Ørret (og sjøørret)

Publisert den 3. juni 2012

Ørret (og sjøørret)

(Salmo trutta)

Ørreten finner du i så å si alle markavann og er den mest etterstrebede av våre arter. Ørreten er som regel avhengig av rennende vann for å gyte. Gode gytebekker er mangelvare i marka og mange av OFA vannene er derfor avhengig av suppleringer med settefisk for å opprettholde et attraktivt fiske. Fisk er vekselvarme dyr; størst aktivitet ved optimal temperatur. Ørretens optimal er 10-16 grader celsius. Innenfor dette intervallet går forbrenningen raskest og fisken søker oftest næring. For at en ørret skal bli rød i kjøttet må den spise krepsdyr som inneholder et viktig karotenoid (fargestoff). Krepsdyrene trives best i kalkrike vann. I myrtjern så er det ofte mindre av ulike krepsdyr, og fisken er ikke like rød i kjøttet.

 

I noen vann hvor det er en viss gjennomstrømning så kan ørret ha vellykket gyting i "stille vann". Det forder riktig grussubstrat og at gyteplassen ikke sedimenteres av partikler. Gruspartier ved kildevannstilsig, eller utenfor bekkeutløp er mulige plasser. Noen få steder i marka har ørret vellykket innsjøgyting, bla i Revlitjern, Strømsdammene og Gopletjern. Felles for disse vannene er at de ikke huser abbor. Abbor er en for effektiv predator på nyklekket yngel ute i innsjøen, og dersom ørretyngelen ikke får vokse opp litt i en bekk først, så blir de som regel spist opp.

 

Ørret hører opprinnelig hjemme i Europa og Lilleasia, men den er for lengst spredt til nesten alle verdensdeler. Til Norge kom den trolig opp fra sjøen etter siste istid. Mennesket hjalp den videre, forbi høye fosser og opp strie elver, slik at den også kunne kolonisere store deler av høyfjellene. Ifølge S. Indrelid har utsetting av ørret pågått i Norge siden eldre steinalder.

Navnet aure kommer av norrønt (aurriði) som betyr "den som rir på grusen", og det viser trolig til fiskens gyteadferd. Denne fisken var antagelig lettest å fange i bekkene sent på høsten. Humoristisk sett så kunne navnet i dag kanskje ha vært "grusrytter".

 

Merk: Det er ikke noe på norsk som heter brunørret/brunaure. Denne betegnelsen er importert rett fra USA hvor det finnes flere ulike ørretarter (f.eks. regnbueørret), så det virker bare ekstra forvirrende i Norge. I Norge heter det kun ørret eller aure. Ørret/aure som vandrer ut i saltvann kalles gjerne for sjøørret eller sjøaure.

 

Ørret tåler store temperatursvinginger bedre enn andre ørretarter. Den var derfor enkel å introdusere til nye steder. Britene introduserte arten i India (1863), Tasmania (1864), Australia, New Zealand (1867), og Sør-Afrika (1876). En amerikansk kultiveringsekspert ved New York Fish Commission bragte med seg befrukta ørretegg fra Tyskland til Caledonia klekkeriet i USA. Noe tidligere samme år bragte en annen kultiveringsekspert med seg befrukta ørretegg fra Tyskland til Northville klekkeriet i Michigan. Disse ble senere introdusert til Pere Marquette elva i det nordlige Michigan. Innen fem år var gått var befrukta ørretegg spredt til klekkerier over hele USA. Fisken ble introdusert til 45 stater, hvorav den trives og yngler i 34. Ørret ble også introdusert til Canada mot slutten av 1800-tallet.

Rate this article:
Ingen rating
Kommentarer (0)Antall visninger (8136)

Av: Dag Øivind Ingierd

Kategorier: Arter

Tags:

 

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.