Publisert den 13. mars 2013

Elvefiske

Fiske i strømmende vann er spennende, og en avveksling fra det å fiske i stille vann. I Oslomarka finnes det muligheter for elv- og bekkefiske flere steder.

 

Sjansen for ørretfangst er stor i strømmende elver og bekker ettersom fisk i strømmende vann har liten tid på seg til å avgjøre om den skal snappe agnet som raskt farer forbi.

 

 

Når ørreten beiter i overflaten i rennende vann, bruker den lite energi. Maten blir nærmest servert ved bordet fordi strømmen gjør mesteparten av arbeidet. Når fisken er rett under maten, åpner den gapet og suger den inn, før den kjapt kommer seg tilbake til standplassen i en bakevje eller bak en stein. Derfor må du få marken til å drive riktig inn mot fiskens standplass, slik at den får minst mulig arbeid med å ta agnet. Det lønner seg rett og slett ikke for fisken å bevege seg for langt ut i strømmen for å få seg en liten munnfull. Det er av den grunn svært viktig å lese elva, for å se seg ut aktuelle standplasser, som igjen bør avfiskes grundig. Ved fiske i strømmende vann er det to forhold du bør merke deg, og kombinasjonen av disse to utgjør yndede standplasser for fisken i elva, nemlig hvor i elva det er rolige strømforhold og hvor det er størst sjanse for at mest mulig mat kommer seilende forbi. Typiske standplasser i elva eller bekken er bak og foran store steiner, i dyprenner, i dypere kulper, under fossestryk, eller der elva eller bekken har gravd seg inn under bredden.

 

 

Inn- og utos til vann og sjøer er også meget gode standplasser. Her står den for å plukke mat som kommer drivende uten at det koster for mye krefter å fange maten. I ei større elv med normal vannstand står ofte fisken i utløpet av hølen om morgenen og kvelden. En høl er en ganske kort strekning med rolig vann i elva. Midt på dagen er den mer sky og gjemmer seg i de dypere partiene av hølen. Også utos og store elvemunninger er gode fiskeplasser. Her kan stimer av fisk samles og er de på hugget kan du gjøre virkelig gode fangster. Også rolige svinger i elva, ikke for sterke strømkanter og bakevjer er sikre standplasser i elva.

Det kan være jevnt bitt døgnet rundt i elva, men om dagen er det ofte de mindre fiskene som spiser, men det er avhengig av både tid på året, vanntemperatur og fiskearter. De store kommer som regel fram når kvelden og mørket siger på, og jakter til godt utpå morgenkvisten.

 

 Teknikker

I strømmende vann er det to vanlige teknikker som benyttes for å avfiske elva. Fiske nedstrøms/tverrstrøms og oppstrøms. Nedstrømsfiske skjer ved at man kaster på tvers eller skrått nedstrøms mot motsatt bredd, slik at agnet svinger inn mot ens egen bredd og deretter sveives inn. Innsveivningen kan også skje tidlig i innsveivningsfasen slik at agnet går mot strømmen. Når plassen er avfisket, går man noen skritt nedstrøms og gjør nye kast på nye plasser. Tverrstrømsfiske brukes gjerne i hurtigstrømmende vann. Man kaster tverrstrøms eller noe oppstrøms, og gir marken tid til å synke mot bunnen. Når sena retter seg ut skrått nedstrøms, er agnet på bunnen, hvorpå det svinger inn mot egen bredd eller sveives inn som tidligere beskrevet.

 

 

Oppstrømsfiske er ofte mer krevende, men i mange tilfeller mer effektiv. Som fisker avsløres man ikke, og kan derfor overraske fisken. Marken presenteres, sett fra fiskens synspunkt, fra en naturlig vinkel litt raskere enn strømmen slik at det beveger seg livaktig og lokkende. Marken pleier også å følge strømmens virvler, og ser derfor helt naturlig ut.

Strømmen ved overflaten er aldri lik den ved bunnen. Men overflatevannet kan avsløre hvordan strømforholdene er på bunnen og om det er steiner, fordypninger eller klipper på stedet. Agnets gange ved bunnen avslører også hvor sterk strømmen er, der man merker suget i den.

 

Metoder

Ved markfiske kan du benytte ulike metoder tilpasset ulike deler av elva.

I forholdsvis sterk strøm er det å frilinefiske agnet svært effektivt. Knyt kroken til sena og agn opp kroken med et par fristende mark. Vipp krok og agn ut i strømmen og la haspelbøylen på snella stå åpen, slik at strømmen tar tak og frakter krok og agn av gårde nedover elva. Ettersom fisk ofte står i utkanten av strømmen, der agnet etter hvert vil havne, er metoden effektiv. Når marktuggen er ført langt av sted kan du også rykkvis trekke den innover.

 

 

Er strømmen svært sterk kan du tynge ned sena med et par søkker, da hensikten er å presentere agnet over bunnen der fisken står.

En annen effektiv variant er å benytte et paternostertakkel, hvor marken selv i sterk strøm forflytter seg sakte nedover elva på grunn av søkkets plassering. Dermed får fisken litt bedre tid på seg, noe den ellers ikke ville hatt i denne delen av elva. Takkelet består av at to fortommer springer ut fra en y-formet svivel (otersvivel) i enden av hovedsena, en fortom til kroken og en litt lengre fortom ned til et hempesøkke. Søkkefortommen skal synke til bunns og holde resten av takkelet i ro, eller langsomt rulle nedover elva med marken blafrende noen desimeter over bunn. Marken vil dermed være godt synlig, samtidig som fisken får litt bedre tid på seg, noe den ellers ikke har i en stri elv.

 

 

I deler av elva med store og dype høler, er bruk av søkke en forutsetning for å kunne nå ned til bunn. Aktivt bunnmeite, der ett eller flere søkker, avhengig av strøm og dybde, med hull træs inn på sena etterfulgt av en stoppknute ca. 20 cm. fra seneenden som deretter får en agnet krok i seneenden, eller at et par, tre splitthagl klemmes inn på sena, gjør at takkelet kommer ned til fisken. Søkket synker til bunns og marken vil sveve rett over bunnen på grunn av kreftene i strømmen. Det er viktig med skikkelig stram sene for å kjenne småbitt, og tilslaget må komme raskt.

 

 

Finnes det dype kulper langs bredden vil du ved å la et kulesøkke ligge og hvile oppå krokøyet og med en markagnet krok kunne senke marken ned i dypet. Med ei lang stang og ved å gynge med stangtuppen, eller bevege den i små sirkler, kan du tiltrekke fisk som lar seg overtale til å hugge.

Om elva har uren bunn er duppfiske et godt alternativ, der du slipper duppen ut i kanten av hovedstrømmen og gir sene etter hvert som duppen seiler av gårde.

 

 

I svært sakteflytende elv, eller sakteflytende deler av elva, er bunnfiske med glidende dupp en effektiv metode.

Å jiggfiske en markklase kan også gi uttelling, altså omtrent å slukfiske den innover. Der strømmen er svakere, er fisken gjerne mer villig til å flytte på seg, og en blafrende jiggfisket mark kan vekke angrepslysten.

Du bør skifte mark ofte, slik at det kontinuerlig sitter fersk og sprelsk agn ytterst på kroken. Strømmen i vannet sammen med hyppig bunnkontakt med steiner og annet, sliter hardt på marken.

 

Til elv- og bekkefiske i Oslomarka kan du benytte det utstyret du ellers bruker til vanlig stangfiske fra land i vann og tjern.

Kommentarer (0)Antall visninger (11212)

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.