Publisert den 16. juli 2012

Våte dager

Man kan si hva man vil, men været er og blir en faktor en fisker ikke kommer utenom. Været denne sommeren er i så måte en real utfordring. 

Kalenderen viser at det nærmer seg høysommer med sol, blå himmel og kokvarme vann med ørret som gisper etter luft. Virkeligheten er en helt annen. Sommeren får aldri helt satt seg i år. Det er en dag eller to innimellom som minner om skikkelig sommer, men dagen etter er himmelen igjen grå og det regner, høljer, plasker og yrer ned i en salig blanding. Ulempen er at alt er klissvåt, og at det ikke er særlig fristende å fiske. Det er ikke slikt vær man ser for seg når man planlegger fisketurer vinteren igjennom. Da går det mer i drømmer om vak, sol, teltliv, kano, badebukse og engangsgrill. Badebuksa i år kan fremdeles få ligge igjen hjemme, og det er ikke særlig til grillvær heller.

Men alt er ikke bare negativt. For bortsett fra det våte aspektet, er det andre forhold som peker rett vei. En fordel med stadig skiftende vær er at vanna i marka opprettholder grei temperatur fiskemessig sett, en annen er at værskifter gir hyppige endringer i lufttrykket, som ofte er en faktor som utløser godt fiskebitt. Legg til en fin fisketemperatur rundt 15 grader og du har flere av de nødvendige ingrediensene for aktivitet og godt bitt.


Som nå i forrige uke da senior og undertegnede tok et par turer innom et lite knippe attraktive tjern. Det var regn, yr, dis, sol og overskyet om hverandre, men temperaturen var grei og fiskebittet enda greiere. Under de verste regnskyllene var bittet fraværende, men med stadige skifter var det rett som det var perioder med intensivt silkeføre. Ørreten vaket og gasset i seg forskjellige typer insekter og var konstant på utkikk etter godsaker. Og godsaker fikk den servert i form av mark, spinnere og små mikrowobblere som den begjærlig gapte over. 

Det var et sånt fiskebitt man fantaserer om der stort sett alt går rett vei. Oppskriften var enkel og trengtes ikke å hentes ut fra bestemors hemmelige kokebok, men gikk ut på å kaste på vak, og så satt den. Verre var det ikke. Ørretene vi fikk hadde spist seg godt opp i løpet av våren og forsommeren, og de var i supert hold med en kondisjonsfaktor på grensa til betegnelsen særdeles feit. Slike fisker oser kvalitet og ikke minst oser de av kraft og styrke der de nekter og bli med opp på land. 

På våre to turer var det nesten påfallende hvordan ørretene hadde samme handlingsmønster etter de ble kroket. Først var det durabelige utras nede i vannet, deretter var det hopp og sprett, etterfulgt av typiske krokodilleruller. Når de så nærmet seg land minnet de mer om lyr i sjøen der de tok rennefart inn mot myrkantene og durte rett inn i torva. Flere ganger satte de seg fast, og vi måtte lirke og dra for å få de løs. Et par ganger måtte teleskophåven brukes som brekkstang for å få vippet ørreten ut av den omsluttende og vakuumaktige gjørma. Men det er slikt som skaper spenning og gjør at man holdes på alerten der ingen ting kan tas for gitt. 
Langtidsvarselet fremover syder ikke akkurat over av varme høytrykk, så forhåpentligvis er det mulig å utsette det mindre bra høysommerfisket en uke eller to til, eller kanskje vi glatt hopper over den perioden i år og gyver rett løs på et godt høstfiske. Stekende sol, kokvarme vann og sunblock på en rødsviende nakke og rygg er uansett oppskrytte greier. Vi ses i marka.

Fiskehilsen
Stig Werner 

Kommentarer (0)Antall visninger (4105)

Forfatter: Stig Werner

Kategorier: Artikler

Nøkkelord:

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.