Publisert den 29. mai 2013

Sjøørret til Akerselva

Nå er det ihvertfall sjøørret i Akerselva. Men de er foreløpig 3 cm lange. Laksen skal ut i løpet av en ukes tid.

60.000 ufôret yngel av sjøørret ble spredt nøye over hele den best egnede, øvre delen av Akerselva i går (28.05.). Siden det ikke var noe stamfisk å få i elva i fjor høst, ble denne rognen kjøpt fra et overskudd ved klekkeriet i Sandvikselva (Hamang Klekkeri). Takk for bidrag! Pengene til selve rognen kommer via Fylkesmannen som fordeler midler fra det anadrome fisketrygdfondet (som fiskerne står for ved å løse statlig fisketrygdavgift for anadromt fiske i elv). Sandvika har igjen nytte av disse til sin kultivering.

ufôret yngel eller "0+"

Det ligger noen timers arbeid bak disse småfiskene; stamfiskerunder med gjengen i Sandvika, stryking og befruktning av rognen, innlegging på OFA-klekkeriet i Maridalen og deretter kontinuerlig overvåking, stell og rengjøring. Siden vi holder til på settefiskanlegget Sørkedalen, har det blitt en del turer frem og tilbake siden oktober. Særlig nå på slutten har det vært behov for daglig sjekk.

Otto Tunheim på Akerselvalaget

Målet med kultiveringen i alle lokalelvene er å styrke den felles Indre Oslofjordstammen av laks og sjøørret. Merkeprosjekter har vist at sjøørreten gjerne vandrer mellom flere av elvene innerst i denne brakkvannsfjorden. Siden fisken i Akerselva ble utryddet under industrialiseringen, har det tidligere blitt innført ny fisk fra Sandvika opptil flere ganger. Det er derfor ikke noe unikt genetisk materiale som utblandes ved å supplere denne elva med fisk fra Sandvika. Rognen er dessuten forskriftsmessig behandlet med desinfeksjonsmiddel. Vi forvalter i prinsippet en felles Indre Oslofjordstamme av både sjøørret og laks.

Laksen er ikke utsettingsklar riktig enda. Legg merke til at det fortsatt er tegn til de røde plommesekkene

Høsten 2012 var kald og det ble fort lav vanntemperatur på klekkeriet vårt. Våren har også vært treg og iskald, og vinteren et mareritt. Den eneste fordelen med is og kulde, er at yngelen klekker ekstra sent og at plommesekkstadiet varer superlenge utover våren. Utviklingen styres av antall døgngrader. Når plommesekken er helt oppbrukt må alle fiskene ut i elva øyeblikkelig, og da er det viktig at det er best mulig næringstilgang (slik som det er nå i overgangen til juni). Vi skulle gjerne unngått den flomtoppen, men fikk hjelp med nedjustering av vannføringen mens utsettet pågikk.

I Maridalen har OFA kun et klekkeri. Det betyr at vi ikke har mulighet til å fôre fiskene, slik som på settefiskanlegget for ørret i Sørkedalen. Vi må altså ha griseflaks for at forholdene i elva skal være gode når fisken må ut. Vi har et kjøleaggregat (for melk) som klarer å styre tida for utsettingen noe, men det er så mange liter vann som må kjøles at det ikke hjelper veldig mye. Vi har derfor søkt til Fylkesmannen om en stående tillatelse til å kunne startfôre yngelen i en kort periode etter behov. Det kan være veldig nyttig å ha til et annet år, særlig om høsten blir varm og det blir tidlig klekking.

 

Sjøørreten ble fordelt i 90 poser på klekkeriet og fraktet nedover på de ulike strekningene med 3 biler og 6 medlemmer fra Akerselvalaget. Vi holdt på fra kl. 14-21. Siden ørreten etterhvert blir aggressiv og revirhevdende i elva, er det avgjørende å spre fiskene mest mulig utover på de best egnede strekningene. Dette mangedobler produksjonen fremfor å bare sette dem fort ut og mer konsentrert.

 

Laks gyter som kjent senere på høsten enn sjøørret, gjerne flere uker. Det betyr igjen at yngelen også blir utsettingsklar senere. Vanntemperaturen stiger derimot bråkjapt nå på våren, så de tar igjen ganske mye tid helt på slutten. Regner med at laksen vår må ut i løpet av en ukes tid. Vi har 40.000 plommesekkyngel av laks. De ser skikkelig fine ut og er litt større (større rogn = større plommesekk = større 0+).  Laks er unektelig enda mer stas enn ørret, siden det blir en kjempestor fisk. De vekker mye oppsikt i elva når de kommer tilbake!

 

Yngel av ørret og laks benytter ulike deler av elva som oppvekstområde. Laksen liker seg best på stridt strømmende vann og grunne strykpartier, gjerne midt ute i elveløpet. Lakseyngelen er mer strømlinjeformet enn ørret, og de har i tillegg mye større brystfinner som de bruker for å styre seg kloss ned mot bunnen under den sterkeste strømmen. Om en ørret forsøker å stille seg på dette laksehabitatet, vil den raskt bli fullstendig utmattet. Ørretyngel settes derfor på de mer rolige strømpartiene, gjerne på litt dypere vann, nær kulper, bakevjer, særlig langs land og spesielt under overhengende trær og i skyggepartier. Man vader ut i elva og heller 10 og 10 yngel i doser ut av bøtta (eller hagevanningskanna) like over partiet som det ser bra ut. Yngelen søker rett ned i substratet som et blysøkke, så man rygger hele tiden oppstrøms for å ikke tråkke på noen. Ørret er ekstremt sky og trenger mer skygge, mens laksen er mindre redd. Det er avgjørende for ørreten at det er kupert bunn med tilgjengelige skjulesteder. Laks stiller forøvrig litt høyere krav til vannkvalitet enn ørret. Klekkerifisken settes kun i den øvre delen hvor vannkvaliteten er best og det fortsatt finnes litt trær og annen naturlig kantvegetasjon. Nedfallsbladene fra trærne om høsten er viktig føde for næringsdyrene, og om sommeren virker de som rene fôringsautomater med insekter.

Om en ung laks forsøker å stille seg på ørrethabitatet, vil den raskt bli jaget ut igjen av en vesentlig mer reviraggresvis ørret. Den kommende lakseutsettingen må derfor være ganske presis, men det finnes mange små og store strykpartier i den øvre delen. Årsaken til at laks virker å utkonkurrere ørret i elver der de lever sammen naturlig, er gjerne at laksen gyter senere og i tillegg okkuperer de beste gyteplassene over tid. En laks har også gjennomsnittlig mye mer rogn. På et kultivert strekke settes det derimot ut ferdig utviklet yngel av begge arter, og da unngår man akkurat det problemet siden yngelen er tilpasset ulikt habitat.

59.997, 59.998, 59.999 og akkurat 60.000

Etter 2-3 år på elva vil fiskene snu og vandre nedstrøms alle fossene, ofte samles de opp i mindre grupper helt nederst før de slipper seg ut i fjorden. Disse små blanke oppvekstfiskene (luseristerne) holder seg også gjerne sammen ganske lenge i sjøen før de sprer seg ut alene. Etter 2-3 sjøvintre vandrer de fleste tilbake for å gyte, om de ikke har blitt fisket opp.. Høsten 2018 kan noen av disse fiskene forventes tilbake. Det er vanlig å regne rundt 1% igjen av ufôret yngel, men denne elva er hardt regulert og har sine utfordringer i tillegg. Merkeprosjektene har vist at noen hunner deretter gyter hver høst, mens andre tar ett eller to hvileår før de er tilbake. De fleste gyter i oppvekstelva, men det er også normalt at noen (både ørret og laks) sprer seg til andre elver. Dette kalles naturlig spredning og ikke "feilvandring" som man ofte hører. Foreløpig er elva fredet mot alt fiske og brukes som oppvekstelv for ny yngel. 

Ved å løse fiskekort for Oslomarka er du med å bidra til å styrke sjøørretbestanden i Indre Oslofjord også!

Kommentarer (0)Antall visninger (6922)

Forfatter: Dag Øivind Ingierd

Kategorier: Akerselva, Nyheter fra administrasjonen

Nøkkelord:

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.