Publisert den 11. november 2011

Stamfiskeresultat Akerselva 2011

Klekkeriet for laks og sjøørret i Akerselva er nå fyllt opp med 100.000 rogn fra Sandvikselva. Yngelen skal settes ut i mai. Takk til alle som har bidratt



Oppgangen av gytefisk i Akerselva 2011 var som forventet svært begrenset. OFA hadde derfor på forhånd ordnet med en offentlig tillatelse for å kunne kjøpe inn suppleringsrogn fra Sandvikselven.

Til tross for 4 stamfiskerunder med el-apparat, håver og jagegarn som silte Akerselva for gytefisk i ca. 200 kveldsarbeidstimer i oktober, måtte 75% av rognen til OFA-klekkeriet kjøpes fra et overskudd i Sandvika (herfra kunne vi ha hentet mer rogn, dersom vi hadde hatt større FM tillatelse).

Stamfiskene i Akerselva gikk i 2 store gytemodningskar frem til de siste laksene ble strykeklare den 31.10. Fiskene strykes for rogn/melke inne i anleggsbilen, siden det er mest renslig. Deretter fraktes rogn/melke rett til OFA-klekkeriet på Oset, mens de utgytte stamfiskene kjøres i vanntanken ned til brygga på Bygdøy hvor de slippes ut i brakkvannet. Håndteringen i forbindelse med strykeprossessen gjør at de er ekstra utsatt for infeksjoner i skinnet. Dette kan raskt tappe de siste kreftene fra dem dersom de blir sturende for lenge i elva. De har uansett ikke noe mer å gjøre der, så håpet er at de har større overlevelse ved å slippes rett i sjøen. Bestanden er nå så liten at alt gjøres for å berge de siste restene. Noen flergangsgytere kommer forhåpenligvis tilbake neste sesong. Saltvann dreper soppen. Alle fiskene ble Floy-merket med en nummerert tag under ryggfinnen. Det står postadresse på; "OFA Sørkedalen 914, 0759 Oslo" og så et unikt 4-sifret nummer på hver Floy-tag slik; # "....". Send inn opplysninger om lengde og fangststed om du skulle få en slik. Stadige gjenfangster av merket fisk fra tidligere år viser at stamfiskene tåler håndteringen, frakten og den brå saltovergangen bra.

 

Årsaken til det dårlige resultatet i Akerselva er; Gytebestanden var allerede kritisk synkende før utslippet på grunn av mangel på gode gyte- og oppvekstområder (elva trenger 2 fisketrapper slik at fisken kommer seg forbi det mest forurensede området). Den lave egenproduksjonen var bakgrunnen for at det nye Oset-klekkeriet måtte bygges. Dessverre hadde ingen av de minst 135.000 ungfiskene som var sluppet ut herfra, rukket å bli gamle nok til å kunne vandre ut fra elva før klorutslippet i vinter. Situasjonen har derfor bare blitt enda verre.

Så godt som alle rekrutteringsfiskene av laks/sjøørret som svømte i elven under utslippet (1-3årige) er døde, uansett hvordan man vinkler presentasjonen av undersøkelsesdataene i media. Det samme gjelder tilnærmet alt av eldre innlandsfisk og stasjonær ørret som skal høre hjemme i dette systemet.

En undersøkelse i sommer klarte å påvise 4 (fire) av disse småfiskene fra klekkeriet (1-3 årige ørret) etter å ha el-fisket over samtlige av utsettingsstrekningene våre. For å illustrere situasjonen så er dette en slags "overlevelses/gjenfangst" etter giftutslippet på 0,003 % (villfisk ikke engang inkludert). Laksesmolt var det ikke mulig å finne noe sted i den over 9 km lange elven (det er 0,000 % gjenfangst). All denne fisken lå døde i hauger på bunnen i vinter. Folk flest er opptatt av fisken, og særlig villaksen som er et miljøkvalitetsstempel. Å presentere situasjonen i elven som noe positivt, burde derfor ha vært umulig.

 

Innsiget av gytefisk var forventet å bli lavere og lavere frem til disse nye fiskene (ref. bildet over) skulle returnere. Nå har 3 hele generasjoner med rekruttering av laks og sjøørret blitt utradert. Hver av disse generasjonene ville hatt en forventet levealder på 7-8 år. Dermed vil det også fremover bli en lang periode med elendig innsig, inkludert noen år med fullstendig tørke av lokal gytefisk. Det går ikke an å presentere dette som noe annet enn den desidert største miljøskandalen i Oslo i nyere tid.

Den første stamfiskerunden ved Nedre Foss 12.10.11, viste at kun 16 gytefisker hadde samlet seg ved vandringshinderet i løpet av hele sesongen. I en frisk elv så skulle det ha stått minst 100 gytefisker der på den tiden. Det var 3 lakserogner (hunner), 2 laksehakaer (hanner), 1 ubrukelig laksehaka, 9 små sjøørretrogner og 1 bitteliten sjøørrethaka.

3 av sjøørretene var for øvrig fra tidligere merket i Sandvikselven (naturlig spredning / les: vi kultiverer i praksis en felles Indre Oslofjordstamme). 5 av laksene var også klassisk Sandvikselvlaks, mens den ene dårlige var av Loneelv-stammen (stamme som ble innført da elven var død etter industrialiseringen). Siden den første runden alltid gir mest fisk, ble det raskt klart at vi trengte hjelp fra klekkeriet i Sandvikselven før det ble for sent der borte (gytingen der er tidligere ute siden den elven blir raskere nedkjølt, men vi rakk det akkurat). Samtlige av de neste rundene i Akerselva resulterte i færre og færre fisker. Vi gav oss 25.10., slik at det forhåpentligvis kommer noen sene fisker som sikrer at det blir litt naturlig gyting der nede.

Det ble lagt inn totalt 100.000 rogn. Fra Sandvika = 50.000 sjøørret /25.000 lakserogn. Fra Akerselva =10.000 sjøørret /15.000 lakserogn.

Til neste stamfiskesesong må man forvente at andelen Akerselvarogn blir lavere. Etter klorutslippet så haster det mer enn noen gang å få fisken tilbake. Suppleringsinnkjøp av rogn fra Sandvika må derfor fortsette frem til gytebestanden i Akerselva er stor nok. Innkjøp avhenger så klart av at det går opp et overskudd av gytefisk i Sandvikselven og av nødvendige offentlige tillatelser. Fiskekultivering må drives i et langsiktig perspektiv. Dette nye kullet her vil først kunne begynne å gi et svar høsten 2016, sannsynligvis merker man det ikke før i 2017.

Siden vi hittil ikke har lyktes i å få igjennom et fast miljøkrav til minstevannføringen, er stranding av ufôret yngel et kjempestort problem. Halvering av minstevannføringen om vinteren fra 1000 liter til 500 liter i minusgrader, slik vi har vært vitne til de siste 2 årene, kan ta livet av over halvparten av livet i elven i løpet av minutter. De grunne og beste gytepartiene tørrlegges også under 1000 l/sek, noe regulanten kan gjøre uten formelle søknader. Denne situasjonen regner vi med at vi ikke opplever for fremtiden. Den nedre vannføringen om vinteren må ikke gå under 1000 liter i sekundet.

I sommer ble det regulert ned fra 30.000 l/sek. til 1.500 l/sek. i løpet av for kort tidsrom til at det minste dyrelivet kunne unngå stranding. Det er sannsynlig at mesteparten av den nye yngelen, som hadde overlevd på tilnærmet ren fjærmyggkost siden OFA-utsettet i juni 2011, ble strandet. På grunn av at vi hele tiden opplever tilstander i elva som får negative konsekvenser for vårt fiskeutsett mener vi, som jobber med fisken i elva til daglig, at det er tilrådelig å fordoble yngelutsettet fra 100.000 til 200.000 f.o.m. innlegging av ny rogn høsten 2012. Dette tallet reguleres av Fylkesmannen. I tillegg til et slikt årlig utsett, må det bygges fisketrapp i både Nedre og Øvre Foss. Først da er det realistisk å kunne oppnå målet om å gjøre elva merkbart bedre enn den var, og å gi det positive løftet som den fortjener etter utslippet.

Nå har det blitt påvist litt årsyngel (0+) i elva som har overlevd som rogn i grusen under utslippet, og noen få yngel som kommer fra det lille juniutsettet (40.000 stk. ufôret 0+) helt øverst. Det er isolert sett positivt, men vi må ikke glemme at så godt som all den eldre fisken som svømte i elven under utslippet er borte. Det er et kjempehull i bestandene som vil forplante seg fremover i generasjonstiden til disse årsklassene. Sportsfiskerne kommer så klart til å merke tydelig at det mangler tusenvis av sjøørreter i Indre Oslofjord i mange år.

Utfordringene i en slik urban elv er er mange. Menneskeskapte nedvandringshindre ved Grønvoldsdammen og Nydalsdammen tar livet av større fisk som slipper seg nedover fra Maridalsvannet ved normal minstevannføring. Nedenfor Grønvoldsdemningen er det lagt ut en grov steinfylling som i praksis "siler" alt elvevannet før det renner videre og dermed fanges "større" fisk mellom steinene på veien ned. Vannet som renner over den høye Nydalsdemningen slås rett ned mot en stor klippestein som knuser mye fisk på vei ned. Dette bidrar til å holde økosystemet ute av balanse. Det finnes ikke eldre predatorfisk i elven enn årsklassen 0+ (dvs klekket i mai 2011). El-fiskeundersøkelsene viser at det nå har blomstret opp store "tepper" av den lille karpefisken ørekyte i et miljø omtrent uten fiender. Ørekytestimene beiter effektivt ned næringsdyrene som er i oppbyggingsfasen. Noe må derfor gjøres med de kunstige nedvandringshindrene nå. Om klorutradert stasjonær innlandsfisk, som var minst 10 år gamle, skal erstattes uten naturlig påfyll av voksen fisk ovenfra så tar dette tilsvarende lang tid.

Det er også verdt å merke seg at i år var det første sommer hvor rødlistede og andre store vanninsekter var fraværende langs elva. Den gule kongeøyenstikkeren (Norges største), de metalliske blåvingevannymfene som det var tett av i de øvre delene, samt de største og mest sjeldne steinflueartene i Norge er ikke lenger å se. De store klekkingene med kjempedøgnflua E.danica er også borte, faktisk ble det ikke observert en eneste voksen danica. Fra et fisker-, kultiverings- og miljøperspektiv så burde kanskje klorutslippsundersøkelsene fokusere mye mer på det som faktisk mangler, og som man ikke klarer å finne til tross for endevending av elven?

100.000 rogn på klekkeriet er en god start. Rognen ser frisk og fin ut, og den skal begynne å klekke etter 400 døgngrader. Om alt går som det skal, blir det nye småfisker i elven neste sommer. Disse vil bruke 3 år i elven før de vandrer ut i sjøen, og deretter være 2-3 år på sjøbeite før de vender tilbake for å gyte for første gang.

Kommentarer (0)Antall visninger (4697)

Forfatter: Magnus Nilsson

Kategorier: Akerselva

Nøkkelord:

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.