Publisert den 18. januar 2013

OFAs kommentarer til Akerselvarapporten

OFAs kommentarer til den siste rapporten om virkningene av klorutslippet i Akerselva.  Rapporten er laget av LFI (Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske v/ Naturhistorisk Museum, UIO)

LFI  konkluderer med følgende;

  • ”Sammensetningen av bunnfaunaen i Akerselva i 2012 var svært lik sammensetningen før utslippet. Bunnfaunaen er nå tilbake til nivået før utslippet, men allerede høsten 2011 var dette konklusjonen. Tiltak med tanke på bunndyr er derfor ikke nødvendig.”
  • ”Det ble til sammen funnet fem fiskearter ved elektrofisket høsten 2012; laks, ørret, ørekyt, trepigget stingsild og niøye. Sammenlignet med før utslippet var det ingen store endringer i utbredelse på de faste stasjonene. Ørret og ørekyt finnes i hele lengderetningen, mens det på anadrom strekning finnes laksunger. Tetthetene av laks og ørret er også generelt sett på et nivå som før utslippet”
  • ”Kreps ble funnet på de fire øverste stasjonene og har den samme utbredelse som før utslippet. Undersøkelsene tyder på at mye kreps har overlevd og at det allerede året etter utslippet har vært naturlig reproduksjon. Det konkluderes med at det ikke er behov for utsetting av kreps.”
  • ”Det finnes en elvemuslingbestand i Akerselva og tilstedeværelsen skyldes høyst sannsynlig utsetting av ørret infisert med muslinglarver.”
  • ”I en gitt populasjon av elvemusling kan tettheten av ørret/laks tenkes å være en begrensende faktor for rekruttering. Utover dette vil trusselbildet være bestemt av vannkvalitet og avrenningsmønster. Et nødvendig tiltak på både kort og lang sikt i Akerselva vil være å bedre vannkvaliteten i de nedre deler.”

OFAs konklusjon
Dette er den 4 rapporten som er laget etter klorutslippet i Akerselva i mars 2011 for å vurdere virkningene av klorutslippet. NIVA har utført undersøkelsene i 2011, mens LFI har stått for undersøkelsene i 2012. Oppdragsgiver til undersøkelsene er Oslo Vann og Avløpsetat. Det ser ut som om flere arter av bunndyrene har kommet tilbake, selv om vi må konstatere at flere arter som var i elva før utslippet ikke er funnet.
OFA ser seg dessverre nødt til å fastslå at resultatene for fisk og kreps i rapporten er verre enn fryktet. Det er funnet ekstremt lave tettheter av både fisk og kreps. Med tanke på at OFA har satt ut minst 140.000 yngel av laks og sjøørret etter klorutslippet, samt over 100 liter kreps, så er det dessverre nedslående å se de lave gjenfangstene. Det er kun ubetydelige rester igjen av den nye fisken. Vi er usikre på årsaken til at settefisken ikke lengre trives, slik den erfaringsvis gjorde like før utslippet.

OFA savner
OFA savner fokus på de dyrene som faktisk mangler og som man burde ha funnet. Resultatene burde også vært speilet mer mot forventet potensial og hva som er vanlig i elvene i nærområdene.
OFA er av den oppfatningen at rapporten har preg av synsing og ubegrunnede påstander, særlig mht aldersfastsettelse på fisk og elvemuslingenes opprinnelse/etablering.

Vi legger også merke til at ål ikke er nevnt, selv om den står oppført på 2 nivåer over den mye omtalte elvemuslingen på den Nasjonale Rødlisten. Ålen regnes som kritisk truet, mens elvemusling står oppført som sårbar. Fiskevennlige tiltak som å åpne gunstige vandringspassasjer for ål og annen fisk i demningene er ikke nevnt.

Fisk
Rapporten viser at det på flere av de undersøkte strekningene, er så lave tettheter av ung laks og sjøørret at man anslår det å være under 5 individer pr.100 kvm elv. Nærmest klorutslippspunktet er tettheten helt nede i ett enkelt årsindivid av ørret på 100 kvm elv. Til sammenlikning er potensialet i nærliggende elver til Indre Oslofjord flere hundre individer pr.100 kvm. I f.eks. Gjersjøelva er det vanlig med tettheter på 250-350 ungfisk pr.100 kvm, og det har vært tilfeller med over 400. Produksjonspotensialet for fisk i Akerselva er trolig minst hundre ganger høyere enn dagens situasjon.

Det er verdt å legge merke til at den aller største fisken som er påvist i Akerselva nå, kun er 15 cm lang. Elva er med andre ord ikke i orden for de som vil ut og fiske. Elva ble rett etter utslippet totalfredet mot fiske og krepsing i minst 5 år. Dersom det ikke blir en markant forbedring i tilstanden, så er det sannsynlig at totalfredningsperioden bør forlenges med ytterligere 5 år.

OFA registrerer at rapporten kun speiler dagens lave tettheter mot de forholdene som var i elva før det nye OFA-klekkeriet ble bygd. Da var det omtrent ikke fisk i elva. Dette var årsaken til at klekkeriet ble bygget. Denne ”opprinnelige” tilstanden var et resultat av en kraftig regulering av vannføringen uten verken miljøkrav eller pålagte kompenserende fiskeutsettinger. I tillegg kommer utfordringene med forurensning og fiskevandringshindre.

Høsten 2010 før utslippet, ble det på det årlige stamfiske etter gytelaks til OFA-klekkeriet observert store mengder av ny ungfisk. Flere steder måtte man løfte opp stamfiskehåvene for å slippe hundrevis av ungfisk forbi. At tilstanden er tilbake til det opprinnelige lave nivået, betyr i en kultiveringssammenheng at tilstanden for fisk er nedslående.

Fangststatistikken viser utviklingen i fangst av voksen laks og sjøørret. Frem til starten av 90-tallet satte OFA ut laks og sjøørret hvert år, og dette var årsaken til de gode fangstene i 1995. Strengere regler for kultivering medførte at det gamle klekkeriet ble nedlagt. Utviklingen viser at denne regulerte elva har så mange urbane utfordringer at den ikke klarer å produsere nok ungfisk på egen hånd til å gi et fisketilbud på tilbakevandret fisk etter sjøbeite. Derfor startet OFA opp et nytt klekkeri i 2008. Det var i ferd med å vokse opp store mengder ny ungfisk da klorutslippet skjedde. Man kan lett tenke seg at det var minimale tettheter av ungfisk i elva, da fangstene av gytefisk var nede. Speiler man dagens funn kun mot situasjonen da elva produserte minimalt med fisk, så kan tilstanden godt være ”som før utslippet”, selv om potensialet er hundre ganger større.

Det er viktig å minne om at så godt som 3 hele årsklasser av kultiveringsopparbeidet ung laks og sjøørret ble utradert av klorutslippet. Dette hullet i bestandene forplanter seg nå fremover i tid, og gir allerede i dag et dårligere fisketilbud etter sjøørret i Oslofjorden. Når disse fiskene etter hvert skulle kommet tilbake fra sjøbeite for å gyte i Akerselva, så vil det være et tilsvarende hull på 3 år hvor det omtrent ikke finnes lokal gytefisk eller tilgjengelig stamfisk til OFA-klekkeriet.

I tillegg døde det storvokst innlandsfisk som stasjonær ørret, abbor, gjedde og ulike karpefisk i de store og dype dammene i elva, som trolig var over 10 år gamle. Det ble tidligere fisket ørret og abbor over en kilo og gjedde over 6 kilo. Disse var også viktige sportsfisker for de som likte å fiske i elva, men de fleste oppholder seg på strekninger som ikke er undersøkt i forskningsrapporten og dermed ikke omtalt.

Kreps
Krepseundersøkelsene i rapporten virker nedprioritert. OFA er ikke enig i verken metodene som er brukt, vurderingene eller konklusjonen. De utvalgte strekningene er de samme som er brukt for fisk, og de er dårlig egnet for kreps. Undersøkelsene ble også utført etter at OFA satte ut 100 liter kreps fra Maridalsvannet sensommeren 2012. Det opereres med lave funn som 28 og 77 kreps, de fleste små. Alle som tidligere har krepset litt i Akerselva, vet at dette er så godt som ingenting.
Før klorutslippet kunne små barn lett ha plukket flere med et par åtepinner, enn det antallet som ble funnet i krepseundersøkelsen. Dersom situasjonen for kreps var i orden, skulle forskere enkelt ha funnet hundrevis av mellomstore og store kreps, og tusenvis av småkreps. Likevel anbefaler rapporten å slutte med å flytte ny kreps ned fra Maridalsvannet. Den anbefalingen kan ikke kultiveringen ta seriøst. Poenget med å kultivere elva er å tilby nærområdet et godt fiske- og krepsetilbud, ikke at bestandene skal ligge på et minimalt nivå som krever totalfredning.

Bunndyr
OFA mener at rapporten ikke har nok dekning for å konkludere med at ”bunndyrtilstanden er tilnærmet lik som før utslippet”, selv om utviklingen er positiv.

Resultatene bygger kun på èn type undersøkelsesmetode som går på å sparke i grusen med foten (”Sparkemetoden”) og så fange opp oppvirvlede dyr med et nett i strømmen. Resultatene ved denne metoden kan bare si noe om den delen av bunndyrsamfunnet eller faunadelen som lar seg påvise med Sparkeprøvemetoden.
Habitattypen er også for lik på de undersøkte stasjonene nedover elva.

Alle de andre delene av bunndyrdyrsamfunnet vet man ingenting om, og det er gjerne blant disse at de fåtallige eller rødlistede (truede) og de mer forurensningsfølsomme artene finnes. Særlig de mer stilleflytende partiene og dammene er interessante, men de er dessverre ikke undersøkt. Metodikken og lokalitetene har derfor åpenbare svakheter med tanke på biologisk mangfold.

OFA har ikke observert klekking av de største døgnflueartene (Ephemera danica og E. vulgata) etter utslippet. Disse er sårbare siden de har et flerårig vannlevende nymfestadium. Libellene, vannkalvene eller de største steinfluene (foto under), er heller ikke observert etter utslippet. Noen av de største og mest oppsiktsvekkende artene som publikum kanskje også selv har lagt merke til langs elva tidligere, er vist i bildegalleriet under. At ingen av disse forurensingsfølsomme artene er funnet etter utslippet, burde være et varskosignal.

Elvemusling
Rapporten drøfter en nyskapt problemstilling. Det stilles spørsmål om en fortsettelse av utsetting av lakseyngel fra OFA-klekkeriet øverst i elva kan tenkes å være en ulempe for elvemuslingene. Av konsekvensutredningene så har det altså oppstått en situasjon hvor det i arbeidet med å bygge opp fiskebestanden på nytt etter giftutslippet, faktisk vurderes av myndighetene å stoppe utsettingen av laks. OFA er av den oppfatning at ørret, kreps, laks og elvemusling fint kan leve sammen.
OFA registrerer at rapporten konkluderer med at fiskekultiveringspraksisen er årsaken til forekomstene av elvemuslingen. Dette mener vi man uten videre ikke kan konkludere med.

Konsekvenser
Resultatene fra denne rapporten skal legges til grunn for den fremtidige kultiveringsstrategien for Akerselva. Varslede problemstillinger fra myndighetene som gir tillatelser i den sammenheng vil være:

  • Kan sjøørret og laks leve sammen i elva?
  • Hvilken konsekvens har det for utsett av fisk at det er påvist elvemusling i de øvre delene av elva?
  • Kan det aksepteres å sette ut yngel i de nedre delene av elva?
  • Bør flytting av kreps fra Maridalsvannet til elva stanses?

OFA er klar på at dagens utsettingspraksis må fortsette. Den er kort fortalt;  Å sette ut fisken (både laks og ørret) der vi mener det er best oppvekstvilkår for fisk. Fiskeutsett må gjøres i de delene av elva som gir fisken muligheter for å overleve.

I tillegg er det viktig at OFA får tillatelse til å utvide klekkeriet med hensyn på større mengde rogn og å kunne startfôre yngelen i noen måneder før utsettet. Vi minner om at OFA utfører dette arbeidet uten kostnad for kommunen. Bakgrunnen for kultiveringen er at det skal bli litt å fiske etter i en elv som renner rett igjennom hovedstaden.

Poenget med et klekkeri i en lakseelv er å sette lakseyngel ovenfor naturlig gyteområde for å øke produksjonen. Den produserte laksen settes derfor kun ut i den øvre delen av elva hvor det er best vannkvalitet, kantvegetasjon og minst risiko for akutte giftutslipp.

Se utdypninger om dette temaet og hele rapporten i vedlegget som kommer til denne artikkelen i neste uke.

Hva har skjedd i praksis etter utslippet i mars 2011?

  • Undersøkelser av effekten av klorutslippet i elva er utført av NIVA i 2011 og LFI i 2012. 4 rapporter om tilstanden er publisert.
  • OFA etterlyser fortsatt en effektiv ordning for å rydde søppel i elva. 
  • Laksetrappen i Nedre Foss ser heldigvis ut til å komme på plass i 2013 og skal  bygges som en del av VAVs prosjekt Midgardsormen.
  • Sparebankstiftelsen DNB NOR har bevilget kr 2.2 mill til arbeidet med fisketrapp i Øvre Foss. Det er viktig at det blir en rask avklaring om og når denne skal bygges, og hvordan den skal finansieres.
  • Det eneste som er utført i praksis for dyrelivet i elva etter klorutslippet er at OFA har satt ut 140.000 fisk og 100 liter kreps.
  • Det er p.t. ikke kommet til en avklaring om erstatning til OFA som følge av klorutslippet.

 

Oslo, 21. januar 2013

Bjørn Torp, Daglig leder OFA (92899135)
Dag Øivind Ingierd, Fiskeforvalter OFA

Kommentarer (0)Antall visninger (12298)

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.