Publisert den 10. juli 2013

Nyoppdaget ferskvannsperle i Østmarka.

Vanligvis forbinder man golfbaner med golf, og det vil for enkelte være helt naturlig. For undertegnede, som aldri har satt sine ben i en golfkølle, er saken en helt annen. Her går man systematisk til verks for å se om golfbanene kan by på fiske av noe slag. Vel, det må innrømmes at det nok var tilfeldigheter som utløste denne historien.

 

Det har vært luftet ved en og annen sjelden anledning, at noe vaker på Krokhol Golfbane. Nærmere bestemt ved Hull 11.

Hull 11, ved Krokhol golf
 

Hull 11 er i skrivende stund ikke operativt som Golfhull, så vi fiskere kan boltre oss fritt, uten å bli belemret med store kuler i hodet etter overraskende golfballer, eller banemestre som jager en dit pepper’n gror, fordi «dette er en golfbane». Kulene man måtte erhverve seg, er i øyeblikket stort sett montert der av lokal mygg, klegg eller flekkflue. Men det som vekket et våkent og åpent fiskersinn, var at det vaker i Hull 11 (eller rett ved), og en sunn nysgjerrighet har dermed gjort Krokhol-runden et par stans større.

 

Søndag var været nydelig, og som om man ikke hadde det varmt nok hjemme, ble det til at vi tok en tur til Krokhol på ettermiddagen. Første stopp ble Hull 11. Vi har forsøkt her før, men uten at det har resultert i noe. Denne dagen skulle bli annerledes. Vi var ikke optimister med tanke på størrelse, for det har sett ut som 30-grammere (i beste fall) det som har vist seg under vakingen. Ikke desto mindre kunne vi tenke oss å ofre et kvarter eller to, bare for å se hva som eventuelt ble med opp, om det skulle bite. Men det gjorde det ikke – det bare vaket.

Hull 11b
 

Rett ved siden av Hull 11, ligger «Hull 11 B», navngitt av undertegnede også dette, så vi gikk bort dit for å kikke. Og da fikk vi fortsatt oppleve vak, men de to tjernene gjør utvilsomt tittelen på denne artikkelen stygt til skamme. For noen perler er det ikke snakk om. Vi gikk tilbake til Hull 11. Så plutselig begynte det å nappe, og det bød på motstand det som var i andre enden – så mye at hva det enn var, forble det ute i dammen. Vi forsøkte igjen, og denne gangen satt den på. Og den føltes mer enn 30 gram også. Vel oppe på land, kunne jeg fastslå at det var en 100-grammer som hadde bitt på, og det var i seg selv ganske overraskende. Enda mer overraskende var det at den første som bet, kjentes tyngre ut! Det slo meg at nå som Sølvdobla er tynnet ut, har kanskje Østmarka fått et (eller enda bedre to) nye trøstevann?

Hull 11 leverer varene!
 

Vi lot det bli med det og fortsatt på runden vår opp mot Abbortjern. Underveis tok vi derfor en ekstra kikk i bekken langs veien, og for første gang kunne vi registrere liv også her. Men om det var ørekyte eller ørretyngel fikk vi ikke svar på.

Abbortjern, samme dag
 

Abbortjern er et koselig vann, som var fullt av liv og vak denne søndagen. Det var masse insekter å beite på, og det så mye at ørreten ikke enset alle godsakene vi kunne servere den. Det gjorde derimot abboren, som bet på så vidt hissig, at vi lot Abbortjern forbli en sak mellom ørreten og insektene, og gikk heller opp til Tretjerna.

 

Her var det ikke liv i det hele tatt. Et skarve vak på en halvtime var alt vi så, selv om klegg, flekkflue og andre herligheter gjorde livet surt for oss på land. Det var først da vi bestemte oss for å gå, at fisken viste seg i overflaten. Så 5 ekstra kast kulminerte i en liten tass også her, men ikke større enn at vi snudde ryggen til og satte kursen hjemover.

 

Men tankene spant likevel på hvorfor det var såpass mye fisk i disse to små pyttene rundt Hull 11 på vei hjemover. Men de dannes som utposninger av bekken som kommer fra nettopp Abbortjern og Tretjerna lenger opp, og bekken ender nede i et ikke altfor hyggelig vann som heter Lusetjern. Så vår teori, er at fisken OFA har satt ut nettopp i Lusetjern, har funnet veien opp i bekken, og funnet mulighet for å gyte. Resultatet av dette, er nok ganske sikkert mengdene av fisk i disse to små pyttene. Jeg syntes fisken herfra så ganske skrinn ut, men etter nøyere utregning hjemme, viste det seg at den hadde en k-faktor på 1,19 – altså det som gjerne omtales som «kubbe»! Selv om det begrepet neppe er myntet på 100-grammere.

 

Tretjerna, med mosaikk av vannliljer
 

 

PS. Og for dere som tror vårsesongen er over, så er det fullstendig feil. Det klekker som bare det der ute, og Nordmarka, har jeg fått tips om, er trolig så mye som tre uker etter tidligere år. Det er ikke mer enn +/- 15 grader i vannet, og fisket er spådd ypperlig i uker framover. Så kom dere hjem fra ferie, og ut i Oslomarka – det er der det skjer!

 

Fortsatt god sommer.

 

(",) Tor

Kommentarer (0)Antall visninger (6852)

Forfatter: Tor Ødemark

Kategorier: Artikler

Nøkkelord:

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.