Sørv

Publisert den 3. juni 2012

Sørv

(Scardinius erythrophthalmus)

En stor sørv er en svært vakker fisk. Sidene blir etterhvert helt gullfarget og finnene knallrøde. Små sørv er blankere og minner mye om mort, men de er litt mer høyrygget og underbitt.

Sørvens næring består hovedsakelig av vannplanter, samt vanninsekter, små krepsdyr og snegler. Underbittet gjør den til en ekspert å snappe næringsdyr under vannliljebladene.

 

Mange har prøvd å holde sørv i akvarier, men problemet er at de spiser og drar opp vannplantene.

Sørven gyter om våren i store ansamlinger på grunt vann. Vanlig størrelse varierer med den aktuelle vannforekomsten. Noen steder danner den tette bestander der fisk over 200-300 gram er sjeldne, mens den andre steder kan nå størrelser på godt over 1 kilo. En sørv på over 500 gram kan sies å være en ganske stor sørv. Norgesrekorden er på 1420 gram og ble tatt i 2011 i Skinnerflo i Råde.

 

Sørv gjør seg best i grunne og næringsrike hvitfisk innsjøer. Den er sterkt uønsket i ørretvann.

 

Sørven holder seg helst godt inne i vannliljebeltet og beveger seg nødig langt utenfor sivkantene. Om natten blir den litt mer dristig. Sørv fiskes gjerne med lange, tynne dupper og små kroker. Et typisk sørvnapp er når duppen dras sideveis bortover før den forsvinner herlig og saaakte under. En mort rapper som regel duppen rett ned og opp. Maiskorn er et godt agn til duppfiske. Den tar også mark og brød. Statisk bunnmeite med søkke, og flytende brødskorpe på kroken, er ofte taktikken for å lure de største. På natten kan en stor sørv også finne på å ta en kokt reke eller fiskebit under meite etter andre arter. Best fiske i varme perioder om sommeren, og da enten sent på kvelden eller tidlig morgen.

I noen tjern er det vanlig å få sørv på isen (på mormyskha). I andre tjern får man av en eller annen grunn omtrent aldri sørv på isen, til tross for minst like høy bestandstetthet. Årsakene til dette fenomenet er ukjent.

 

I OFA-land så er det en og annen ganske stor sørv i Bogstadvannet og i Dikemarkvannene, men også mye smått. Det finnes dessuten sørv i Sværsvann/Setertjern i Sørmarka, men der er de håpløst småvokste. 

Sørv fiskes etter gjenutsettingsprinsippet. Det er en fin fisk for lett duppmeite. Med myke stenger og tynn sene så gir en stor sørv god motstand. Små sørv brukes ofte som agn til gjedde.

Rate this article:
Ingen rating
Kommentarer (0)Antall visninger (6830)

Av: Dag Øivind Ingierd

Kategorier: Arter

Tags:

 

Vennligst logg inn eller registrer for å legge til kommentarer.