Publisert den 13. mars 2013

Bunnfiske

Det mest optimale fisket er som regel når det er vakaktivitet og fisken virker å være på hugget. Men slike dager er, sesongen sett under ett, i mindretall. Da bør marken heller presenteres på bunnen der fisken nå har tilhold.

 

Det er ikke alltid hensiktsmessig å fiske med dupp. På dager med mye vind vil duppen kunne være vanskelig å holde øye med, og det å registrere napp blir også mye vanskeligere. Også på dager med dårlig sikt, eller på natten eller om morgenen og sen kveld, når lysforholdene er på sitt dårligste, vil det være en utfordring å fiske med dupp. Legg til at ørret, og de fleste andre fiskearter i marka, hovedsakelig har sitt tilholdssted nede ved bunnen, og man skjønner raskt at det vil være en stor fordel å ha noen knep i bakhånd om duppfisket ikke skulle slå til.

 

 

Enkelte metoder kan fiskes på samme måte som ved duppfiske, bortsett fra at man utelater duppen, mens andre metoder i utgangspunktet er tilpasset et spesialisert bunnfiske.  

 

Metoder 

 En enkel og effektiv metode for å bunnfiske med mark er å træ et søkke med hull inn på sena, for så å lage en stoppknute 20-50 cm fra seneenden, eller knyte en fortom til en svivel i enden av hovedsena. Deretter festes kroken som agnes med mark. Tilpass avstanden til stoppknuten etter dybde, vind og strømforhold.

 

 

Her er det også vanlig å benytte splitthagl som klemmes inn på sena. Dette er i utgangspunktet det typiske markfiske i elva der søkket faller til bunns og marken svever rett over på grunn av kreftene i strømmen, men metoden er meget effektiv i stille vann også. Kastet gir minimalt med uro og marken presenteres naturlig. Særlig i den mørke tiden av døgnet, når sikten reduseres, kan det være greit å bruke kun fingerfølelsen for å kjenne bitt, eller også i sterk vind når en dupp ville flydd alle veier. Husk å ha skikkelig stram sene så du merker minste antydning til napp. Stangtuppen bør nesten ha en liten bøy. Ulempen med metoden er at det kan bli en del bunnapp.

 

 

Både i strømmende vann og i stille vann kan et såkalt paternostertakkel være effektivt. Takkelet består av at to fortommer springer ut fra en y-formet svivel i enden av hovedsena, en fortom til kroken og en litt lengre fortom ned til et hempesøkke. Søkkefortommen skal synke til bunns og holde resten av takkelet i ro, eller langsomt rulle nedover elva med marken blafrende et par, tre desimeter over bunn. Marken vil dermed være godt synlig, samtidig som fisken får litt bedre tid på seg, noe den ellers ikke har i ei stri elv. I stille vann har takkelet den fordelen at markfortommen er helt fri for annen tyngde og marken vil dermed opptre svært naturlig. Når fisken lukter seg seg fram til agnet, og forhåpentligvis snapper det opp, vil det gå litt tid før sena strammes opp og fisken kjenner motstand fra søkkefortommen. Da kroker ofte fisken seg selv. Søkkefortommen bør være noe lenger enn markfortommen, for å unngå senevas, og lengden til fortommene bør avhenge av strømforhold, vind, dybde og hvor kroksky fisken er.

 

 

 Pop up takkel

Ofte finnes typiske standplasser for ørret langs bunnen ved tett bevokste bredder. Her er ofte utfordringen at marken forsvinner ned blant kvister, løv og annet grums på bunnen. Siden det ofte er dårlig med kasteplasser i slike omgivelser bør man være noe mer tålmodig før man forflytter seg videre. Tålmodighet tilsier at marken må få mer tid i vannet. Da kan det være smart å la den ligge i ro i perioder, men den bør være godt synlig. Da kan et ”pop-up takkel” være en giftig metode. Her er poenget å få marken til å flyte rett over bunnen uten avanserte anretninger. En slik presentasjon kan være nødvendig når myr- og skogstjern eller elver enten har svært løs mudderbunn eller uryddig bunn, slik at marken forsvinner eller blir utilgjengelig for fisken. Ved å løfte marken opp vil den lettere synes, og med denne metoden også bevege seg fristende. Træ først et lett søkke med hull i inn på sena og lag en stoppknute ca. 20 cm fra seneenden, eller klem inn et eller to små splitthagl på sena. Knyt deretter en krok som er tynn i godset, slik at den lettere flyter, i seneenden. Så kommer det geniale. På forhånd bør du ha klippet ut og tilpasset et lite flyteelement, eksempelvis en skumplast, kork eller isoporbit, eller annet flytbart materiale, på størrelse med en liten ert. Kroken træs gjennom flyteelementet slik at det henger oppunder krokøyet. Deretter træs et par mindre mark på kroken. Nå vil marken dale mot bunnen, men markkroken vil på grunn av flyteelementet stige opp i vannet mens søkket legger seg til på bunnen.  Test først takkelet i vannkanten for å sjekke at søkket ligger på bunnen og marken løftes opp av flyteelementet.

 

 

 Til bunnfiske kan du bruke det samme utstyret som du bruker til duppfiske, eventuelt at man tar i bruk en noe mer følsom stang.

 

 

Kommentarer (0)Antall visninger (15414)

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.