Publisert den 8. januar 2013

Kultiveringsplaner 2013

Vinter er tid for å legge nye kultiveringsplaner med de ulike lagene. Settefisk, gytebekker, samt prøvefiske og uttynningsfiske er punkter på sakslistene. Nå har du muligheten til å spille inn spesielle ønsker for ditt favorittfiskevann!

En av fordelene med den nye OFA-siden er den store vanndatabasen som ligger under ”Fiske i Marka”. Målet er blant annet at det skal være enkelt for fiskere å melde fra til OFA om mulige endringer i tilstanden til de ulike vannene. Med over 500 vann, tjern og putter, pluss en rekke elver og bekker, så er det et gigantisk område å holde kontinuerlig oversikt på, selv med rundt 200 medlemmer på de ulike kultiveringslagene. Alle konstruktive innspill blir vurdert og eventuelt undersøkt nærmere som en lagsoppgave i sesongen. Noen vann har utvilsomt vært mindre besøkt enn andre. Enkelte tjern har sikkert bruk for litt mer settefisk, andre kan ha godt av ett eller flere hvileår uten supplering. Om du er uenig i noe i vanndatabasen eller i den siste Fiskekartboka (de er foreløpig tilnærmet like), eller har andre innspill til ting som bør vurderes før sesongstart i de vannene hvor du fisker, så ikke nøl med å ta kontakt. 

E-post til fiskeforvalter i OFA er: dag@ofa.no

Vannene blir stadig besøkt av ivrige markatravere med fiskestang som ofte sitter på mye info og interessante observasjoner som kultiveringen kan dra nytte av. Fangstrapportene gir også et lite bilde av tilstanden og hva som kan produseres, men det er kanskje litt vel mye hemmelighold og lureputter der. Stadig kommer det inn hyggelige mailer med ulik info som de lokale lagene får i oppgave å sjekke ut nærmere. Det gjelder spesielt for utviklingen i relativt små tjern og putter hvor bestandene ikke er så stabile, og særlig de småtjerna som er mest utilgjengelig. I disse vannene er ørretbestanden ofte markert som "grønn fisk" (svært varierende), "rød fisk" (usikker) eller "hvit fisk" (usikre levevilkår).

Noen tjern får supplering med bare 10-20 små ørret annethvert år. Om man selv har hatt et kjempefiske eller vet at det er tatt opp mye fisk i en liten putt, så kan dette påvirke bestandene ganske mye. Dette er nyttig info til kultiveringen. Settefisk har vi som regel nok av.

Fiskesuppleringer

Dette er det viktigste kultiveringstiltaket. De fleste ørretbestandene har behov for suppleringer for å opprettholde et attraktivt fiske. Utfordringen er å vite akkurat hvor mange settefisk som trengs, hvor ofte det er behov for rene hvileår og hvilken alder som gir best suksess. Det kan være store variasjoner fra vann til vann. Etter over 75 års erfaringer med utsett i de samme vannene, så har vi rimelig god kontroll på det meste, men stadig dukker det opp nye helt uventede ting å forholde seg til.

Det brukes kun settefisk som stammer direkte fra vill Oslomarka-ørret.  Under stamfisket så skilles rognen etter hvilket område av Marka den stammer fra. Etter at den klekkede fisken er hjulpet gjennom den første og mest kritiske tiden, fraktes de tilbake til det nærområdet de hører til.

På grunn av begrensede gytemuligheter eller for små oppvekstbekker som stadig tørker ut eller bunnfryser, er de alle flestes vannene avhengige av årlige suppleringer for å opprettholde et attraktivt fiske. Fisken settes i hovedsak ut tidlig om våren.

OFA har delt Oslomarka inn i 8 store Områder. Hvert Område har en Områdeansvarlig som er det viktigste kontaktleddet til settefiskanlegget i Sørkedalen. Innen hvert Område er det igjen en rekke Kultiveringslag som styres av Lagledere. Hvert kultiveringslag har ansvar for noen egne vann, hvor målet er å gjøre fisketilbudet best mulig. Avhengig av hvor stort lagsområdet er, eller hvor krevende lagsoppgavene er, så er det et ulikt antall lagsmedlemmer på hvert lag. Totalt så er det rundt 200 medlemmer. Arbeidet er basert på frivillig dugnadsarbeid. Noen har så klart mindre ledig tid enn andre. Mange steder er det derfor nyttig med innspill fra de som kjøper fiskekort og som har vært mye ute sist sesong.

I løpet av vinteren utarbeider kultiveringslagene forslag til kultiveringsplan og fiskesuppleringsønsker, som igjen diskuteres med Områdeansvarlig og kontoret. Til noen av prosjektene må det også legges opp en faglig strategi. Forhandlingene om den tilgjengelige 2-årige settefisken går stort sett i orden etter noen justeringer. Det er derimot alltid nok av 1-årig fisk. Mange steder settes 1-årig fisk med god suksess, selv om antallet må justeres opp ganske mye for å kompensere for økt predasjon. Ofte er det best å sette 1-årig fisk i innløpsbekkene.

Det er også mulig å vente med noe av utsettet til høsten, slik at 1-åringene har blitt til 2-somrige og dermed er store nok til å unngå den glupske abboren. 

Vi justerte ned suppleringstallene ganske mye for en del år siden, for å prøve å øke veksthastighet og kondisjon hos ørret. Redusert næringskonkurranse og beitetykk på krepsdyrene skulle også kunne gi litt rødere kjøttfarge. Inntrykket er derimot at det ikke har gitt en særlig merkbar effekt. Nedjusteringen kan trolig like gjerne gi plass til mer abbor som fungerer som vikarierende næringskonkurrent, mens det bare blir lengre mellom hver ørret som holder omtrent samme kvalitet som før. I jakten på å tilby størst mulig ørret i vannene, så gjelder det derfor å ta hensyn til helheten og å ikke bli altfor forsiktig med suppleringene. Med tanke på det gigantiske rekrutteringsoverskuddet til abboren, så spørs det om finjusteringer i antall settefisk resulterer i noen merkbar forskjell. De siste par årene har derfor suppleringstallene i små og mellomstore tjern blitt justert litt opp igjen, selv om det fortsatt er langt unna gammel tradisjon.

Prøvefiske

Fiskebestandene er ikke konstante. Noen ganger er det enten for få eller altfor mange ulike meninger om forholdene i et vann, og da må det settes prøvegarnserier med ulik maskevidde for å få et inntrykk av artsfordeling, størrelse, kondisjon og kjøttfarge. Prøvefiskegarn settes på høsten, bl.a. for å kunne se til hvilke lengder fisken blir kjønnsmoden (rogn eller melke i buken). Typisk for tette bestander, er at hunnfisken blir tidlig kjønnsmoden. I tillegg vil stamfiske i bekkene på høsten kunne si mye om forholdene i vannet, siden en ganske stor andel av de aller største fiskene vandrer opp og gyter. En samlet vurdering av disse resultatene kan si ganske mye om fisketettheten i vannet. Noen ganger er de finmaskede prøvegarna stinne av småabbor.

Uttynningsfiske

Dette drives i overbefolkede ørretvann uten abbor. Felles for tjerna er at de er temmelig små og dermed i teorien mulige å påvirke. Rene ørretvann med gode gytemuligheter resulterer oftest i overbefolkede bestander med småfallen fisk. Årsaken er at det fiskes for lite, og at det mangler abbor som er en effektiv ørretyngelpredator. Uten abbor, så kan ørret ha vellykket "innsjøgyting langt langt ut i innløpsosene så lenge substratet er gunstig. I flere slike drives det omfattende uttynningsprosjekter med elektrofiske etter yngel i bekkene, uttak av småfallen gyte-hunnfisk med ruser og høsting av småfisk ute i vannet med finmaskede garn. Det skal ganske mye innsats til for å kunne påvirke selv relativt små tjern. Man blir fort overrasket over hvor mye fisk som faktisk finnes, og hvor mye som kan produseres hvert år. Dette er et evighetsarbeid som ikke kan stoppe opp i særlig lange perioder før det blir fullt av småfisk på nytt. Det er viktig å ikke ha altfor høye forhåpninger om rask effekt og fet storfisk, men noen steder gir det en merkbar forbedring. Det første året får man så klart størst fangst i uttynningsprosjektene, deretter stabiliserer fangsten seg på et ganske høyt nivå. Etter noen år merker man effektene ved at hunnfisken er hakket større når den for første gang begynner å produsere rogn, og at kjøttfargen på ungfisken ofte tar seg litt opp. Tidligere oppstartede prosjekter skal følges opp i Gopletjern, Strømsdammene, Sakariastjern, Sølvdobla og Nordre Trollvann.

Forbedring av gytebekker

Rundt 150 gytebekker er kultivert for å øke den naturlige ørretproduksjonen. Det viktigste tiltaket er å legge ut gytegrus som er en blanding av grov grus og småstein. OFA bestiller en spesial gytemix fra grustakene til dette og har en stor haug med gunstig grus på anlegget. År om annet trenger bekkene påfyll av ny grus.

Bekkene er ikke bare gyteplas , men også oppvekstområde. Det beste resultatet får man som regel om ungfisken kan vokse seg størst mulig i bekken før den vandrer ut i tjernet. I småbekker er det effektivt å lage terskler, og så grave dypere overvintringskulper ovenfor som ikke tørker like lett ut eller bunnfryser. En variert oppvekstbekk gir flere revirer og dermed høyere tetthet av ungfisk. Det er kjempeenkelt å øke produksjonen på en kort elvestrekning ved å legge ut masse store steiner, sunkne røtter e.lign. I overbefolkede tjern så kan tiltakene speilvendes.

Kalking

Hvert år kalkes det rundt 50 vann i Oslomarka.

Søknad for aktuelle OFA-vann som ligger i Buskerud er allerede sendt til Fylkesmannen og de er: Åbortjern, Bjørnputten, Halstjern, Hundtjern (øvre), Merratjern, N.Tvetjern, S.Tvetjern, St.Oppkuven, Ø.Trilling, V.Trilling, Ristjern, Steffenstjern og Kusteintjern.

Søknadspapirene fra Fylkesmannen i Oslo er forsinket, men OFA kommer til å søke om milder til å kalke; Abortjern, Åbortjern (sør for Bjørnsjøen), Biritjern, Bleiktjern, N.Branntjern, S.Branntjern, Davidalsputten, Ekornputt, Endtjernet, Fiskelitetjern, Grastjern, Griseputten, Hakklokroktjern, Hauktjern, Holmetjern, V.Huketjern, Ø.Huketjern, St. Kalvetjern, Kløftetjern, Kopperhaugtjern, Kroktjern, Lauvtjern, Lomtjern, Lusevasan, Mariholtputten, St.Otertjern, Paddetjern, N.Puttjern, S.Puttjern, Sandungskroktjern, Skåruputten, Smalvatn (Nordm.), Smalvann (Østm.), Steinsjøen, N.Tretjern, Ø.Tretjern, S.Trollvann, L.Trollvann, Tømmerholtjern, Øvre Øyvann, Øyvatnet og Henrikstjern.

Vi regner med at alle godkjennes og blir kalket fra helikopter sensommer 2013. Man hører ofte at problemet med sur nedbør er på retur og at det er på tide å kutte ned på kalkingen, særlig fra de som bevilger midlene. I Oslomarka er derimot kalkingen fortsatt helt avgjørende for å kunne tilby et godt fisketilbud. Mange av disse myr- og skogstjerna som ligger i barskog og  hogstområder er temmelig sure, og det skal ikke mye ekstra til for å bikke over. De positive kalkingseffektene er så store for både fisk og næringsdyr at det heller burde vært kalket mange flere vann i Marka, enn å begynne å kutte ned. Det er viktig at det bevilges midler og satses på innlandsfiskeforvaltning også, og ikke kun på anadrom fisk.

En viktig lagsoppgave er å samle inn årlige vannprøver fra vannene som sendes inn til full laboriatorieanalyse, samt å ta egne pH-målinger gjennom året.  Vannprøvene viser at det er behov for å kalke. Noen steder har det faktisk blitt lavere pH, uten at vi helt skjønner hvorfor.

Fiskekort og regler

I fjor ble det opprettet noen få utvalgte tjern med størstemålbegrensning og hvor fiskekortet kun gir rett til tradisjonelt fluefiske. Disse vannene får foreløpig minimalt med supplering av ny settefisk. Her er poenget å ha litt stor og gammel ørret, som er temmelig ”dyr” i kosten. Det gir vannene en generellt lav fiskeproduksjon, men mange av dagens sportsfiskere vil helst ha stor fisk og praktiserer heller gjenutsetting. Dette ble tatt hensyn til i fiskereglene. Poenget er at ikke alle vannene skal kultiveres helt likt. Mest fiskeproduksjon får man som kjent med den tradisjonelle driften ved å høste knallhardt på de store individene som har stagnert i vekst (som bruker mye av energien på gyteprosesser), og å sette ut rikelig med ny ungfisk som har rask vekst.  Men det er ikke nødvendigvis det som sportsfiskerne ønsker seg. 

OFA minner om at sesongen på fiskekortene (fra 2012) varer helt frem til 31.03.13 som vanlig. Nye sesongfiskekort fra 01.04.13 sendes ut i post til tidligere kortkjøpere i god tid. Meld fra om ny adresse. Det har vært en del justeringer på fiskereglene de siste årene, så det blir neppe noen særlige endringer i år. Kanskje med unntak av at Fjellsjøen vurderes å åpnes for flytetring eventuelt båtfiske. Dette er et stort vann med delt fiskerett mellom flere grunneiere, og det ligger midt på grensen for OFAs fiskekortområde. Siden det er tillatt å fiske fra flytering i nordenden av Fjellsjøen, så blir det litt meningsløst å ha det strengere i vår del. Andre innspill tas imot med takk, og videreformidles til det aktuelle kultiveringslaget. Kanskje innspillene blir aktuelle ved en senere anledning, men kan ikke love noe her.

Kommentarer (0)Antall visninger (8203)

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.