Publisert den 18. mai 2014

Prøvefiske Lusevasan

Lusevasan er et langstrakt og brådypt tjern i Lillomarka, kartblad 15 i fiskekartboka. Det har vel aldri vært det helt store fiskevannet. Her har vi vært litt usikre på hva som skal gjøres av kultivering. Det er lite ørret i vannet, men de som tas er som regel småvokste. Ørret har vært markert med "3 kryss" i tabellen i Fiskekartboka, noe som betyr mest småfisk. Abborbestanden har også virket ganske liten, men vært markert som usikker. Etter flere år uten noe supplering av settefisk, var det på tide med et prøvefiske. Tidligere skal det også ha vært røye her, men den virker å ha dødd ut før vannet kom med på kalkingslista. Nå helikopterkalkes vannet med 1 tonn hvert år.

Gummibåt og utstyr ble båret inn 13.05. 11 prøvefiskegarn med ulike maskevidder og høyder, ble fordelt rundt vannet og fisket over en natt. Det var gunstige garnforhold og mørkt nok. Det høyeste garnet var 6 meter og ble satt i dyprenna for å se etter røye og større fisk.

Resultatet bekreftet egentlig den forrige beskrivelsen i fiskekartboka. Det er lite ørret der. Kun 4 små ørret på nesten 300 meter garn. Garna med store maskevidder var tomme. All ørret var under 25cm og hvite i kjøttet. Dette tyder på at det er lite krepsdyr i vannet (krepsdyrene gir rødfarge). Den ene hunnfisken skulle gyte til høsten. De andre var hanner. Garna fanget bare 9 abbor, alle i hakket under "typisk skogstjernstørrelse" for Marka.

 

Mageinnholdet bestod for det meste av fjærmygg. 

 

Konklusjonen er at det er lite ørret og temmelig lite abbor i vannet. Årsaken til den lave ørrettettheten er at det er dårlig med natyrlige gyte- og oppvekstforhold for ørret. For abbor så er det for lite typisk abborhabitat med for kort strandlinje, siden vannkanten er så rettlinjet og brådyp. Når det er så lite fisk, så skulle man tro at det fantes noen få store individer. Det gjør det muligens også, men disse så vi ikke noe til. De store har høy fargbarhet i garna i et slikt vann, så det virker ikke lovende. Det er tydelig at vannet er svært næringsfattig. Mesteparten av bunndyrproduksjonen foregår som kjent på grunt vann der lyset når ned til bunnen, men dette vannet er for brådypt. I slike vann er dyreplankton i de frie vannmassene en viktig næringskilde, men da må det finnes rikelig med "storvokste" arter for at ørret skal ha noe suksess med å plukke dem. Abbor er ikke noe utpreget zooplanktonspiser.

 

Mange av de "store" planktonkrepsdyrene som ørreten liker (og som den også blir rød i kjøttet av) er veldig følsomme for surt vann, og det virker som om det er der problemet ligger.

 

1 tonn kalk er lite for et så dypt tjern. Det virker som at mengden bør økes for at de viktige næringsdyrene skal trives. Fra juni 2011 har vi riktignok en pH måling på hele 6,80, noe som skulle være veldig bra. Litt usikker på om den stemmer helt. Siden den gang har pH-verdien variert, men vært ned under 6,0, som er nesten 10 ganger så surt som 7,0 (nøytralt). Vi søker fylkesmannen om 3 tonn i 2014, håper det er midler til det. Har akkurat fått de nye vannprøveflaskene fra Fylkesmannen, så de skal samles inn denne uka.

Kommentarer (0)Antall visninger (5207)

Forfatter: Dag Øivind Ingierd

Kategorier: Forside - Rubrikker

Nøkkelord:

 

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.