Publisert den 4. august 2013

Gå opp en abborstørrelse

Det å meite småabbor anses som et enkelt, barnevennlig og forutsigbart fiske, men skal snittvekten øke forandres forutsetningene, og både taktikk og redskap bør tilpasses. Sensommeren er i så måte en god tid for å lykkes.

Det å fiske småabbor på 100 gram kan være spennende og hektisk, men det er alltid litt ekstra stas å få større fisk på kroken. Og det er mulig å få til. For selv om et vann er overbefolket, vil en og annen abbor oppnå fin størrelse. I de fleste vann er det mulig å komme i kontakt med abbor fra ca. 200 gram og opp til en halv kilo, nettopp på god tilgang av byttefisk i form av mindre artsfrender. I tillegg er det glimrende matfisk. Utfordringen er å komme i kontakt med dem. Taktikken er å være villig til å gå ned i bittintensitet og gå for de store, eller å oppsøke andre vann og tjern der bestanden ikke er fullt så tett. En stor forskjell er at større abbor har en annen diett enn sine småbrødre. Det er saftige munnfuller som frister, og særlig byttefisk er attraktiv mat. Taktikk og fiskeredskap bør derfor velges med det som utgangspunkt.

 

 

Første bud er å fiske der større abbor har tilhold. I mindre, og gjerne overbefolkete, abborvann holder småfisken til under vannliljer, nær myrtorver og omkring røtter og nedfalne trær på bunnen. Et godt utgangspunkt for å lete opp større fisk er å starte fisket utenfor vegetasjonsbeltet på to til fem meters dyp. Marbakken - overgangen mellom grunt og dypt vann - bør også avfiskes, uansett størrelse på vannet. Her patruljerer større abbor og gjør raske angrep inn på grunnere vann. Også i dype partier i tjernet kan stor abbor gjemme seg vekk. Om det blåser og er lettskyet, bør områder der vind og krusninger presser insekter og småfisk inn mot land oppsøkes. Fine fiskeplasser finnes blant annet ved små nes og odder der småbølger brytes og hvor føden samles på lesiden.

I større vann er førstevalget gjerne steder der bratte skrentsider stuper ned i vannet. Her har ofte trevaser og kvistkjerr rast ned i vannet og lagt seg på bunnen. Dette er magneter for større abbor.

 

 

Stor abbor jager både høyt og lavt, men vanligvis oppholder fisken seg sjelden under sprangsjiktet, som skiller varmt overflatevann fra det kaldere dypet. Utenfor odder og nes der byttefisk har trekkruter er som regel de storvokste aldri langt unna. Også i viker og sund vil større abbor legge inn jevnlige besøk, der de kan presse stimer av byttefisk opp i overflaten og helt inn mot land. Steder med svært varierte bunnforhold er også forlokkende biotop, der topper, grunnplatåer og bratte skrenter bør avfiskes nøye. Med båt er dorging med redskap i forskjellige vannlag en fin måte å finne rovfisken på.

Også enkelte sakteflytende elver, som løkene i Katnoselva og de nedre deler av Spålselva, har bestander av fin abbor. Unngå hurtigstrømmende vann. Grov abbor foretrekker å ligge i bakhold inne i mellom siv og under vannliljer og røtter i bakevjene.

Ulike imitasjoner av byttefisk bør prioriteres. Jigg får stadig økt innpass ved alt abborfiske. Den kanskje beste gummivarianten til dette fisket er en shadjigg. Den imiterer en småfisk og har et innlagt bevegelsesmønster der halen slår raskt fra side til side ved innsveivning. Det finnes ferdig monterte shadjigger med trippelkrok og innlagt kastetyngde. Disse har gode kasteegenskaper, og ettersom de imiterer småfisk i naturtro utgaver er de meget effektive.

 

 

Også vanlige markjigger med hale, eller utgaver med dobbel hale, er gode alternativer. Det er viktig at kroken ikke sitter for langt unna halen, slik at fisken ikke kun smånapper i halen og unngår å bli kroket. Uansett jiggtype må jiggen svømme realistisk og fristende nok i vannet under innsveivning. En god start er å observere småfisk langs land. Se hvordan de svømmer i rykk og napp med stadig retningsendringer. Forsøk å overføre dette gjennom regelmessige stopp, hyppig akselrasjon og raske retningsendringer der stangtuppen svinges raskt fra side til side.

 

 

En mikrowobbler skal imitere en liten yngel eller småfisk, og er et annet effektivt redskap. Denne kommer i flytende, sakteflytende og synkende utgaver.

 

 

Mange tror lange kast er helt nødvendig. Men i stedet for å kaste langt og på måfå, er det mer effektivt å kaste kort og målrettet. Det er også langs land småfisk generelt oppholder seg, og er dermed et hyppig benyttet jaktområde for stor abbor. Det er derfor lurt å kaste langsmed vannkanten. Er det ikke napp å få nær land, bør kastet vinkles noen meter lenger ut, helst i marbakken. En liten fiskeimitasjon som har forvirret seg ut på dypere vann vil vanligvis tirre jaktinstinktet og ofte gi et brutalt hogg i stanga. I mindre skogs- og myrtjern hvor det finnes ørekyte, fisker som regel en imitasjon av denne godt. I vann med mye småabbor, bør i tillegg en mer fargerik abborvariant forsøkes. Små ørretutgaver, der ørret lever, fungerer også ypperlig.

 

 

Sluk er et allround redskap, som også gjør jobben ved abborfiske. Abbor har skarpt syn, så forsøk farger og mønstre som kan matche naturlige byttefisker.

 

 

Under langvarige varmeperioder kan abborbittet virke tregt. Da kan en spinner tirre den til å nappe. En spinner vil med sitt blad rotere i vannet og avgi lydbølger som kan tiltrekke fisk. Utgaver med iøynefallende mønstre og ofte sterke eller grelle farger ser ut til å være foretrukket. Gul, rød- og grønnfarger går igjen. La gjerne spinnerbladet ha både mønster og farger ettersom denne synes mest under praktisk fiske. Spinnerbladet bør være ovalt eller rundt. Da går spinneren saktere gjennom vannet, og en varm og ”lat” abbor vil kunne fange spinneren uten særlig energiforbruk. Forsøk også å stoppe innsveivningen et lite sekund, slik at spinneren faller i vannet. Da slår ofte hogginstinktet inn.

 

 

En meget effektiv metode for å fiske større abbor, er å meite med agnfisk (husk forbudet mot å fiske med levende agnfisk i Norge). Dette er så nær originaldietten det er mulig å komme. Laue, ørekyte og små mort er eksempler på attraktiv agnfisk.

 

 

Punkter agnfiskens svømmeblære og fest en krok i agnfiskens overleppe og en frittglidende krok like bak ryggfinna for best mulig presentasjon, og bruk et par små splitthagl eller kulebly øverst på en krokfortom som vekt for å frakte agnfisken ned til ønsket dybde. Dybden agnfisken presenteres på bør variere slik at vannlagene avfiskes til du finner vanndybden der abboren jager. La snella være frikoblet og gi en nappende fisk litt tid før tilslag. Det kan være lurt å fiske en agnfisk med en dupp ettersom denne vil bli påvirket av bevegelser i vannoverflaten, som videreføres ned til agnfisken og får den til å virke mer levende.

Større abbor sier heller ikke nei til mark, der noe av hemmeligheten er å lade kroken med en skikkelig marktugge. Bruk flere små mark slik at det blir mange ender som spreller og lager liv, og fisk aktivt. Dette lokker og er en real munnfull. God jakt.

 

 

Fiskehilsen

Stig Werner

Kommentarer (0)Antall visninger (14983)

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.