter som ligger med "piggene" mot hverandre. Rognen ligger på den øvre (rista). Denne har masse små hull som akkurat er store nok til at nyklekket yngel kan svømme ned og gjemme seg i den nedre matten. Dette mørke og trygge skjulestedet etterlikner forholdene nede i grusen og sørger for at fisken ikke bruker opp unødig energi på å stresse rundt. Bruk av en slik matte gir opptil 25% større yngel etter plommesekkstadiet. Det gjør at de er mer hardføre, mobile og enklere å startfôre. Det tar heldigvis mange uker før plommesekken er oppbrukt og de må fôres.

Laksen har foreløpig ikke startet å klekke ordentlig. Det har bare vært ett rognkorn som har poppet. De aller første som popper er ikke ferdig utviklet, men det er et forvarsel. Denne rogna ble lagt inn sist og bruker også en del lengre tid på utviklingen. Den ser ut til å ligge minst 3-4 uker etter sjøørreten, og det er bra.

Tilstand anlegget

Siden sist OFA-info har det vært stabile vinterforhold i elva med klart vann. På det kaldeste har det vært nede i 17 minusgrader i lufta, og det la seg is på store deler av elva. Rent vann kombinert med lav temperatur og relativt lite fisk i karene, gjør at daglig drift er nærmest problemfri. Det er for tiden ingen problemer med fisken. Fôrautomatene er skrudd nesten helt ned og det er lite partikler å vaske ut. Minuset med kulda er at fisken omtrent går i hvilemodus og ikke vokser. Med det kommende loop-vannrensesystemet (RAS) vil vanntemperaturen stabilisere seg etter romtemperaturen i hallen, og dermed blir vinterveksten en ganske annen. Ørret har et gunstig stoffskifte rundt 12 grader (optimaltemperatur for et slikt settefiskanlegg), og det er da fôret fungerer best også. Forhåpentligvis vil mesteparten av fisken kunne bli stor nok til å være «abborsikker» og utsettingsklar allerede første våren som 1-årig. Vi kan dermed spare et helt år i produksjonen i forhold til i dag.

I fjor kjøpte vi inn nye fôringsautomater til nesten alle karene. De nye automatene til startfôringsrekka (rekke 1) ble først levert etter at yngelen var flyttet over til rekke 2 og 3 og dermed ikke montert opp. Vi jobber med disse siste nå, så de er klare til den nye yngelen. Automatene er av en litt annen type siden de skal håndtere mer finpartiklet fôr, men konstruksjonen på stativene blir den samme.

Vi har også nylig montert opp en ny superkraftig antenne til den gamle vannstandsalarmen. Fikk nyttig hjelp fra OFAs dataansvarlig Carl Stiegler fra Oslomarka JFF til dette. Alarmen sørger for å sende automatisk SMS varsling dersom vannstanden i karene synker under et visst kritisk nivå. Den gamle antennen slet med for dårlig signalstyrke, men denne nye løste problemet. Heldigvis har det ikke vært noen alarmer på lenge.

 

Grunnvannet

Grunnvann inneholder ofte ulike metaller. Vårt har en del Jern og Mangan. Vannprøvene fra i fjor høst viste lave verdier, men det har hopet seg opp litt likevel. Så lenge man renser grunnvannslufteren er ikke dette noe problem. Lufteren er et stort PVC-rør som henger under grunnvannskranene på vannbehandlingsrommet. I røret er det hundrevis av plastkuler med hulrom, som vannet risler gjennom. Da tilføres det «døde» grunnvannet Oksygen fra lufta (som fisken må ha), samtidig som det felles ut Jern og metaller på overflaten av kulene. Disse må derfor syrevaskes jevnlig.

Møter

Vi har hatt møter med Fylkesmannen og Bymiljøetaten. Temaet var planene for videre kalkingsvirksomhet og ny overvåkningstaktikk med jevnligere vannprøvetaking. Det ligger nå an til at det likevel skal kalkes som i 2013, og at det samtidig skal tas 3 vannprøver i året. Dersom noen prøver viser at det er forsvarlig å kutte ned i kalkingen, så skal utviklingen overvåkes grundig fremover i hele utfasingen. OFAs argument var at den tidligere prøvetakingen med kun en vannprøve på våren (som i tillegg varierte for mye i tidspunkt) ikke gav godt nok grunnlag til å kunne vedta kutt. Det er fortsatt en diskusjonssak hva som er «akseptable nedre grenseverdier» i et så bynært og attraktivt område. Vi diskuterte også fiskeinfo-skiltprosjektet til Akerselva. Det ligger an til at øvre del (innlandsfiskdelen) åpnes for fiske fra 01.04. med vanlige fiskeregler som ellers i Marka. Dvs. helt ned til oppstrøms Øvre Foss. Det har blitt ganske bra med innlandsfisk og ørret i denne øvre delen. Særlig er det observert en del solid gjedde. Vi ønsker å få på plass infoskiltene i tide. Særlig er det viktig å få informert tydelig om minstemålet på 25cm, siden den øvre delen også brukes som kompensasjonsoppvekstområde for laks og sjøørret. Vi har bestilt fiskeillustrasjoner av voksen og ung laks, sjøørret og ørret, samt kreps og ål av en kjent dansk fisketegner. Et tekstforslag er også sendt inn til behandling hos kommunen. Midler til å dekke skiltprosjektet er søkt om til Fylkesmannen.

Det har også vært holdt et planleggingsmøte på settefiskanlegget med alle OFAs Områdeansvarlige. OA-møter er alltid hyggelige. Strategier, ideer, prosjekter og ulike tiltak for sesongen ble diskutert over 5 pizza. Selvfølgelig ispedd litt fangsthistorier, bilder og siste isfiskenytt fra de ulike delene av Marka.

En liten oppklaring om OFAs kultiveringspraksis

Vi ønsker å gi en liten oppklaring om OFAs kultiveringspraksis etter det som vi oppfatter som misvisende omtale i enkelte fora/medier, en omtale om en kultiveringspraksis vi ikke kjenner oss igjen i. Det gjelder i hovedsak den største settefisken. Det virker som om det er misforståelser som ligger bak. Det er altså ikke slik at det «settes masse 3-årig ørret i alle vann i hele marka». Hovedpoenget med det kommende vannrensesystemet er egentlig det stikk motsatte. Vi ønsker å sette en mye større andel yngre ørret (les: 1-årig) som har fått raskere vekst i optimal vanntemperatur og i bedre vannkvalitet. I dag er årsklassen med slik 1-årig fisk for småvokst på grunn av det kjølige vintervannet og veldig utsatt for å bli spist av abbor. Mange vann får derfor 2-årig settefisk. Nesten alle fiskevannene med abbor (det gjelder de fleste i marka), som har behov for ørretsuppleringer, får av den aldersgruppen. Vi minner om at det avles på stamfisk som fanges i Oslomarka hver høst, og at all settefisken stammer direkte fra vill Oslomarkafisk. Les mer om dette i OFA-info nr. 1, 2015.

Det gamle vannsystemet skal fortsatt være i drift, og dette vannet skal brukes til å produsere mer 3-årig fisk (enn tilfellet de siste årene da vi har hatt vannmangel). Den store ørreten fra utekarene er fortsatt tenkt til å supplere og styrke ørretbestandene i SONE 1 vann i kultiveringsplanen, altså de såkalte «Nærvannene» som ligger tett rundt byen. Dette er noen utvalgte innsjøer som f.eks. Nøklevann, Lutvann, Mønevann, Øvresetertjern, Svartoren, Fri-Elvåga, Sognsvann, Steinbruvann, Burudvann og Østernvann. Her er det mange som vil fiske litt. Den omtalte kultiveringen i mediene vedr. stor fisk har relevans for drøyt 10 slike «Nærvann» som skal få mer ørret, og ikke i de rundt 400 andre vannene (Sone 2 og 3) som man også kan fiske i med OFAs fiskekort. I Fiskekartboka 9.utg. kan man også lese om dette.

Sist høst hadde det hopet seg opp med rundt 100 stk. større ørret fra Nordmarkastammen i utedammene på anlegget. Dette var helt vanlig settefisk som iblant unnslipper fra karene ved vasking. Det ligger også gytekasser i dammene, og det er påvist litt yngelrekruttering der. Det var nødvendig å tynne ut litt, så tettheten ikke skulle medføre oksygenmangel under isen. Vi samlet inn ca. 100 ørret med not, og fikk de veterinærundersøkt og godkjent, slik at de kunne brukes til settefisk fremfor å avlives. Disse hadde verken slitasje på finner eller snute, og har levd i en næringsrik dam proppfull av insekter. De var utseendemessig praktfisker, og med gener direkte fra de beste fiskevannene i Nordmarka. Disse ble satt ut på enkeltindividnivå som et unntak fra den ordinære soneplanen.

Det anbefales å lese gjennom de siste OFA-info artiklene fra 2014 og 15, for å få et riktig innblikk i soneinndelingen med ulik kultiveringsgrad og OFAs kultiveringsstrategier. Der får man korrekt førstehåndsinformasjon fra de som jobber med dette til daglig, en uslåelig kombinasjon av lagmedlemmer i felt og OFAs medarbeidere på anlegget. Det ligger over 75 års praksiserfaring bak kultiveringen, som veldig mange av våre lagmedlemmer er og har vært en viktig del av. Intensjonen er å dekke samtlige fiskegrupper sine behov og interesser ved å legge til rette et best mulig fiske for alle. Barn og nybegynnere skal også få et godt fisketilbud med mulighet for å få en Nordmarksørret nær der de bor på en kort kveldstur. Vi vet av erfaring at det klaffer best å bruke 3-årig fisk i disse. Det satses med andre ord ikke utelukkende på profesjonelle og heltids sportsfiskere.

Vi minner også om at det for få år siden ble opprettet noen utvalgte «størstemålsvann» (16 stk.) spredt innover i Markakjernen, hvor det tradisjonelle minstemålet og den tradisjonelle høstningsbaserte kultiveringen ble speilvendt til et maksmål med gjenutsetting av all stor fisk. I disse utvalgte tjerna gir fiskekortet kun rett til å fiske med tradisjonelt fluefiskeutstyr for at gjenutsettingen skal gå mest mulig skånsomt for seg.

I 15 mellomstore vann ble det åpnet for å fiske fra flytering eller såkalt bellyboat (ikke båt/kano). Inntrykket var at særlig fluefiskemiljøet var fornøyde med moderniseringen og variasjonen i tilbudet. Alle skulle få dekket sine behov med størst mulig variasjon, men slike spesialtilbud må holdes på dette relativt lave nivået.

Det anbefales å prøve fisket i marka, enda mer enn det gjøres i dag, for å se hvor bra det er. I 2015 tok det undertegnede snaut 2 timers isfiske for å runde kiloen på ørret i Nordmarka på nytt. På siste turen i slutten av desember 2014, ble det også en kilosørret på isen. Begge fra vann hvor det kun settes 2-årig ørret. En annen isfisker meldte inn 5 store ørret fra et middels stort skogstjern i nærheten sist uke. Flere av fiskene har i tillegg førsteklasses sushi kvalitet på kjøttet. Dette er altså fra et billig ørretfisketilbud rundt Oslo.

Fiskekartboka 9.utg. gir detaljerte råd og tips om hvor man bør dra, enten man er ute etter å fylle stekepanna med småørret eller ønsker å jakte på den eldste storfisken i en tynn bestand. Vi synes det er underlig at det bygges opp til negativ omtale av OFAs kultiveringspraksis som kun har som mål å sørge for et best mulig fiske for alle. Tilbudet OFA har er faktisk ganske unikt, sett i lys av at OFA betjener det tettest befolkete området i Norge. Vi anbefaler alle å komme seg ut og fiske, spise fisken som man får, og deretter og gjøre seg opp sin egen mening om den frivillige fiskekultiveringen som drives.

Fiske nå?

Ja, så klart! Det er alltid mulig å fiske. På de fleste vannene ligger det kun 15 cm snø over en halvmeter med fin og tykk is. Perfekt å gå på. I terrenget rundt vannene er det mye mer snø og slitsomt uten ski eller truger. Overvannslaget som var et problem i starten av januar har nå fryst på. Typisk i februar er at det oftest er temmelig tregt bitt, og man får sjelden mange fisk på en tur. På røyevarpene er det merkbart lavere trafikk av både fisk og folk, og de byr nå på mer tilfeldigheter enn målrettet fiske på stasjonær fisk. Gyterøyene har spredt seg utover vannet og er på vanlig næringsjakt. 

Ørreten kan derimot overraske og det er absolutt verdt å forsøke mer målrettet etter den i skogstjerna. En fin ørret er en real dagsfangst og slett ingen umulighet. Tipset er å først bore en del hull rundt på vannet og deretter besøke disse jevnlig utover dagen. Man kan også fôre noen hull med litt finmalte reker. Husk at ørreten er sky og kan bli skremt av boringen eller tunge tråkk på isen. Andre ganger biter den umiddelbart i et nyboret hull. Enkelte dager kan den være så aggressiv at den samme fisken biter på en gang til, selv om den garantert stakk seg første gangen den var på. Det er også gjerne slik at når man tror man har løst koden, så skjer det stikk motsatte.

Nå er det mormyskha som er førstevalget etter ørret, røye, sik og abbor. Fisk nærme bunnen og ha på 2-3 hvite maggot. Vær nøye med krokkvaliteten på mormyskhaen. Flesteparten av de som selges i butikkene er ikke brukbare til annet enn små abbor. Når man kanskje bare får et par bittsjanser i løpet av en tur, er det viktig at fisken sitter på hele veien opp. Kroken må være solid og ha bredt nok gap til å holde på en stor og sterk ørret. Bruk heller en ekstra tier på å kjøpe en skikkelig fin mormyskha.

Etter ørret, og særlig stor abbor, kan man også ha hell med en balansepilk. Prøv en i naturlige duse farger som likner en liten lokal fisk på rundt 5 cm. Gjerne med et par maggot i fronten for å skape litt mer liv. Balansen skal vispes jevnt rundt i litt varierende høyde. Det er en hårfin balanse mellom å lokke eller å skremme en ørret. Du får sjelden mange fisk på balansepilken, men snittstørrelsen er ofte litt større.

Midt på vinteren og utover vårisen er bittet som regel best på formiddagen. Blir det finvær og høytrykk utover dagen, er det typisk at bittet er veldig tregt. Det kan ta seg opp litt utover kvelden, men det blir sjelden like godt som på formiddagen. Sik er en utpreget kveldsbiter. Har hatt kjempefiske etter stor sik på grunna ved Skysskafferodden i Store Sandungen like før det mørker. Da kom det inn så mye sik i skumringen at mormyskhaen ikke rakk å synke til bunns. Problemet den dagen var å få det med hjem.

Er det skikkelig lavtrykk og gråvær med nedbør, så kan bittet være jevnt bra utover hele dagen. Det er som regel slik ellers i året, og det gjelder også under isen.

 

Ta en fridag fra kontoret, da vel!

 

 

Kommentarer (0)Antall visninger (5360)

Forfatter: Dag Øivind Ingierd

Kategorier: Forside - Rubrikker, OFA-info

Nøkkelord:

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.