Publisert den 27. mai 2013

Leptofiske i marka

Til glede og besvær

Spissgjelledøgnfluene (Leptophlebiidae), Leptophlebia marginata og vespertina (stor og liten myrdøgnflue) er de to "vanligste" døgnfluene du finner i Oslomarka. Kjennetegn for begge er at de har 3 haletråder, mørk brunlig kropp, lang litt mørk framvinge og liten bakvinge. De kan variere ganske mye i kroppsstørrelse så det er ikke lett å se forskjel på en liten marginata og en stor vespertina, men dette har ingen betydning for ditt praktiske fiske. Generellt sett klekker begge arter en gang i året, men det har forekommet 2 generasjons klekking av vespertina sent på høsten. 

Et par uker etter isgang setter marginata'en i gang sin klekking. Kroppen kan variere ganske mye i størrelse fra 6-12mm som dun (subimago), men imitasjon i str. 12-14 dekker det meste. marginatanymfer svømmer som regel inn til land for å klekke. Av den grunn fisker jeg sjelden eller aldri med klekkere. Den klekker ikke så ofte i stort antall, men ørreten nøler ikke med å plukke i seg en dun som ligger pent på vannet. Som med alt døgnflue fiske kan det lønne seg å fiske rundt grunner og øyer der døgnfluene klekker. Det kan også være lurt å se etter små viker og sivbelter. Vindretning avgjør ofte hvor marginata dun samler seg. Finner du disse områdene får du fort det enkleste fiske du noen gang har opplevd. Siden marginata'en sjelden klekker i voldsomt antall, blir heller ikke spinnerfallet noe særlig og snakke om. Skulle du finne en fin fisk på kvelden som beiter på noe du ikke vet hva er, kan alikevel marginata spent spinner være midt i blinken.

Noen uker etter at marginata'en er i gang, gjerne mot slutte av mai setter lillebror Leptophlebia vespertina i gang. Koppsstørrelsen varierer fra 6-9mm og en imitasjon i str. 16-18 er det som skal til. vespertina fiske kan til tider være veldig vanskelig. I mange vann klekker den i ekstreme mengder og ligger som et teppe på vannet. Mang en fisker har gått frustret hjem etter vakfest og blanketur når vespertina'en er i gang. Det er selvfølgelig ting du kan gjøre for å bedre odsen litt når den verste klekkingen er i gang. Er det helt ekstremt der du er og du ikke er i nærheten av å fange fisk kan det rett og slett være lurt å bytte sted. Når alt ser litt mørkt ut kan det også lønne seg å bytte til en nymfe som du "handtwister" rolig inn. Under tunge klekkinger er det ofte ørreten foretrekker nymfer framfor duns da det er et enklere/tryggere bytte. Dersom ingen ting virker og du ikke har lyst å gå hjem kan "unmatch the hatch" være løsningen. Ørreten er alltid på jakt etter et enkelt måltid og noe som feks. en maur, veps eller stankelben kan friste fisken midt i vespertina festen. La ikke dette skremme deg helt. vespertina fiske er som oftest ganske lett, men det kan bli for mye av det gode.

Vi fiskes
Kommentarer (0)Antall visninger (8527)

Forfatter: Jon-Erlend Koller Sundnes

Kategorier: Fluefiske, Fluefisketips, Forside - Banner

Nøkkelord:

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.