Publisert den 12. april 2013

Vinter og Vår i Østmarka 2013

… eller «Et studie i hvitt»


Hva skal til før man starter en vårtråd fra Østmarka? Konklusjonen min var at det holdt etter at jeg hadde tatt en omfattende dobbeltur lørdag og søndag i begynnelsen av februar, og vært innom mer enn 20 vann. Jeg underbygde teorien med at det i uka forut for og i etterkant av samme helg, var like mange plussgrader som minusgrader, og satte i gang planleggingen. Det har vært en årlig foreteelse på OFA’s forum at nettopp denne tråden utspringer fra mitt tastatur, men den har foreløpig uteblitt i år. For en vårtråd uten bilder, syntes jeg ikke hadde noen hensikt, og da dette viste seg å bli et hinder, ble planleggingen satt til side.

 

Men så ringte Magnus i OFA, og etterlyste akkurat den nevnte vårtråden. Men da OFA’s hjemmesider er inne i en omorganisering, var det hans ønske at vi kunne legge det hele ut på forsiden, for også å få med bilder, og da var jeg ikke vond å be.

 

Men som nevnt – all denne tankevirksomheten foregikk innledningavis så tidlig som i februar, mens forslaget til løsning kom nå. Men etter nye snøfall og kulde, er tilstanden fortsatt ganske uforandret i Østmarka, og med andre ord fortsatt like aktuell.

 

Men da er tanken at vi starter vårtråden der jeg mente den burde starte, under plussgradene i februar, og presenterer her et studie i hvitt, og som desverre fortsatt er det. Men for oss i FFTAÅV, burde vi allikevel starte nettopp her, for nettopp å bygge Vårtråden for Østmarka 2013 på den optimismen den skal gjenspeile.

 

Hva FFTAÅV står for? Foreningen For Tilhengere Av Åpent Vann.

 

Men selv om tiden nå har gått siden bildene ble tatt, så vil påskens, og den siste ukens solskinn og varme, trolig ha lettet litt på sløret, mens de tilsvarende kuldegradene på natten sannsynligvis har tettet igjen det sola har jobbet fram på dagtid, så jeg tar sjansen på at situasjonen er status quo i Østmarka, og at bildene er like aktuelle som de var. Men det er noe vi skal kikke på avslutningsvis.

Et lite utvalg å velge i!

På de to dagene jeg ruslet i Østmarka den helgen i begynnelsen av februar, passerte jeg mer enn 20 vann, og jeg overlater derfor til Magnus å velge et knippe bilder, så stort eller lite som han føler blir rett, fra vinteren i Østmarka. Så er det bare å begynne å håpe at ting skjer utover i april, som det pleier.

Men vi går gjennom de to turene i litt mer detalj, da man nå definitivt bør begynne å planlegge sesongåpningen i Østmarksvannene. Og jakten bør starte med et nykjøpt årskort (intet mindre) for Oslomarka, og fiskekartboka til OFA, som hører hjemme i enhver tursekk. Da går det også an å selv kikke på turene som her skal beskrives, før du drar hjemmefra:

 

Lørdag:

 

En god Østmarkatur er man alltid sikret om man starter på Bysetermåsan. Det var den eneste fellesnevneren for disse to dagene i marka. Her ligger det ultimate rullestolvann, for her kan man sitte i bilen å fiske, om man er tilstrekkelig lat. Vannet er Bysetertjern, og er godt besøkt av fluefiskere. Her settes det meste av fisken ut igjen, så her går det en og annen overraskelse, om man er tålmodig.

Bysetertjern

 

Videre passerte jeg Igletjern, et lite vann som er avhengig av utsett og opptak, og som ligger et kvarters vei å gå fra Bysetra.

Igletjern

 

Litt lenger inn i marka, tok jeg av ved Midtre Kjerrmosetjern, og gikk nordover til Nordre Kjermosetjern. Begge vannene har egenproduksjon av ørret, og kan være gode fiskevann om man ikke setter størrelsen i fokus. Begge er omkranset av myr, med gode kastemuligheter også for fluefiske.

Nordre Kjerrmosetjern
 

Videre nordover kom jeg 10 minutter senere til Askevann (ved Steinsjøen). Her er det svært vått sommerstid, men lett å gå i skisporet på vinteren. Det er så bredt at man ikke er i veien for skiløperne, men å ta denne turen jeg på vårparten, når snøen smelter, skiløypene er isete, og skiløperne borte, er en direkte fornøyelse. Så hele denne turen jeg er i ferd med å beskrive, kan på det varmeste anbefales nettopp i den perioden vi nå er inne i.

Askevann er et godt kjent trøstevann, og det var her jeg i fjor fikk årets første i åpent vann, selv om åpningen ikke var større en buksesmekken på et troll. Men størrelsen bør man ikke ha altfor store forhåpninger til.
Askevann

 

Jeg fulgte bekken videre nordover, som jeg fulgte motstrøms. Fotomotivene langs denne bestod av isroser, men jeg vet det er en produktiv bekk som forsyner både Kjerrmosetjerna, Askevann og Gjevikputten med nye rekrutter. Den fører da ubønnhørlig til…

 

Gjevikputten, som er et nytt vann med mye smått, men som også en sjelden gang kan overraske. Jeg stakk bortom et av Østmarkas vakreste vann, som bare ligger noen minutters gange herfra, nemlig…

Gjevikputten
 

Steinsjøen, som er mye besøkt, men som har vært en vrien nøtt å knekke når det gjelder fiske. Jeg har aldri fått fisk her av en eller annen grunn, men det er trolig fordi ryktene i fiskeverdenen går om at jeg best trives i småputter. Men her er det vakkert, solfylt, og mange flott teltplasser, i tillegg til at det er et utmerket utgangspunkt for turer i de sentrale deler av Østmarka.

Steinsjøen
 

Tilbake via Gjevikputten (som også kalles Vardåsputten), hvor jeg brakk av skiløypa østover til Kløftetjern. Dette er godt fiskevann, med mye vak og mange fine plasser for fluefiske, men aller helst i nord- og sørenden. Det er et vann som er kronglete å ta seg fram langs på øst- og vestsiden.

Kløftetjern
 

Jeg fortsatte s-svingen jeg hadde begynt på, og gikk nordover igjen, og neste stans var Vælsputten, et lite myrtjern som ligger koselig til, og har ganske dype partier.

Vælsputten
 

Jeg fortsatte enda litt lenger nordover, og tok en avstikker fra den planlagte ruta, og gikk opp til Skålsjøen, noe som skulle vise seg å blir svært spennende. Jeg krysset over mot østsiden av vannet, og ca. halvveis over mot den andre siden så jeg noen spor som virkelig interesserte.

Ulvespor på Skålsjøen
 

Jeg var nemlig ikke den eneste som hadde krysset vannet nettopp her fra vest mot øst! Det hadde også det svært så omtalte ulveparet i Østmarka gjort, bare noen dager tidligere. Det var lett å konstatere, med ulvespor av både hannen og tispa, som gikk parallelt over vannet, hvor de forsvant i skogen på østsiden.

Begge ulvene har vandret over Skålsjøen

Skålsjøen er et stort vann, med tilgang fra de fleste kanter, blant annet fra Losby, og her kan man være heldig å komme i kontakt med storfisk.

 

Jeg gikk tilbake til min opprinnelige, planlagte løype, og gikk videre nedover Paradisdalen. Men før jeg begynte på den, gjorde jeg en stans ved en pytt som ikke engang er omtalt i OFA’s kartbok, Løkenseterputten, og ikke uten grunn. For pytten er ikke mer enn et lite krater på 50 cm i en myr, hvor all tanke på fiske kan legges til side. Men den måtte jo taes med for å få antallet besøkte vann denne dagen opp i det anstendige antallet 20.

Løkenseterputten

Paradisputten ble neste stans, midt i Paradisdalen, og ypperlig å gå på denne tiden av året. Her er fisket mer usikkert, og jeg må innrømme jeg aldri har prøvd. Grunnen er i all vesentlighet at det er ufyselig vått her på sommeren, og fristelsene i nabolaget er så mange og varierte, at det enda ikke har blitt noe av.

Paradisputten

Skjelbreiaputten ligger mellom Lille og Store Skjelbreia, og er også et ganske så vått område. Men her kan man få overraskelser, blant annet av både ørret og stor abbor. I løpet av de siste 10 årene har putten vokst en god del, og har nå antatt en anstendig størrelse, selv om man ikke må være noen medaljekandidat i fisking for å kaste dobbelt så langt som over vannet. Den bør besøkes til sommeren.

Skjelbreiputten

Skjelbreia, Store var neste, og her er våre fangster pussig nok både færre, og størrelsen på fisken mindre, enn i den mindre naboen vi snart kommer til, selv om alle solemerker (inkludert fiskekartboka til OFA) sier det motsatte.

Store Skjelbreia

Skjelbreia, Lille er et vann som har en litt for stor rekruttering av fisk i bekken som renner ned hit. Dette er for øvrig det samme vassdraget som starter (tror jeg) i Skålsjøen, og som jeg nevnte rant via Gjevikputten, Askevann og Nordre Kjerrmosetjern. Men den fortsetter via Midtre Kjerrmosetjern, Lille og Store Skjelbreia og Svartoren også, før den forlater Østmarka, og så vidt jeg har funnet ut, renner via et utall mer bynære vann, før den når utløpet i Hølen!

Lille Skjelbreia
 

På veien hjemover ble det en siste stans ved Svartoren, som er et storfiskvann, om man bare er heldig. Det er et langt, smalt vann som er demmet opp, og som tidligere var en bekk, og som er lett tilgjengelig og mye besøkt. Ut herfra renner Svartorelva, som hovedsakelig består av småfisk og ørekyte, men som alle andre bekker og elver kan overraske, også den. Men det er ikke her jeg ville tilbragt det meste av min kjernetid i Østmarka. Herfra gikk turen hjem til en velfortjent middag, og en enda mer fortjent bayer.

Svartorelva
 

Jeg bør legge til at det i denne perioden vi nå er inne i, er svært komfortabelt å spenne på seg brodder, når man følger rødmerkede løyper. Da blir det som måtte være av hindringer og ubehag borte, og turen blir en ren fornøyelse. Det er ikke flaut med brodder i marka i snøsmeltingen!

Dagen etter, søndag, så slik ut:

Svartoren

Jeg startet der jeg slapp i går, Svartorelva, med påfølgende kikk på Svartoren. Og så lenge man parkerer på Bysetra, må man ta en kikk på Bysetertjern også. Herfra gikk jeg i motsatt retning i forhold til dagen før, og tok første stans ved Ålmarktjern. Vannet kalles på noen kart også for Aremarktjern, men vi holder oss til det første navnet. Et mye brukt fluefiskevann, men skjemmet litt av 2 hytter som ligger på hver sin side av det, skjemmet på en slik måte at man føler man trenger seg på om hyttene er i bruk når man ankommer. Et lite vann som ikke tåler altfor mye uttak, men altså oftest besøk av fluefiskere som praktiserer C&R.

Ålemarktjern
 

Gikk deretter videre mot Øvresaga, og neste vann som ble passert var Rausjøen og Rausjøputten. Det sistnevnte har jeg ingen erfaring med bortsett far at jeg vet det blir satt ut fisk her. Rausjøen er et større vann, omkranset på mange sider av hytter, og gir derfor ikke noe villmarkspreg å skryte av. Men fisket her kan til tider være bra. De største jeg har hørt om som har blitt tatt her, har vært på isen.

Rausjøen
 

Der Rausjøen renner ut, fortsetter Rausjøelva (jeg tror den kalles det) nedover fra Rausjøen og til Børtervann (Tangentjern). Her klekkes også noe ørretyngel, men det blir også satt ut småfisk i tilløpsbekkene til Børtervann til tider.

I Tangentjern renner altså elva ut, og Tangentjern er også det vannet i Østmarka der isen går aller først. Og skulle jeg gjette på nr. 2 vil jeg tippe bekkeutløpet i Nordre Kjerrmosetjern og utoset i Askevann. Jeg vil anbefale, at om man tar denne turen vinterstid, så kost på deg 20 minutter til over isen på Børtervann og inn til Bøvelstad. Her ligger en nybygd turisthytte, og med et flott utsyn over Støttumfjorden.

Tangentjern
 

Jeg avsluttet søndagsturen her, og tok turen tilbake til Bysetra, med mer enn 20 vann i sekken denne helgen.

 

… Og etter to måneder …

gikk vi «Den lille Sandbakkrunden» nå sist lørdag (06.04.13). Og noe hadde skjedd i marka på 2 måneder. Det var fortsatt greit med brodder, for da sitter fortfestet på snø, is og i brattheng. Turen denne dagen gikk i gråvær, og vi gikk langs Torsmåsan og inn til Tretjerna, som ligger nær Sør-Elvåga (og Sandbakken). Tretjerna ble i 2012 merket som rene fluefiskevann, og består av Tretjern, Nordre, Sørvestre og Sørøstre. Det er satt ut fisk i alle, men det er helt klart det Nordre som er mest interessant. Turen hit (Sandbakken) kan gjøres lengre enn det vi gjorde denne dagen, men vi tok altså kortversjonen.

Tretjerna (SØ) 06.04.13
 

Herfra gikk vi sydover, egentlig i retning Skjelbreia, men først passerer rødløypa Eriksvann (På sommeren går man ned til Sør-Elvåga, som for øvrig har fiskeforbud, og følger Eriksvannsbekken til Eriksvann, som følger en blåsti). Eriksvann er et vann bestående av mange ulike arter, et mellomstort vann, som i 2007 overrasket med en ørret tatt på sluk, på 2,7 kilo!!! Men de henger høyt, og er vanskelige og komme i kontakt med. Men i Eriksvannsbekken gyter ørreten, og her er det observert kilosørreter i gytetiden, så de er der. Bekken er for øvrig trolig den eneste i Østmarka der man kan få fatt i så stor ørret i gytetida, og eventuelt stryke dem, om man skulle få tanker om å drive fram en ren Østmarkastamme av storfisk (og det har man selvsagt).

Eriksvann
 

Fra Eriksvann fulgte vi en «jøkull» opp blåstien til Griseputten – stien var totalt islagt, og den er ganske bratt. Når dette er sagt, så bør jeg nevne litt om isen på vannene, og snøforholdene i marka. Det er mye snø, og isen er så langt fullt gangbar på (tror jeg) alle vann, kanskje med et forbehold om Tangentjern, som jeg ikke har besøkt i det siste. Av vårtegn var det kun en liten vik i Griseputten som viste tegn til dette – her var isen brun i en av vikene, og det er som regel det første tegnet på at noe er i ferd med å skje.

Griseputten er et usikkert vann, som kan overraske, men også virke som om det er fisketomt. Et spennende vann, man må ta for det det er.

Griseputten 06.04.13
 

Fra Griseputten var det kun Tømmerholtjern igjen på turen vår. Her er fisken mindre, og heller ikke like lett å komme i kontakt med, men til tross for at jeg ikke har noe bevis på det, går jeg med en følelse av det skjuler seg noen overraskelser nettopp her. Jeg håper å finne ut av det en dag.

Tømmerholttjern
 

En vann jeg ikke har nevnt i denne beretningen er Putt de l’Afrique! Det kommer jeg heller ikke til å gjøre!

 

Og så er det startet en tråd om vårløsningen i Østmarka på forumet, som alle bør ta del i. Dermed ønsker jeg dere alle god jakt på åpent vann i ukene som kommer, og en fangst- og opplevelsesrik fiskesesong i 2013.

 

(",) Tor Ødemark

Kommentarer (0)Antall visninger (6414)

Forfatter: Tor Ødemark

Kategorier: Artikler

Nøkkelord:

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.